Russland trekker seg fra atomsamarbeid, men lover å rydde selv

Årsaken er sanksjonene som er innført på grunn av krigen i Ukraina.

Norge vil ikke lenger være med på spleiselaget for å rydde opp i kjernefysisk avfall i områdene tett opp mot grensa. Avfallet er en trussel mot miljøet i Barentshavet og den enorme torskestammen.

– Som en følge av at Norge har frosset finansiering av prosjekter i Nordvest-Russland, har Russland informert om at de vil sette samarbeidet i atomkommisjonen på pause, sier Per Strand, direktør i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet.

Han fikk beskjeden på dagens møte i den norsk-russiske kommisjonen for atomsikkerhet. Strand ledet den norske delegasjonen.

Russland: – Vi er i rute

Så langt har Norge bidratt med flere hundre millioner.

– Det er trist at Norge ikke lenger vil være med på å finansiere prosjektene, sier Oleg Krjukov, direktør i Rosatom og delegasjonsleder for Russland.

Han mener arbeidet med oppryddingen har vært vellykket så langt.

– Radioaktivt avfall er håndtert riktig, med bedre sikkerhet for miljøet som resultat.

Selv om Russland trekker seg, lover Rosatom-sjefen at de skal fortsette jobben med å rydde i den beryktede Andrejevabukta. Der er halvparten av atomavfallet nå fjernet i løpet av fem år, ifølge russerne.

– Vi vil ikke stoppe, men fjerningen av brukt brennstoff vil ta lengre tid. Det er ikke bra, verken for oss eller nabolandene, sier Krjukov.

I tillegg til avfallet på land er det flere sunkne atomubåter og reaktorer på havbunnen som har vakt bekymring. Der skjer det noe.

– Vi starter prosjektene med å løfte de dumpede og sunkne objektene, sier Krjukov.

Senere avfeier han NRKs spørsmål om Russland har råd til å fortsette ryddejobben de neste årene:

– Jeg tror ikke du har korrekt informasjon om den russiske økonomien. Hvis du hadde lyttet til begynnelsen til brifingen, hadde du hørt at vi kommer til å heve de russiske ubåtene.

Avtale om varsling

Både Oleg Krjukov og Per Strand understreker at varsling av eventuelle atomulykker er regulert i internasjonale avtaler. Det vil ikke bli rammet av at Russland legger samarbeidet i kommisjonen på is.

Strand sier landene er enige om å ha tett kontakt om beredskapen.

– Senest i forrige uke arrangerte Russland en varslingsøvelse overfor Norge, som vi deltok i, sier han.

Strand vil ikke vurdere om russerne er i stand til å fortsette jobben med å rydde atomavfall uten pengestøtte fra andre land – men:

– Russland har alltid finansiert mesteparten selv, sier han.

Frykter kollaps

Russland bygger i dag et rekordhøyt antall atomdrevne ubåter. Spørsmålet er hvordan de vil håndtere brensel i fremtiden.

Thomas Nilsen er redaktør i The Independent Barents Observer i Kirkenes og har fulgt Russland tett i flere tiår.

– Det store spørsmålet og uromomentet nå, her i grenseområdene mot Russland, er at vi er vitne til et Russland i en fullstendig økonomisk kollaps. Vi har grunn til å tro at Russland ikke vil prioritere sikkerhet og atomavfall i den situasjonen de er i nå, på samme måte som vi var vitne til på slutten av Sovjet-perioden.

Det ble fart i samarbeidet om atomsikkerhet da Sovjetunionen brøt sammen og det ble kjent at et hundretall atomubåter rustet i fjæra.

Norge bidro økonomisk til oppryddingen de første årene. Den tiden er nok forbi når Russland prioriterer nye ubåter og en uprovosert krig mot naboland, sier Nilsen.

Torsken i Barentshavet har enorm betydning for både Norge og Russland, men Nilsen tror ikke det er noen garanti for at Russland bruker penger på å hindre at atomavfall lekker ut.

– Dessverre har vi sett tidligere, og kanskje er vi vitne til det nå igjen, at russiske myndigheter ikke prioriterer miljøsikkerhet øverst.