Hopp til innhold

Bellona trekker seg ut av Russland: Bekymret for økt atomrisiko

Etter over 30 år i Russland trekker nå Miljøstiftelsen Bellona seg ut av landet.

Russland. Kolahalvøya, Andrejeva 20031015 Europas farligste søppelplass. Atomavfall lager.

Bellona har samarbeidet med Russland for å fjerne radioaktivt avfall i Andrejevabukta på Kolahalvøya. Nå trekker de seg ut.

Foto: Jan-Morten Bjørnbakk / SCANPIX

– Bellona finner det tragisk å avslutte vårt arbeid i Russland. Krigen gjør det umulig å fortsette, sier Bellona-stifter Frederic Hauge.

– Det innebærer altfor stor risiko for de som er involvert.

Et av prosjektene Bellona har vært med på er fjerning av atomavfall i den gamle marinebasen i Andrejevabukta på Kolahalvøya i Russland – kun 50 kilometer fra norskegrensa.

Hauge er bekymret for hva som vil skje der videre.

Man har fått løftet ut en del, i spesiallagde konteinere. Men det står fortsatt halvparten igjen, og det er farlige operasjoner å løfte og flytte på dette, sier han.

– Og det er det vanskeligste avfallet som står igjen.

Bellona-leder Frederic Hauge

Frederic Hauge i Bellona er bekymret for økt atomrisiko i Russland og Ukraina.

Foto: Ole Dalen

Søndag var han gjest i Helgemorgen der han uttrykte sin bekymring for situasjonen.

Les også: Norge kutter støtte til fjerning av atomavfall i Russland: – Hva som skjer der nå vet vi ikke

Bekymret for økt atomrisiko

Hauge mener det er uheldig at det internasjonale samfunnet ikke har oversikt over hva som skjer i Russland, og frykter at Russland prioriterer å bruke penger på krig foran atomsikkerhet.

– Den nåværende situasjonen gir økt atomrisiko fra Russland og det er grunn til at dette vil forverre seg i tiden som kommer.

Han er også bekymret for atomsikkerheten i Ukraina, etter eksplosjoner ved atomkraftverk.

– Bellona anser dette å være krigsforbrytelser og er dypt bekymret for konsekvensene. Tsjernobyl må sikres videre, alle planlagte internasjonale tiltak har stoppet opp. Zaporizjzja er utsatt for en enorm belastning, og dette gjelder flere andre kraftverk som er under beskytning, sier Hauge.

Bellona vil fortsatt jobbe med russiske miljøutfordringer, men må nå finne nye måter å jobbe på.

–  Bellona vil søke å opprettholde og oppdatere vår dokumentasjon om miljøforhold i Russland, sier Hauge.

De har derfor etablert et nytt kontor i Vilnius i Litauen. Der skal Bellonas eksperter fortsette sitt arbeid etter å ha forlatt Russland.

– Vi har vært opptatt av å beholde vår kompetanse og vil benytte den for å bistå Ukraina, sier Hauge.

Les også: Nå starter oppryddingen av verdens verste atomavfallsplass

Andrejevbukta
Andrejevbukta

Stoler ikke på Russland

Tarjei Jensen Bech er fylkesordfører i Troms og Finnmark. Han er bekymret for hvilke konsekvenser dette kan få.

Det er veldig foruroligende. Samtidig så må vi også huske på at det er også i Russland sin interesse å sørge for at avfallet ikke fører til skade, sier han.

– Stoler du på at russerne håndtere dette slik de skal?

– Nei, det kan jeg ikke si at jeg gjør. Men jeg tenker at det er viktig at vi belyser dette slik at man fra norsk side følger det opp på de måtene det kan la seg gjøre i den krevende geopolitiske situasjonen vi står i, sier fylkesordføreren.

Bech sier at fylkeskommunen heller ikke har noe kontakt med sine kolleger i Murmansk, og er bekymret for at eventuelle atomutslipp kan ramme befolkningen i Nord-Norge.

Tarjei Jensen Bech

Fylkesordfører i Troms og Finnmark er bekymret for hvilke konsekvenser dette kan få for befolkningen i nord.

Foto: Allan Klo / NRK

– Det vil fortsatt være store utfordringer

Per Strand er direktør i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA). Han er også bekymret over situasjonen.

– Vi bruker de virkemidlene vi har, men vi er i en helt annen situasjon nå, sier han.

Strand trekker frem at de fortsatt har litt kontakt med russiske myndigheter. Men det er i all hovedsak gjennom en bilateral avtale om varsling og informasjonsutveksling ved større endringer.

– Den har vi også testet at fungerer også etter at krigen brøt ut, sier han.

Men har er klar på at det er uheldig at man ikke lengre kan være fysisk til stede i Russland.

Det gjør at vi kommer til å få mindre informasjon og vi kommer også til å ha nesten helt fraværende kontakt på det bilaterale nivået, sier Strand.

Han trekker frem at det har gjort mye viktig arbeid de siste 25 årene i samarbeid med Russland og andre internasjonale aktører, men at det fortsatt er mye som gjenstår når det kommer til fjerning av radioaktivt avfall.

– Det vil fortsatt være store utfordringer og vi må prøve å følge det så godt vi kan på andre måter, sier Strand.

Per Strand

Direktøren i DSA sier de prioriterer å overvåke og følge med på de områdene de har mulighet til.

Foto: Christian Kråkenes / NRK