Vil ha skuddpremie på jerv: – Mye større bestand enn ønskelig

– Lisensjakten har ikke fungert og dermed må SNO hele tiden trå til med helikopterjakt. Hvert år er det usikkert om de overskytende jervene blir tatt ut. Etter min mening bør det bli skuddpremie, sier Per John Anti.

Anti leder reinbeitedistrikt 14A, og mener man må stimulere til økt jaktlyst fordi den ofte er resultatløs.

Men forslaget møter motstand fra myndighetene, skuddpremie er ikke lov på de totalfredede dyreartene ulv, jerv og bjørn.

Ikke mulig med skuddpremie

– Forslag om skuddpremie bryter med regelverket omkring jakta på rovdyrene i Norge, sier Terje Bø i Miljødirektoratet.

Før var det derimot vanlig med skuddpremie. Den statlige skuddpremieordningen begynte i 1845 og varte frem mot 1970.

– Men adgangen til å ha skuddpremie er avgrenset til de artene vi har ordinær jakt på, sier Bø.

Lisensfelling som man driver på de fredede dyreartene er en spesialordning som benyttes når dyrene gjør stor skade.

– Det er hensynet til sauedrift og tamreinhold som gjør at vi har en slik spesialordning, sier Bø.

• Les også: Mislykkes i å redusere jervebestanden

Dårlig statistikk i Finnmark

Det finnes tre tiltak myndighetene bruker når rovdyrbestanden skal reguleres: lisensfelling som utføres av vanlige jegere, skadefelling som benyttes når dyrene gjør skade på tamdyr, og hiuttak.

Normalt er det lisensfellingen som skal brukes.

– Finnmark har hatt en relativt dårlig statistikk på det, sier Bø.

Det er noe av årsaken til at det nå er seks, og ikke tre ynglinger som er måltallet til forvaltningen. Men Bø mener ikke bestanden er ute av kontroll selv om det i år ble tatt ut bare ett av tre hi som var planlagt avlivet.

– Bestanden vokser ganske sakte, sier Bø.

Minimum 54 jerv innom Finnmark

Likevel kan seniorforsker i Norsk institutt for naturforskning, Øystein Flagstad, ut ifra innsamlet DNA-materiale sist vinter, dokumentere

at det har vært svært mange jerv i Finnmark.

– Det sies at det er minimum 54 ulike individer som har vært innom fylket i løpet av vinteren.

– I tillegg til de revirhevdende voksne jervene plukker vi opp jerver som ble født i Finnmark i fjor og som fortsatt befinner seg i fylket. Det samme gjelder for ungjerver født andre steder som Troms eller Nord-Sverige som vandrer inn i området sent på vinteren, sier Flagstad.

• Les også: – Jeg trodde først det var en bjørnunge