Vil skremme investorer bort fra omstridt gruveprosjekt

Natur og Ungdom har ikke gitt opp kampen for å stanse gruveprosjektet i Repparfjord. Nå vil de stikke kjepper i hjulene til potensielle investorer.

Natur og Ungdom demonstrerer mot utslipp i Repparfjord

Miljøorganisasjonen Natur og Ungdom har flere ganger demonstrert mot utslipp i Repparfjord. Ifølge lederen har 4500 personer sagt seg villig til å aksjonere sivilt ulydig.

Foto: NRK

– Det er mulig å påvirke finansieringsselskaper og banker hvis man får frem hvor store protester og miljøkonsekvenser et slikt prosjekt kan ha, sier Gaute Eiterjord.

Lederen av Natur og Ungdom jobber fortsatt aktivt med å stanse det omdiskuterte gruveprosjektet i Repparfjord i Finnmark.

Nussir ASA har tillatelse til å starte opp gruvedrift, men finansieringen av prosjektet er ikke i mål.

– Jeg har tro på at dette prosjektet ikke kommer til å starte opp i 2020 heller. Nussir har snakket om dette i mange år, men de har ikke pengene på plass, sier Eiterjord.

Gaute Eiterjord, Natur og Ungdom

Gaute Eiterjord vil stanse den planlagte gruvedriften i Repparfjord: – Dette er et av de verste forurensningsprosjektene i Norge, mener lederen i Natur og Ungdom.

Foto: Ole Dalen / NRK

– Relativt naivt

Miljøorganisasjoner er bekymret for gruveslammet som skal dumpes i den nasjonale laksefjorden Repparfjorden.

Klagen på regjeringens vedtak om driftskonsesjon ble imidlertid forkastet i november.

Tidligere ordfører i Kvalsund, Terje Wikstrøm, var blant dem som feiret vedtaket med bløtkake på rådhuset. Nå er han varaordfører i nye Hammerfest kommune og har tro på at finansieringen går i boks.

Han håper å se ringvirkninger i form av nye arbeidsplasser allerede i år.

– Jeg synes det er relativt naivt å tro at man skal klare å forhindre finansmiljøene fra å investere. Men vi får se, sier Wikstrøm.

Terje Wikstrøm med bløtkake på rådhuset

Varaordfører i Hammerfest, Terje Wikstrøm, håper kommunen får dra nytte av gruveprosjektet i 2020. – Ethvert samfunn trenger arbeidsplasser.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

NU-leder Eiterjord viser til investeringsselskapet Citi, som i 2018 uttalte at de ikke lenger vil finansiere gruveprosjekter som dumper avfall i sjøen.

– Det skal vi jobbe med å få flere til å gjøre.

NRK har spurt hva Øystein Rushfeldt synes om Natur og Ungdoms strategi mot internasjonale investorer, men Nussir-direktøren ønsker ikke å kommentere saken.

Av hensyn til aksjonærene vil han heller ikke si noe om status for jobben med å finansiere gruvedriften i mediene.

Riehpevuotne

Her skal den planlagte Nussir-gruven starte opp.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Forberedt på aksjon

Sametinget har også vist sterk motstand mot gruveprosjektet. De mener det ikke tas nok hensyn til reindrift, fiske og miljø.

I desember bekreftet lederen av et av reinbeitedistriktene at de kom til å ta ut søksmål mot staten. Sametingspresident Aili Keskitalo tok også et kraftig oppgjør med gruvetillatelsen under sin nyttårstale.

Eiterjord håper søksmålet vil forsinke prosjektet. Hvis ikke det når frem, eller arbeidet med å påvirke finansieringsselskapene mislykkes, ser han fysisk aksjon som eneste utvei.

– Vi har 4500 mennesker som har sagt seg villig til å aksjonere sivilt ulydig. Da kan vi holde på en stund, men vi vil først og fremst jobbe for å stanse investorene fra å investere penger i selskapet.

Nils M. Utsi i Fiettar

Fiettar-reinbeitedistrikt har klaget på gruvetillatelsen som staten har gitt Nussir, fordi det vil ha negativ påvirkning for reindriften. Inngrepet er så alvorlig at reinens adferd vil forandre seg, mener lederen i Fiettar, Nils Mikkelsen Utsi.

Foto: Johan Ánte Utsi / NRK

Tror på ny «Alta-sak»

På spørsmål fra NRK kan ikke Eiterjord nevne et konkret eksempel der sivil ulydighet har klart å stanse et vedtatt prosjekt. Han mener aksjonsformen likevel var en viktig faktor da det ble bestemt å ikke bygge gasskraftverk i Øygarden.

– Av og til har prosjektene kommet så langt at du ikke får stanset det ved å aksjonere. Det så man ved utbyggingen av Alta-Kautokeinovassdraget. Men selv om elva ble bygd ut fikk man blant annet sterkere vassdragsvern i Norge.

– Vi er klare til å gjøre det utrolig vanskelig å starte den gruva, sier Eiterjord.

Demonstrasjon mot utbyggingen av Alta-Kautokeino-vassdraget

800 demonstranter ble fjernet av politiet fra nullpunktet i Stilla under demonstrasjonen i 1981. Eiterjord tror gruveprosjektet i Repparfjord kan bli en liknende sak.

Foto: Nyhetsspiller / Scanpix