Krabbeeksportør: – Mangel på samarbeid er det som gjør Finnmark svak

Kongekrabbe heises ombord i et av de mange fiskefartøyene som etter hvert er blitt omgjort til et levendelager av en av verdens mest ettertraktede råvarer.

I Asia skriker sultne matkjennere etter innholdet i de saftige krabbeklørne, som det blir stadig flere av i Finnmark. På to år har antall kongekrabbemottak steget fra 13 til 17 i Finnmark, og de få eksportørene i fylket får ikke nok.

Vil ha krabbekonferanse

Men det å sende kongekrabbe den lange veien fra landets nordligste fylke og rundt halve jordkloden er ikke noe for pyser.

Og så langt har samarbeid mellom aktørene ikke vært endel av vokabularet. Det ønsker Porsanger kommune å gjøre noe med.

– Det er slik i fylket vårt at vi har mange dyktige mennesker. Men det er ikke så mange store aktører, sier Knut Roger Hanseen, ordfører i Porsanger kommune.

Gode kai- og lufthavnforhold

Kommunen har kanskje et av de sterkeste kortene i Finnmark, en lufthavn som kan takle de fleste flytyper.

Denne uka møtte han fiskeriminister Elisabeth Aspaker, som ba Hanssen ta initiativet til en konferanse som kan samle kongekrabbenæringen og transportørene.

Med gode kaiforhold, ligger kommunen perfekt plassert med tanke på både landbaserte og sjøbaserte næringer.

– Du kan gå inn med fabrikkskip, laste varene over på modulvogntog og etter en time er du i EU. Du kan bruke vogntog å få varene til en lufthavn i løpet av et kvarter. Det er heller ingen fjelloverganger som fyker igjen vinterstid når du frakter ut varer fra Lakselv og Porsanger.

Bygger hotell for krabben

– Vi holder på å bygge opp et mottak og et såkalt krabbehotell, der vi ønsker å ta imot krabbe, før vi sender den ut i verden, sier Svein Lyder, daglig leder i Lyder Fisk, i den lille bygda Veidnesklubben i Lebesby kommune.

Stedet ligger knappe to timers kjøring fra Lakselv. I sommer har havneområdet blitt mudret, noe som åpner for både flere og større fartøy inn til bygda. Dette betyr mer aktivitet på et sted der det for bare få år siden var stillstand.

Lyder ønsker å ta steget fra å være en kjøper av kongekrabbe til å bli både kjøper og eksportør. Han har stor tro på at en konferanse kan samle aktørene.

– Skal man få eksport av kongekrabbe fra Norge til å bli vellykket så bør vi gå fra å være konkurrenter til å bli samarbeidspartnere. Det er mye å vinne på å samarbeide og lære oss knepene – blant annet få ned dødeligheten på transporten. Det er stor økonomisk risiko i denne næringen og du skal ikke gjøre mange feil før du er konkurs, sier Lyder.

Økonomisk risikabelt

Lyder mener at krabbenæringen er inne i en kritisk fase der man må trå forsiktig for ikke å ødelegge en næring i vekst.

– Du har et fly som skal gå – og det tar et visst antall kilo med seg. Du sender ikke mange slike halvtomme fly før et slikt prosjekt er mislykket. Da må vi ha et godt samspill mellom aktørene som har krabbe på lager for å til enhver tid få sendt avgårde fulle fly. Derfor har vi alt å vinne på å være partnere og ikke se på hverandre som konkurrenter, sier Lyder.

– Mangel på samarbeid gjør Finnmark svak

I Finnmark er det i dag seks eksportører av kongekrabbe. I Repvåg, sør for Honningsvåg, finner vi North Cape King Crab.

Daglig leder Håkon Karlsen er en av flere som medgir at finnmarkinger ikke alltid har så lett for å samarbeide om de enorme verdiene som befinner seg rett utenfor stuedøra.

– Hvorfor er det så vanskelig for dere å søke sammen?

– Det er vel det som opp gjennom generasjoner har gjort Finnmark svakere enn andre steder; mangelen på samarbeid. Vi har forsøkt i alle ledd lenge, men så er det slik at dette handler om barrierer hos mange, og konkurranseånden tar til slutt over.

– Hvorfor er det slik?

– Det er små forhold. Det er ikke alle unt å se at ting går bra for andre. Da begynner man å stikke kjepper i hjulene, sier Karlsen.