Frykter fiskerettigheter skal leies ut på Airbnb

Folk i Tana må se på at finske hytteeiere og turister fisker laksen de mener tilhører dem. Situasjonen skyldes dårlig forhandlingsjobb fra regjeringen, ifølge kritikerne.

Elvebåt på Tanaelva

Lakseressursene i Tanavassdraget har historisk vært grunnen til at folk har bosatt seg i området.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

– Det kan ikke være sånn at man kan leie hytte med særskilte rettigheter på kjøpet via Airbnb, sier Tanaordfører Frank Martin Ingilæ.

For to år siden inngikk Norge og Finland en avtale for bygge opp laksebestanden i en av verdens viktigste passasjer for atlantisk laks.

Men reglene for laksefisket i Tana kan ha blitt laget på feil grunnlag.

Derfor skal saken igjen tas opp i Stortinget på torsdag. I forkant har det kommet flere krav om å «si opp» den norsk-finske avtalen.

– Kommunen støtter disse kravene, og man ønsker reforhandling på finsk side også, sier Tanas ordfører Frank Martin Ingilæ.

Men hvordan endte en avtale «alle» ønsket med å bli så upopulær?

Frank Martin Ingilæ ved Iešjohkas elvebredd med elvebåt i bakgrunnen

Frank Martin Ingilæ er ordfører i Tana.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Omstridt avtale

Gjennom Tana-avtalen har Finland forpliktet seg til å kun selge 11.000 døgnkort. Før avtalen var det 33.000. Det er lagt opp til at om lag to tredjedeler av lakseressursene skal gå til Norge.

Likevel er lokale myndigheter, vassdragets forvaltere og Sametinget unisont kritiske til avtalen.

Folk i Tana har nemlig gjennom flere generasjoner opparbeidet seg unike rettigheter.

Men nå føler de at finlenderne har klart å få noen urettferdige nye rettigheter.

Da Norge og Finland signerte avtalen for Tanaelva, kan de nemlig ha skapt en ny gruppe rettighetshavere – finske hytteeiere.

Disse kan tilsynelatende videreselge sine fiskekort, noe som er forbudt i Norge.

Beaska Niillas på vei til Čearretsuolu

Laksefiske er kultur og tradisjon i Tanadalen.

Foto: Ksenia Novikova / NRK

Dette kom som en overraskelse på lokale som hadde vært med i de innledende forhandlingene med Finland.

– Vi kjente ikke igjen avtalen som til slutt ble presentert som ferdig. Regjeringen rotet det til mot slutten av arbeidet og begikk en tabbe, sier sametingspresident Aili Keskitalo.

Nå stiller også Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité spørsmål rundt Tana-avtalen. Sist uke vedtok de å kreve at saken tas opp på nytt for å få klarhet i hvilke rettigheter finske hytteeiere faktisk hadde før avtalen.

Pressebilde av Aili Keskitalo

Sametinget og Aili Keskitalo kritiserer prosessen mot Tana-avtalen. Fisken er grunnlaget for den elvesamiske kulturen i Tanadalen, men det blir stadig vanskeligere å opprettholde det tradisjonsrike fisket.

Foto: Sametinget

Airbnb

Folk i Tana frykter at lure hytteeiere i Finland nå skal kunne tjene penger på å selge sine fiskerettigheter gjennom å leie ut hyttene sine på Airbnb.

Finske fastboende er like forarget som deres norske naboer. De vil heller ikke miste rettigheter til fordel for hytteeierne.

Mange håper kritikken fra kontrollkomiteen kan bidra til at Tana-avtalen i sin nåværende form skrotes for å forhandles på nytt. Men kontrollkomiteen har en overvekt av opposisjonspolitikere.

Laksefiske Tana

Det er anslått at det finnes mer enn 30 enkeltbestander av laks i Tanaelva, men mange av dem hører egentlig til i vassdragets mange sideelver.

Foto: Ksenia Novikova / NRK

Rettigheter til leie

Da Tana-avtalen ble signert forsvarte daværende klima- og miljøminister Vidar Helgesen den med å si at «det ikke er noe nytt at ikke-fastboende grunneiere har fiskerettigheter i elva, men det nye er at den eksisterende rettigheten på finsk side nå blir regulert».

I ettertid har det blitt klart at den finske rettstilstanden har vært prøvd for finsk domstol før den norsk-finske avtalen trådte i kraft.

Der fikk de finske hytteeierne ikke medhold i sine krav om rettigheter til fiske i Tana. Deres anke til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) ble også avvist.

– Det var altså Norge som offisielt ga finske turister særskilte rettigheter, sier ordføreren i Tana.

Ellos Deatnu skilt

Folk i Tana har på flere måter vist sin misnøye, blant annet med skilt hvor det står at kun lokale slekter har lov til fiske.

Foto: Ksenia Novikova / NRK

Kartlegger situasjonen

Klima- og miljødepartementet er i bunn og grunn fornøyd med avtalen de har fått Finland til å signere. Det finske turistfisket har per desember 2018 blitt redusert med to tredjedeler i forhold til 2015.

Statssekretær Atle Hamar påpeker at avtalen blir justert, selv om den ikke skrotes.

– Det er for eksempel igjen lov å drive tradisjonelt garnfiske i enkelte strykpartier i vassdraget, sier Hamar til NRK.

Departementet er for tiden i gang med å kartlegge hva som er den faktiske situasjonen på finsk side med tanke på videresalg av fiskekort.

– Det er rettet flere forespørsler til finske myndigheter om saken. Vi er svært opptatt av at finsk praksis er i tråd med de forutsetningene som ble lagt til grunn Tana-avtalen, sier Hamar.

Men å si opp avtalen med Finland er uansett ikke aktuelt, konstaterer Klima- og miljødepartementet.