Hopp til innhold

Forsker: For tidlig å kreve lukkede oppdrettsanlegg

Stadig flere lokalpolitikere stiller krav om null rømming og null utslipp for å godta mer lakseoppdrett. Men teknologien er ikke kommet langt nok til at det er mulig, sier forsker.

Lukket oppdrettsanlegg i Skånevik

UTPRØVING: Dette lukkede oppdrettsanlegget ble sjøsatt utenfor Skånevik i Sunnhordland i 2013. Fortsatt har ikke bransjen kommet fram til løsninger de synes er gode nok og billige nok.

Foto: Arne Gunnar Olsen / NRK

CO₂ i atmosfæren
424,6 ppm
1,5-gradersmålet
+1,12 °C
Les mer  om klima

Rømt laks, forurensning og oppblomstring av lakselus har gjort oppdrettsnæringa uglesett. Flere kommuner har krevd at laksenæringa heretter etablerer lukkede anlegg.

Men seniorforsker Åsa Maria Espmark i Nofima mener det ikke vil være mulig – ennå.

Åsa Espmark, seniorforsker på Nofima

Åsa Maria Espmark

Foto: Anne Mari Flatset

– Norske myndigheter har mål om å øke lakseproduksjonen betraktelig, og den veksten kan ikke bare skje i lukkede eller delvis lukkede anlegg. Til det er det for kostbart og komplisert, sier Espmark.

Strenge krav

I fjor gikk Tromsø foran og sa nei til oppdrett i åpne merder. Flere kommuner har kommet etter.

Oppdrettsplanene til selskapet Vardiar, med fotballspiller Morten Gamst Pedersen på eiersiden, møtte først motbør i Vardø. Da så selskapet så til nabokommunen Vadsø. Men der vil kommunestyrerepresentant Farid Shariati i Miljøpartiet De Grønne være like streng.

Han vil hindre at oppdrett ødelegger for villaksen, yrkesfiskerne og turistnæringa, og stiller tre krav: Null utslipp, null rømminger og null ressurser på avveie.

MDG har trolig flertallet i det nye kommunestyret med seg.

Bjørnetjeneste

Generalsekretær Maren Esmark i Naturvernforbundet mener det framsynt å stille krav til oppdrettsnæringa.

– I dag går alt av avføring og lusemidler rett i fjorden. I tillegg kommer problemet med mikroplast. Det er fortidas måte å drive på. Vi mener lukkede merder er eneste fornuftige teknologi.

Maren Esmark

Maren Esmark i Naturvernforbundet

Foto: Eirik Haukenes / NRK

Esmark er klar over at teknologien ikke er hyllevare ennå, men mener det er snakk om høna og egget:

– Hvis ikke man skaper etterspørselen, kommer vi heller ikke videre. Vi trenger absolutt kommuner som stiller krav, sier Esmark.

– De som sier dette blir for dyrt og vanskelig, gjør næringa en bjørnetjeneste. Jeg tror ikke det er mange år til det kommer krav fra Stortinget om lukkede anlegg.

Krever fortsatt nasjonale regler

At kommunen stiller særkrav er derimot svært problematisk for oppdretternes organisasjon, Sjømat Norge.

– Vi må regulere dette på nasjonalt nivå, sier kommunikasjonssjef Øyvind Haram.

– Men kommunene har ulike strømforhold og havdyp, og kanskje lakseelver å ta hensyn til. Da er det vel rimelig at lokalpolitikerne sier hva de kan akseptere?

– Det skal de få lov til å gjøre. Men det er ingen andre næringer som har særskilte teknologiske krav til den enkelte aktøren, sier Haram.

Han vil at Havforskningsinstituttet og nasjonale organer har eksperter som bør ta stilling til hvordan oppdrett kan drives på ulike steder.

Litt på land, men ikke alt

Haram viser til at laksesmolten etter hvert har fått tilbringe lengre tid i lukkede anlegg på land – før den slippes i sjøen. Det har gjort fisken mer motstandsdyktig, sier han.

Men han har ingen tro på landbasert oppdrett av slakteklar fisk.

– Vi vet at industri og bygging i strandsonen er ikke alltid er like populært. I tillegg krever det enormt med energi. Det er gjort beregninger som viser at hvis du hadde flyttet all havbruk på land, måtte du ha to til tre Alta-vassdrag i ny energi for å få god sirkulasjon i vannet.

– Hvis det skal være krav om at alt skal være lukket, er det mange aktører som spør: Hvorfor skal vi ikke da produsere laksen der den skal selges, i Kina eller USA. Der er det allerede etablert løsninger.

Dyrt og uferdig

Seniorforsker Åsa Maria Espmark sier at det finnes landbasert oppdrett i dag.

– Men teknologien har kommet for kort til at det blir stort. De som vil ha all lakseproduksjon på land, er nok ikke klar over hva det vil kreve av landareal og økonomi.

Derimot foregår det forsøk med flere typer delvis lukkede anlegg i havet. De kan for eksempel samle opp avføring og rester av fiskefôr, og fisken er skilt fra lakselus med tette vegger.

– Vi jobber med fire–fem ulike løsninger som har kommet langt. De er fortsatt prototyper.
Men det produseres fisk i dem, og det går veldig bra.

Ved å behandle vannet med for eksempel ultrafiolett lys kan man trolig lykkes med å fjerne det meste av smittestoffer, sier Espmark.

Lakselus

Nye typer oppdrettsmerder kan avverge angrep fra lakselus, men løsningene er fortsatt for dyre til at de er tatt i bruk i stor skala.

Foto: NRK

En type merder som senkes ned i havet har vist seg å være effektive mot lakselus. Lusa svømmer nemlig i det øverste vannsjiktet, og kan ikke angripe laksen hvis den står dypt.

– Laksen må ha tilgang på luft en gang iblant for å etterfylle svømmeblære. Man må enten heve merden en gang iblant eller ha en søyle der fisken kan svømme opp og ned som den vil.

– Det er dyrt, det er den faktoren som begrenser utviklingen aller mest. Men det er stor vilje fra næringa til å få produksjonen bærekraftig og dermed også lønnsom.

– Noen kommuner krever null utslipp og null rømminger. Er det realistisk med teknologien som kan skaffes i dag?

– Jeg vil si det er for tidlig. Det er for dyrt til å kreve at alle oppdrettere kan gå over til lukket teknologi. Den er heller ikke nok utprøvd på laksen. Det må ikke tas i bruk før vi er sikre på at det er bra for fisken som skal gå i systemet, sier forskeren

Overdrevet skitt-problem

Bruken av lusemidler i lakseoppdrett har gått ned de siste årene, og Øyvind Haram viser til at man har tatt i bruk laser for å «skyte vekk» lakselus.

Haram vedgår at næringa må skjerpe innsatsen mot rømming, men mener at problemet med avføring er overdrevet og misforstått.

– De fremste forskerne i verden sier at det i hovedsak ikke er et problem med fiskeskiten fra havbruksanleggene. Hva med torsken, når den kommer inn og skiter i Lofoten? Punktbelastningen er enorm, men naturen har unike egenskaper til å spre det organiske materialet utover.

– Flere lokaliteter Øst-Finnmark er lagt brakk fordi det ikke lenger er bunnfauna under anleggene. Viser ikke det at overgjødsling er et problem?

– I godt over 90 prosent av oppdrettsanleggene kategoriseres det som gode forhold. Hvis du ser at det ikke går an å drive havbruk fordi det ikke er god nok gjennomstrømming, må du finne en annen lokalitet. Der stiller forvaltningen ganske strenge krav, sier Haram.