– Det er litt status, selv om det var mer status før da det ikke var så populært. Det koster jo litt mye, men jeg synes det er greit, sier Marco De Jong.
Han er elev ved Alta videregående skole, og en av flere hundre som kjører rundt på en UTV - en firhjuling med tak. Han har selv bidratt med konfirmasjonspengene for å kjøpe den, men mesteparten har foreldrene stått for.
Prislappen på en slik doning er mellom 100.000 og 200.000 kroner.
– Jeg syns det er fint om man klarer å betale litt selv, men jeg syns ikke det er ille at foreldrene er med og betaler.
Slipper å bli kjørt rundt
16-åringen skryter av det nye kjøretøyet sitt.
– Jeg trengte et transportmiddel jeg kan kjøre selv, så mamma og pappa ikke trenger å kjøre meg overalt. I tillegg er det praktisk. Jeg kan høre på musikk mens jeg kjører, har varmeanlegg og varme i setene. Det er veldig greit på vinteren, sier De Jong.
Ved en annen UTV på parkeringsplassen står Eirill Nyvoll Olsen. Også hun fikk hjelp av foreldrene.
– Jeg ville egentlig ha moped, men så ble det UTV. Den sto i hagen da jeg kom hjem fra sydentur, sier Olsen.
– Hva synes du om at foreldre betaler?
– Jeg syns det er bra, slik at vi kan kjøre dit vi vil selv.
Tjener penger selv
Selv om mange får hjelp hjemmefra, gjør ikke alle det. Da Eline Isaksen var 16 ønsket hun seg UTV, men hadde ikke nok penger. Da falt valget på en moped. Ikke like stabil på veien, men langt rimeligere.
Nå har 18-åringen brukt hele sommeren på å tjene penger til en rimelig bil.
– Det er overraskende at så mange har foreldre som investerer så mye penger i kjøretøy til ungdommene. Men det kan jo hende de har en avtale om å betale tilbake, sier Isaksen.
Sikkerhet og frihet
Største forhandler av UTV i fylket er Finnmark motorsenter. Salgssjef Sven Ole Heitmann er ikke i tvil om at det har vært et økende salg siden den første UTV-en kom inn døra i 2012.
– Det er stort sett foreldre som kommer og kjøper til sine håpefulle. De vil gjerne spare seg selv for egen kjøring. Men det handler også om sikkerhet, sier han.
– Den er stabil på veien. I tillegg kan man kjøre året rundt, selv om vi har en lang og kald vinter.
Heitmann tror kjøretøyet er særlig attraktivt her i Alta fordi det er lange avstander mellom skole, hjem og trening. Og da kommer prislappen litt i bakgrunnen, tror han.
– I tillegg så kan den gå i generasjoner, den har god andrehåndsverdi, og er lett å selge videre. Så man får mye igjen for den uansett, sier Heitmann.