Mopedmafiaen: – Vi vinker takk for sist til politiet og stikker

Brummingen fra trimmede motorer er umiskjennelig rundt om i Bygde-Norge når kveldene blir lange og milde.

Men ingen steder er som Nordlysbyen. Altas mopedister har herjet på veiene og lekt med politiet i tiår.

Mediene har kalt fenomenet «mopedmafia», et kallenavn som åpenbart falt i god jord hos dem det gjelder. Mopedistene profilerer seg gjerne slik på sosiale medier, og det er slik NRK kommer i kontakt med en attenåring fra Alta.

– Vi bruker å være fra tre til fire stykker, opp til kanskje 50–60. Egentlig kjører vi bare, forteller den unge mannen.

Det er ikke slik politiet vil beskrive det som skjer i Alta.

Frykter først og fremst for mopedistene

– Det påvirker hele samfunnet. Folk holdes våkne, kjøringen er farlig, og vi er mest redd for at det skal oppstå en ulykke. Unge førere leker med livet når de kjører som de kjører, fastslår Unni Pedersen Stock hos politiet i Finnmark.

I et langt Facebook-innlegg adressert til de voksne i Alta skriver hun:

«Hver eneste kveld, frykter vi at i kveld går det galt. At vi blir tilkalt til en ulykke hvor en ungdom har kvestet seg for livet, eller omkommet.»

Selv om kjørekulturen har eksistert lenge, har problemet blitt mer merkbart fordi det er flere mopeder enn før. Ungdommen bruker mopeden som et leketøy, men politiet kan ikke tillate seg å være med på leken. Det siste de vil er få mopedistene til å ta enda flere sjanser.

Stock understreker at det heller ikke er politiets ønske å hausse opp situasjonen ved å gå ut til foreldrene.

– Jeg håper virkelig at unge ikke går rundt og tenker det er kult å kjøre farlig fordi politiet forteller at vi er redde for livet deres, sier hun.

Innlegget hvor politiet oppfordrer foreldre til å «ta samtalen før ulykken skjer» har snart blitt delt 800 ganger.

Trengte Altas mopedforeldre egentlig denne påminnelsen?

– Husk at kua har vært kalv

Ungdomsskolelærer, forelder og motorsyklist Tore Grøtte har sin egen oppfordring til politiet:

– De bør oppsøke ungdommene når de ikke sitter på mopeden, oppsøke dem på skolen og når de er i godt humør. Politiet kan ikke bare kjefte, de må også dele ut klapp på skulderen, mener han.

Samtidig gir han politiet rett i at foreldre må skjerpe seg også. Grøtte påpeker at det er foreldrene som sitter med lommeboka og betaler for mopedene. Foreldrene bestemmer så lenge ungene bor hjemme.

– Vi hører her i Alta at «husk nå på at kua en gang har vært kalv». Men hva hjelper det om kalven er dau. Eller lam?

Det beste man kan gjøre for å forhindre ulykker, er å spille på lag, ifølge ungdomsskolelæreren.

– Det er veldig vanskelig for andre foreldre å ta kontakt med dem som har barn som steiler i gaten midt på natten. Slikt blir tatt imot som et angrep på en selv, men det er sånn man tar tak i et samfunnsproblem, sier Grøtte.

– Artig og sosialt

Mange i mopedmafiaen kjører uten førerkort, og kun et fåtall av kjøretøyene deres er lovlige på norske veier.

– Men det er ikke akkurat noe vi kan stoppe. Dette er tradisjon. Det er egentlig normalt. Å kjøre og herje her oppe er like vanlig som å spille fotball sørpå, sier en 18-åring.

Han har personlig erfaring med å kjøre uten lappen og kan utdype begrepet «herjing». I korte trekk handler det om å konkurrere, helst på bakhjulet og gjerne mens man filmer det hele med mobilen.

– Hvis jeg ser at en person steiler, så skal jeg steile litt lenger. Man kan også steile med en fot på setet, eller ta på asfalten bak seg med den ene armen.

Foreldrene hans setter ikke pris på denne fritidsinteressen.

– Men det er jo bedre at vi kjører enn at vi skal sitte i en kjeller og dope oss. Mye bedre, fastslår mopedisten.

Han sier at kjøringen ikke blir tryggere av at folk kommer ut på veien for å vifte med armene og skrike etter mopedistene.

– Hvis folk snakker ordentlig til oss, vil vi selvfølgelig høre etter og respektere det de sier.

Men hva er det som får ungdommene til å sette både helsen og rullebladet sitt i fare?

– Man blir sosial med mopeden. Det er gøy, det er spenning og vi liker det.

Men hva med politiet?

– Vi vinker takk for sist og stikker.