NRK Meny
Normal

– Gruveindustrien kan bare glemme Finnmark

Det var stor optimisme da Stortinget fikk på plass ny minerallov i 2010, men etter snart sju år er ingen nye gruver kommet i drift.

Kobber

Finnmark er rik på blant annet kobber, som her fra Nussir-prosjektet i Kvalsund. Nussir er et av flere prosjekter som foreløpig ikke er kommet i drift, blant annet på grunn av motstand fra Sametinget.

Foto: Ksenia Novikova / NRK

– Så lenge vi har regjeringer som ikke tør å gå inn og skape forutsigbarhet rundt samiske spørsmål, så kan gruveindustrien bare glemme hele Finnmark, sier nestleder Hanne Markussen Eek i styret i gruveselskapet Arctic Gold.

For tre år siden fikk det svenske selskapet nei fra kommunestyret i Kautokeino til å konsekvensutrede ny gull- og kobbergruve på Finnmarksvidda.

Da hadde selskapet brukt 80 millioner kroner på å undersøke mulighetene for gruvedrift. Til slutt valgte kommunepolitikerne å si nei av hensyn til reindrifta.

– Vi må ha regjeringer og politikere sentralt som tør å løfte diskusjonen. Det er greit hvis de sier at reindrifta skal få forvalte hele Finnmarksvidda. Da vet vi at vi ikke skal investere 80 millioner kroner der, sier Eek.

– Holdes som gisler

Selv om Sametinget aldri var involvert i Arctic Gold-saken, mener Eek at gruveselskaper holdes som gisler i saken om Sametingets uenighet om mineralloven.

Elisabeth Gammelsæter

Generalsekretær Elisabeth Gammelsæter i Norsk Bergindustri.

Foto: Roger Manndal, NRK

– Vi er et veldig lett gissel fordi vi går ingen veier. Vi er nødt til å være der ressursene er. Det er finnes mange grunner til å bygge en konflikt på gruveselskaper for å få oppmerksomhet rundt egen sak, sier Eek.

Ingen fylker er mer geologisk interessant enn Finnmark, mener generalsekretær Elisabeth Gammelsæter i bransjeforeningen Norsk Bergindustri. Selv om Finnmark har mange gruveprosjekter som går godt, er hun ikke fornøyd med utviklingen av nye gruveprosjekter etter at mineralloven kom i 2010.

– I Finnmark trenger man å løse den gordiske knuten, altså den samiske gordiske knuten, hvor Sametinget har fått lov å si nei til mineralloven. Det er noe vi har bedt regjeringen ta tak i, sier Gammelsæter.

Villig til å betale

Et av stridstemaene har vært en egen urfolksavgift i Finnmark. Det er Norsk Bergindustri villig til å gi til Sametinget.

– Hvi det er det som skal til for å få ny virksomhet i bergindustrien, så er vi villig til det, sier Gammelsæter.

Silje Karine Muotka Sámedikkis

Sametingsråd Silje Muotka (NSR).

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Men for Sametinget handler det ikke først og fremst om penger.

– Diskusjonene om en bærekraftig minerallov starter ikke med diskusjoner om hvor mye penger og hvem som skal få. Det handler ikke om å få penger, men en rimelig utbyttefordeling tatt i betraktning de konsekvensene som er lokalt, sier Muotka.

I tillegg til avgiftsspørsmålet, mener Muotka at hensynet til det samiske må gjelde i hele Norge – og ikke bare i Finnmark. Og til sist må det legges bedre til rette for samtykke til ny gruvedrift fra samiske interesser.

– En ny minerallov ville vært et viktig redskap for å diskutere disse sakene på en måte hvor urfolksperspektivene er godt innarbeidet, sier hun.

Næringsdepartementet har foreløpig ikke besvart NRKs spørsmål.