Kampen om tiden

Nordmenn har de beste velferdsordninger, og folk flest har råd til et forbruk som er uten sidestykke, både historisk og sammenlignet med resten av verden.

Mange ønsker nå å roe ned tempoet. Ha mer tid til familie, venner. Men våre politikere og arbeidslivsorganisasjoner er bekymret for fremtiden. De mener vi må gjøre det stikk motsatte, nemlig jobbe mer for å klare oss.

Stort behov for arbeidskraft

Problemet er at de fleste arbeidstakerne ikke vil jobbe mer. I en holdningsundersøkelse gjennomført for arbeidsgiverorganisasjonen Spekter, sier 49 prosent at de heller ville hatt fri hver fredag enn lønnsøkning tilsvarende en dags arbeid. 42 prosent foretrekker lønnsøkning og 9 prosent svarer vet ikke.

– Det er ingen andre land enn Norge hvor man sier det. Hva sier det om holdningen til arbeid? Er fritiden blitt så viktig at vi heller vil ha fri enn lønnsøkning? Det stemmer veldig dårlig med de enorme arbeidskraftsbehovene vi har i årene framover, sier administrerende direktør i Spekter, Anne-Kari Bratten.

Velferdsstatens problemer har et lykkelig utgangspunkt. Tyskernes nederlag og Norges frihet var starten på tidenes babyboom. I årene som fulgte ble det født flere barn enn noensinne i norsk historie. I disse dager pensjonerer denne generasjonen seg.

Og vi lever lenge. Før var man pensjonist kun i noen få år. I dag er det vanlig at man lever 15–20 år etter at man har gått av med pensjon, en tilværelse som skal finansieres over skatteseddelen.

Jobber i snitt 67 timer i uka
I etterkrigstiden var det vanlig at en familie bidro med lønnsarbeid utenfor hjemmet rundt 45 timer i uken. Far jobbet og mor var hjemme. I 1946 var bare 4 prosent av de gifte kvinnene i arbeid, skriver likelønnskommisjonen.

I dag er bildet et helt annet. I de aller fleste familier er begge sysselsatt. Det finnes lite fersk statistikk på hvor mye familier jobber totalt sett hver uke, men i SSB-rapporten «Arbeidstiden – mønstre og utviklingstrekk» står det at par med barns gjennomsnittlige arbeidstid er 67 timer i uka.

I familier der begge parter har høyere universitetsutdanning, er parets samlede arbeidstid 80 timer i uken.

Ved årtusenskiftet fikk det norske språk et nytt begrep: tidsklemma.

– Man har dårlig samvittighet for at man har det travelt, sier Even Sinding-Larsen.

Even er bibliotekar mens Mona jobber som rådgiver på høyskolen i Oslo. Som i mange norske familier er både han og kona i full jobb. De kunne godt tenke seg kortere arbeidstid og mer tid med barna, men mener samfunnet forventer at begge må jobbe fulltid.

Mona skulle ønske hun kunne spise frokost med jentene før hun måtte løpe til jobb.

– Det er en forventing om at man skal greie alt. Alle greier det, hvorfor skal ikke jeg, sier Mona.

NRK er på besøk hos familien Sinding-Larsen en travel morgen. Even Sinding-Larsen prøver å kle på jentene sine, Lina (3) og Erica (5), for å få dem av gårde til barnehagen.

– Det er fint når det snør da, sier Even, før han løper til barnehagen med barna på en kjelke.

Jobber mindre, produserer mer
Den rødgrønne regjeringen satte i gang en rekke forsøk med sekstimers arbeidsdag i ulike bedrifter i 2006.

Det eneste av prosjektene som ble gjort permanent finner vi på Tines ostefabrikk på Heimdal i Trondheim. Der undrer de tillitsvalgte seg over at ikke flere går i deres retning.

– Vi ser at ut ifra sjukefravær, økonomi og produktivitet at det er fullt mulig å få til en sekstimersdag uten at vi kjører bedriften på ræva økonomisk, sier tillitsmann Kåre Pedersen.

Kort tid etter at Tine innførte sekstimersdag for alle ansatte, ble sykefraværet halvert, og produktiviteten økte. Fabrikken produserer 34 prosent mer i dag, enn da de jobbet 7,5 times skift i 2006.

Lars Inge Trang har jobbet på ostefabrikken i fem år.

– Det er genialt. Jeg kommer tidligere hjem, og får lengre dager sammen med familien. Jeg har en liten baby hjemme som jeg ser veldig mye til, sier Lars Inge.

Selv sjefen på fabrikken går hjem klokkan 15.00 for å hente barn i barnehagen.

Saken fortsetter under videoen

Sekstimersdagen som forsvant

Sekstimersdagen har vært et sentralt krav i kvinnebevegelsen i mange år, og har vært fremmet både for å få flere i arbeid, og for å få tid til omsorg og ansvar utenfor jobben. Men kampsaken forsvant fra LO-ledelsens prioriteringsliste etter at Gerd-Liv Valla måtte forlate lederstolen.

Nåværende leder, Gerd Kristiansen, vil at vi skal jobbe mer. På Fagforbundets landsmøte argumenterte hun for sitt syn.

– Jeg ønsker meg arbeidsgivere som sier: her jobber vi heltid. Fordi det gagner den enkelte arbeidstaker, arbeidsgiverne og de som mottar tjenester, sa Kristiansen til et fullsatt Folkets Hus.

På konferansen holdt også Valla en tale, for første gang siden hun gikk av som LO-leder:

– En sekstimersdag vil gi mer tid til omsorg. Det vil være et frigjøringsprosjekt, det vil innebære mer enn likestilling. Sekstimersdagen vil hjelpe sterkt pressede småbarnsfamilier, så begge kan være i full jobb. Det vil gi et kvalitativt bedre liv for slitne voksne, som har foreldre eller andre nærstående som trenger omsorg.

– Sekstimersdagen vil gi mer tilfredse arbeidstakere og lavere sykefravær. Og bedre muligheter for et rikt liv ved siden av jobben, sa Valla.

Likestillingskampen
Hver dag er 285.000 barn i barnehage. I etterkrigstiden var barna hjemme det meste av dagen. Mange foreldre velger å jobbe redusert, særlig kvinnene. I aldersgruppa 20-66 år jobber 34,5 prosent av kvinnene deltid.

LO kjemper for å bli kvitt deltidsarbeid. For LO-lederen handler likestillingskampen om å få kvinner inn i full jobb.

– Jeg mener vi ikke kommer til å oppnå likestilling i samfunnet, før vi kan forsørge oss sjøl. Det ligger i bunn når jeg sier at kvinner må komme seg ut i hele stillinger, sier LO-leder Gerd Kristiansen.

På ostefabrikken på Heimdal har de oppnådd likestilling på sin egen måte. Sekstimersdagen gir Lars Inge tid til å bidra mer hjemme, der han nettopp blitt pappa til lille Milian. På grunn av den korte arbeidsdagen har han fått være med på både helsekontroller og barseltreff.

– Vi vet at ikke alle har det sånn, vi føler oss heldige, sier han.

– Jeg tror en del andre bedrifter som har forsøkt sekstimersdagen, har hatt fokus på produktivitet og effektivitet, mens på Heimdal hadde vi ett fokus: å få til en bedre hverdag for de ansatte. Det tror jeg har vært suksesskriteriet for oss, sier tillitsmann Kåre Pedersen.

Tillitsmannen synes det er underlig at ikke flere er interessert i Tines resultater på likestilling og produktivitet.

– LO har vært tilbakeholdne med sekstimersdagen, de har ikke engasjert seg sånn som jeg håpet, sier Pedersen.

– Må jobbe mer og lenger
I fjor var det bråstopp for alle som håpet på kortere arbeidstid. Da kom perspektivmeldingen som slo fast at Norge vil mangle 150 milliarder kroner i 2060.

– De offentlige utgiftene vil øke med eldrebølgen. Derfor må vi jobbe mer og lenger, skrev daværende finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap) på NRK Ytring.

Men få snakket om denne setningen i perspektivmeldingen:

Vi skal alle bli langt rikere i 2060. Årsaken finnes i måten vi produserer på. Der vi tidligere håndmelket kuer og ystet på setra, lages ost i dag i store fabrikker med få hender. Dette gir oss alle bedre råd i fremtiden. Man skulle kanskje tro at denne produktivitetsveksten kunne betale utgiftene til velferdsstaten fremover, men det ville ikke Sigbjørn Johnsen:

– Vi kan selvsagt kutte i velferdsutgifter eller øke skatten. Det er et valg vi har. Men jeg vil tro at det er mye mer behagelig å øke den totale arbeidsinnsatsen over tid, sa Johnsen da han la fram meldingen.

Først aktuelt i 2025
De offentlige utgiftene stiger ikke før etterkrigsgenerasjonen for alvor blir pleietrengende rundt 2025–30. Men etter hvert må inntektene til staten økes, eller velferdstilbud kuttes. Inntektene kan økes ved at folk betaler en større andel av inntektene sine i skatt, eller ved at gjennomsnittsnordmannen jobber mer.

Nordmenn jobber litt mer enn gjennomsnittet i EU, vi er effektive de timene vi jobber, og vi skal bli svært rike i fremtiden. Likevel sier våre ledere at vi må jobbe mer. Men hva skjer hvis vi ikke jobber mer?

NRK har fått SSB til å regne på følgende spørsmål:

SSB har analysert seg fram til hva vil dette koste i form av lavere privat forbruk per innbygger, og hvor mye må den gjennomsnittlige skattebyrden øke hvis dagens velferdsordninger skal videreføres uten å bryte handlingsregelen for bruk av petroleumsinntektene.

Mange vil heller betale skatt enn å jobbe mer
Svaret fra SSB er at det er fullt mulig å opprettholde dagens velferdsnivå og innføre sekstimersdag innen 2060, dersom alle betaler mer av inntekten i skatt.

I følge SSB vil det private årlige forbruket per innbygger være 612.000 2010-kroner i 2060, dersom vi jobber noe mer slik pensjonsreformen forutsetter. Det betyr at vi har 2,7 ganger mer tilgjengelig til privat konsum i 2060 enn i 2010.

Innfører vi sekstimersdag og økt skatt vil veksten i privatøkonomien bli mindre. Likevel vil kjøpekraften til gjennomsnittsnordmannen øke også i framtiden.

Mer om SSBs utregninger i Brennpunkt-dokumentaren «Kampen om tiden» og på NRK.no i kveld.

I Spekter har de spurt hva arbeidstakerne vil prioritere av penger eller fritid, for at Norge skal opprettholde velferdsstaten.

38 prosent av de yrkesaktive svarer at de vil øke det generelle skattetrykket i Norge. 49 prosent svarte at de ville jobbe flere timer per uke eller stå lenger i arbeid. 14 prosent svarte vet ikke.

Resultatet overrasker Spekter-sjef Anne-Kari Bratten.

– Hvem skulle trodd at folk syns det er helt ok å betale mer skatt? Norge er jo ikke akkurat et land hvor vi jobber oss i hjel i utgangspunktet, sier Bratten.

Miljøkamp for sekstimersdag

Fra å være en nesten tapt kvinnesak, har kortere arbeidstid fått en ny dimensjon det siste året: nemlig kampen mot forbruksveksten. 8. mars i år var sekstimersdagen igjen en parole i toget.

Bak sekstimersparolen, litt bak i toget, traff NRK Mona og Even Sinding-Larsen, og døtrene deres.

– Det hadde vært kjempegunstig å ha mulighet til å være mer sammen med barna. Å kunne spise frokost sammen, i stedet for å styrte av sted til barnehagen med en matpakke under armen. Det kunne vært bra for både familieliv og arbeidsliv, sier Mona.

– Jeg syns det er synd denne saken er død. Jeg kunne veldig gjerne tenkt meg å kjempe for dette. Jeg tenker at vi ville vært vel så produktive om vi hadde jobbet sekstimersdager, sier hun.

– Et bedre og mer bærekraftig samfunn
Spekter-sjef Anne-Kari Bratten har reflektert over sammenhengen mellom mer arbeid og økt forbruk.

– Vi sliter jo på kloden vår, med det forbruket vi har. Ideelt sett, hvis vi hadde mindre inntekter og jobbet mindre, så hadde vi ikke forbrukt så mye heller. Det hadde antakelig vært et bedre samfunn å leve i, og det hadde uten tvil vært mer bærekraftig for miljøet, sier Bratten til NRK.

Bratten presiserer at dette ikke er et tema i arbeidslivspolitikken, og at hun står fast ved at Norge trenger at folk jobber mer i framtida.

– Det er ikke bærekraftig å se for seg en sekstimersdag.

– Jeg er grenseløst takknemlig for velferdsstaten, som alltid har stilt opp når jeg og familien har trengt det. Jeg gir min skjerv til at velferdsstaten fortsatt skal være bærekraftig, sier Bratten.

På Tine-fabrikken er de ikke i tvil om at kortere arbeidstid er et viktig gode som er verdt å kjempe for.

– Det er mer verdifullt å ha så mye tid som vi har, enn å ha ræva full av penger. Fritid er en form for rikdom det også, sier Lars Inge Trang på ostefabrikken i Heimdal.