Tommy får besøk av privatetterforsker John Christian Grøttum.
Foto: Caroline Drefvelin / NRK

Dømt

Eksperter sier Tommy (43) var for tjukk til å gjennomføre overgrepene han er dømt for. Hva skal til for å få gjenopptatt saken hvis du mener du er utsatt for justismord?

Caroline Drefvelin
Nettjournalist
Portrett, Ekko
Radiojournalist

Ingen så overgrepene. Det fantes ingen tekniske bevis. Sakkyndige mente han verken var pedofil eller homofil.

Likevel ble Tommy (43) dømt for å ha seksuelt misbrukt en ung gutt gjennom seks år.

– En blir skeptisk til samfunnet, ja, etter at de har gjort som de har gjort. Jeg trodde de måtte ha i hvert fall noe håndfast når de skulle dømme folk i Norge, sier Tommy.

Han sitter på rommet sitt i en overgangsbolig sentralt i Oslo. I fire år har Tommy sittet inne. Snart skal du få høre hans historie. Men først: Denne saken har to sider. Dommen er klar. I to instanser er Tommy dømt for noe av det verste man kan gjøre: Å voldta et barn.

Tommy selv sier at han ikke har gjort det. Hans håp er at nye bevis skal vise at dommen mot ham er feil.

Denne saken handler ikke om skyldspørsmålet, men om hva som skal til for å få gjenopptatt en sak hvis du mener du er uskyldig dømt.

NRK har gått gjennom alle de 251 sakene som er blitt gjenopptatt siden 2004. Bare en av fem saker dreier seg om bevisvurdering. Dette er de sakene som vi gjerne forbinder med justismord, at feil person er blitt dømt.

Ofte kan det være saker der ord står mot ord. Saker som Tommy sin.

Nabogården

Østlandet, sent 80-tall. Gården til Tommys familie ligger ved en liten klynge bolighus. Her bor han sammen med moren, faren og den tre år eldre søsteren. Tommy går på spesialskole. Han har aldri vært så flink med ord. Da han var fire år, reagerte moren på at Tommy var sen til å prate rent. Han hadde kraftig dysleksi.

Tommy sliter også med vekta. På skolebussen får han kommentarer og tilrop, til slutt må han sitte foran med sjåføren for å slippe.

Tommy ved bilen, august 1996

STOR: Tommy i august 1996. Han har alltid vært stor, ifølge venner og familie.

Foto: PRIVAT

Men det er noe Tommy mestrer: Han elsker å drive med alt som har motor. Og han er praktisk. En dag hjelper han en bekjent med å støpe grunnmuren på en nabogård, noen kilometer fra familiens gård.

Det er starten på et helt spesielt forhold. Etter videregående begynner Tommy å være på gården nesten hver dag. Lørdag morgen spiser han frokost der. Han feirer jul med familien.

Krangelen

Men først og fremst hjelper Tommy til med alt på gården. Han er med og sår, forer dyr, kjører grasballer. Alt er ubetalt. Tommy ser på bonden som en god venn. Bonden og kona oppfatter Tommy som en ekstra sønn, sier de senere.

Ekteparet har også to egne sønner, født i 1991 og 1993. Guttene er med på alt som Tommy og bonden gjør. Slik fortsetter forholdet i over ti år.

Men den 18. mai 2003 tar forholdet brått slutt. Og her skiller historiene til nabofamilien og Tommy lag.

Dette sier nabokona: At hun kjefta på Tommy fordi han var voldelig mot eldstegutten dagen før, og at Tommy sluttet å komme til gården etterpå. Men to år senere forteller sønnen at Tommy har misbrukt ham hele oppveksten.

Mens dette sier Tommy: At han truet med barnevernet fordi han mente foreldrene på gården drakk for mye. Han mener anklagene som kommer senere er en hevn fra nabokona.

Avhøret

Oslo, 18. september 2008: Tommy sitter nesten urørlig på en stol i hjørnet av et gråmalt avhørsrom, han har på seg en svart t-skjorte og en svart joggebukse.

På det lille bordet ved siden av ham står en vannkaraffel og to glass. Ovenfor sitter en politimann. Han har lest opp det Tommy er siktet for: At han i en periode fra 1995 til 2003 ved bruk av vold og trusler har voldtatt den eldste gutten på gården.

Tommy benekter alt. Før avhøret har han snakket med en advokat. Fortell sannheten, så går dette bra, sa advokaten.

Men Tommy blir dømt, først i tingretten, så i lagmannsretten.

Eldstegutten sier at «det skjedde noe nesten hver dag», så lenge han kan huske. Lagmannsretten finner ut at tiltalen dekker en periode på 2300 dager, men at det ikke kan være mulig.

Istedenfor dømmes Tommy for 10 til 20 tilfeller av seksuell omgang, basert på de åstedene eldstegutten har pekt ut. I tillegg blir han dømt for trusler mot den yngre broren. Tommy får seks års fengsel.

Advokat Benedict de Vibe ved pulten på kontoret sitt.

ADVOKATEN: Forsvarsadvokat Benedict de Vibe representerte Tommy i tingretten og lagmannsretten.

Foto: Caroline Drefvelin / NRK

– Justismord

– Dette er den saken jeg har hatt der det klarest foreligger et justismord, sier forsvarsadvokat Benedict de Vibe, på et kontor ved tinghuset i Oslo.

På pulten foran ham ligger en tjukk bunke papirer fra saken. Han har mange flere permer. Advokaten har jobbet som forsvarer i 37 år.

Han mener det er utenkelig at ingen noen gang har sett eller hørt noe, når det var så massive overgrep, over så mange år.

I retten var det oppnevnt to sakkyndige. De konkluderte med at Tommy var verken pedofil eller homofil. De sa at Tommy var heteroseksuell. Han hadde kysset en jente på videregående. Men han hadde ingen heteroseksuell erfaring i form av samleie, ifølge de sakkyndige.

– Tommy ble dømt på èn ting alene, og det er at når en gutt sier at han har vært utsatt for overgrep av en mannsperson, så må det være sant, sier de Vibe.

Men han sa allerede i retten at moren på gården hadde iscenesatt det hele.

– Dommen avfeier påstandene?

– Ja. Derfor ville vi nå vise at det ikke er fysisk mulig å gjennomføre overgrepene slik han er dømt for, sier forsvarsadvokaten.

Han ringte en privatetterforsker.

Privatetterforsker John Christian Grøttum foran gul kassebil.

DOKUMENTERER: Privatetterforsker John Christian Grøttum og Tommy rekonstruerer hvordan overgrepene skal ha foregått. Alt filmes.

Foto: Tore Per Bakken

Rekonstruksjonen

Drammen, august 2012. På brygga ved Tollboden står en knallgul Ford Transit parkert. I førersetet sitter Tommy. Vanligvis elsker han å sitte bak rattet på en bil, men nå er han alvorlig.

Ved bilen står en seks år gammel gutt og faren hans, sammen med privatetterforskerne John Christian Grøttum og Tore Per Bakken. Begge er tidligere Kripos-etterforskere. De vil gjøre en rekonstruksjon av påstanden om overgrepet bak rattet i Tommys bil.

Gutten får hjelp til å sette seg på fanget til Tommy. Men Tommy er så stor at gutten blir sittende oppå magen til Tommy, med rattet i ryggen.

Mann i bil med gutt på fanget

MÅLER: Privatetterforskerne rekonstruerte scenen i bilen fordi det er det eneste åstedet eldstegutten skal ha forklart seg detaljert om.

Foto: Tore Per Bakken

Fra Tommys underliv opp til gutten er det 50 cm. Slik skal en av voldtektene ha foregått.

– Det er umulig. For å få det til må den dømte ha et 50 cm langt kjønnsorgan, sier Bakken.

Vitnene

Grøttum begynner også å snakke med folk i bygda. De kjenner seg ikke igjen i beskrivelsene av Tommy som voldelig og aggressiv. Tvert imot beskriver de ham som konfliktsky. Og ekstremt sjenert for kroppen sin. Når Tommy badet i sjøen beholdt han klærne på, forteller de.

Et vitne jobbet i tre år sammen med Tommy på gården. Han sier han aldri så noen tegn til overgrep. Det lengste Tommy gikk var å ta av guttene ytterklærne, sier han.

Et annet vitne gir Tommy alibi for den kvelden han skal ha truet yngstesønnen, den episoden som skal ha utløst politianmeldelsen.

Tre vitner forteller at moren anklaget Tommy for pedofili året før sønnen skal ha fortalt henne om det, ifølge Grøttum.

– Belastning

Gutten, som i dag er 25 år, ønsker ikke å snakke med NRK i forbindelse med denne saken. Men bistandsadvokat Dag Svensson sier at han ikke kan se at det er noe grunnlag for å si at det er begått noe urett. For fornærmede har dette vært en prosess som har gått i mange år, og som har vært belastende. Han har hele tiden holdt fast ved sin forklaring, sier Svensson.

Moren til gutten døde for noen år siden. Men faren støtter guttens forklaring. Han avviser Tommys påstand om at det var så mye drikking i hjemmet deres at Tommy truet med barnevernet.

– Det er bare sprøyt alt sammen. Jeg er helt overbevist om at det som er gjort er gjort, og han har fått en rettferdig straff, sier faren.

Privatetterforskere John Christian Grøttum og Tore Per Bakken med bilderekonstruksjonen.

OPPRØRTE: Privatetterforskerne John Christian Grøttum og Tore Per Bakken mener det er alt for vanskelig å få gjenopptatt saker.

Foto: Caroline Drefvelin / NRK

Jobber gratis

I november 2012 sendes Tommys begjæring til Gjenopptakelseskommisjonen.

Knappe ti måneder senere kommer svaret. Kommisjonen har hentet straffesaksdokumentene og fått bistandsadvokatenes kommenatarer. Noen flere undersøkelser har ikke kommisjonen gjort.

Bilderekonstruksjonene mener kommisjonen «ikke er egnet til å endre dommens resultat.» Begjæringen blir avslått.

– Hadde jeg jobbet i politiet og kommet med denne rekonstruksjonen, så hadde denne saken blitt gjenopptatt, sier Tore Per Bakken.

I 35 år jobbet han i politiet, hvorav 20 år som teknisk etterforsker i Kripos, før han pensjonerte seg. Både han og Grøttum føler seg mistrodd fordi de er privatetterforskere.

– Vi har ikke glemt objektiviteten vi har fra politiet. Vi går ikke på akkord med sakens moral eller fakta, sier Grøttum.

Han ble betalt av Tommys mor. Men de siste to årene har Grøttum jobbet gratis for Tommy.

Han mener nåløyet for å få gjenopptatt saker er for trangt. Det gjør at privatetterforskerne vurderer om de skal ta på seg slike saker.

– Vi kan jo bli beskyldt for å forlede personer til å bruke penger på noe som er nesten nytteløst, sier Grøttum.

Han får støtte av privatetterforsker Ola Thune, som har bidratt til å oppklare flere kjente justismord.

Privatetterforsker Ola Thune

KRITISK: Privatetterforsker Ola Thune.

Foto: Berit Roald / NTB scanpix

– Fungerer ikke

– Jeg mener Gjenopptakelseskommisjonen ikke fungerer i henhold til intensjonene når det gjelder besvissakene. Saker forkastes til tross for at det åpenbart foreligger nye bevis eller omstendigheter som tilsier at en dom er uriktig. Dette må gjøres noe med, ellers kan kommisjonen like gjerne legges ned, sier Thune.

Han kjenner ikke Tommys sak og uttaler seg på generelt grunnlag.

Thune var blant dem som ønsket Gjenopptakelseskommisjonen velkommen da den ble opprettet i 2004. Den skulle gjøre det lettere å få gjenopptatt saker, blant annet i kjølvannet av justismordet på Per Liland.

Kommisjonen skulle være en uavhengig instans med et selvstendig ansvar for å utrede eller etterforske sakene. Men Thune mener utredningen ikke er god nok.

– Det dreier seg enten om manglende ressurser eller dårlig etterforsknings-kompetanse. Med mindre det hersker holdninger i kommisjonen om at strafferettssystemet er ufeilbarlig i sin bevisvurdering, eller at man ikke ønsker eller tør gå i rette med de beslutninger som påtalemyndigheten og domstolene har tatt, sier Thune.

En kontrollrapport fra 2011 anbefalte å ansette flere utredere med politifaglige bakgrunn. Da var de tre. I dag er de bare to, i tillegg til syv utredere med juridisk bakgrunn.

Bare i fjor kom det inn 150 saker til Gjenopptakelseskommisjonen.

– Hvordan kan to med etterforskningsfaglig bakgrunn klare å gå gjennom, kontrollere og utrede faktum i alle de sakene? Det er ikke mulig dersom de skal gjøre en god og grundig jobb. Da blir det sandpåstrøing, sier Thune.

Helen Sæter i Gjenopptakelseskommisjonen

LANG ERFARING: Helen Sæter har ledet Gjenopptakelseskommisjonen i seks år, og har tidligere vært både nestleder og vara i kommisjonen.

Foto: Caroline Drefvelin / NRK

– Vurderer grundig

I tredje etasje i en kontorbygning midt i Oslo holder kommisjonen til. Her jobber et sekretariat på elleve ansatte som forbereder sakene for kommisjonen.

På pulten har kommisjonens leder Helen Sæter en avisartikkel om gjenopptakelsesbegjæringen til Fredrik Fasting Torgersen. Den ble avslått i fjor. Men Sæter kan verken kommentere den eller andre enkeltsaker som Tommy-saken, og henviser til kommisjonens avgjørelser.

Sæter avviser kritikken om at de ikke utreder sakene godt nok.

– Vi vurderer hver enkelt sak grundig og gjennomgår det totale materialet i saken, sier Sæter.

Hun er selv tidligere tingrettsdommer og har ansvaret for å ansette sekretariatet.

Dere ble anbefalt å øke den politifaglige kompetansen, hvorfor har ikke dette skjedd?

– Etter vår oppfatning trenger vi ikke mer utredningsressurser, sier Sæter.

– Privatetterforskere og forsvarsadvokater kritiserer dere for å avvise for mange saker som dreier seg om bevisvurdering?

– Det er det opp til enhver å ha sin oppfatning om, sier Sæter.

Hun påpeker at kommisjonen har fått inn to eller tre ganger så mange begjæringer som domstolene fikk før, mens gjenåpningsandelen ligger omtrent likt, slik at flere saker faktisk gjenåpnes. Kommisjonen ble etablert for å unngå mistanker om at tilknytningen til domstolen skulle ha betydning for avgjørelsene, sier Sæter.

– Det lå ikke i opprettelsen noen oppfatning om at det skulle bli lettere å få gjenopptatt saker, sier Sæter.

Tommy noterer på kalenderen sin.

KALENDEREN: Tommy noterer rosa på kalenderen for de dagene som ikke er så bra og grønt for dem som er ok. Dagene etter avslaget på gjenopptagelsesbegjæringen er rosa.

Foto: Caroline Drefvelin / NRK

Sexologene

Tommy ga ikke opp etter avslaget. Sommeren 2012 kontakter Advokat Benedict de Vibe to sexologer.

Begge konkluderer med at det høyst trolig ikke er mulig for Tommy å gjennomføre overgrepene bak rattet på en bil, eller sittende på en stol, slik fornærmede har beskrevet. Både fordi Tommy er så stor, men også fordi han har et svært lite kjønnsorgan.

Etterforskerne må også lage en ny rekonstruksjon, fordi det var feil type Ford Transit.

En ny begjæring blir sendt inn. Gjenopptakelseskommisjonen avhører denne gangen eldstegutten. Han bekrefter alt han tidligere har sagt.

Advokat Benedict de Vibe holder et bilde av buksene til Tommy.

STOR: Dette er buksene til Tommy fra rundt den tiden da han sluttet på gården, ifølge advokat Benedict de Vibe.

Foto: Caroline Drefvelin / NRK

Men utrederen konfronterer ham aldri med bilderekonstruksjonen. Når hun påpeker at det synes vanskelig at det kan ha foregått slik som påstått på grunn av Tommys størrelse, svarer gutten at han husker Tommy som slankere.

I avslaget bemerkes det at de nye bevisene er basert på at Tommy var like stor da som han er nå. Men kommisjonen forsøker ikke å finne ut hvor mye Tommy veide den gangen.

Igjen blir begjæringen avslått.

Privatetterforsker Grøttum på besøksrommet med Tommy.

GIR IKKE OPP: Privatetterforsker John Christian Grøttum besøker Tommy på besøksrommet. Han har ikke gitt opp saken.

Foto: Caroline Drefvelin / NRK

Splittet

Tilbake på cella sitter Tommy. Han er i en overgangsbolig, der han skal forberedes på livet utenfor murene. Om dagene kjører han følgebil, sånne som kjører foran og bak brede lastebilder med blinkende lys.

Det er det han liker aller best, bare sitte bak rattet på bilen og suse avgårde.

I april slipper han ut. Han tror han vil flytte tilbake til bygda. Han tror folk der er splittet i oppfatningen av ham.

– Det er jo en del som tror på meg. En del som ser at det er mange ting der som er umulig å få til.

– Andre tror at du er en voldtektsmann?

– Ja. De bare ser at jeg ble dømt, så er de ferdig med å tenke på det.

  • Ekko i NRK P2 har laget en dokumentar om Tommys sak. Den kan du høre her:
Tommy-saken: historien om et mulig justismord.