Avdød kvinne skal ha innrømmet drapet Webjørn sonet 11 år for

– Det har vært en forferdelig påkjenning å sitte inne i 11 år. Jeg har hatt saken på meg siden 2010.

Det sier 68 år gamle Webjørn Kjetil Jensen i et lengre intervju med NRK.

Han ble i 2012 dømt til 12 år i fengsel for forsettlig drap på bestekompisen Ole Aamodt på en adresse i Bodø.

– Hvordan var det å bli dømt?

– Det kjentes helt forferdelig. Jeg har ikke vært verdens snilleste barn for å si det sånn, men jeg har aldri begått noe drap.

Først i mars i år ble han løslatt fra soning i Bodø fengsel.

Nå har Gjenopptakelseskommisjonen besluttet at saken skal behandles av domstolen på nytt.

Årsaken er det de mener er nye bevis.

I et politiavhør i 2018 skal en person ha fortalt om en samtale med en slektning.

Denne slektningen skal ha tilstått drapet noen måneder før hun døde.

Innrømmet å ha stukket avdøde i låret

Natt til 6. juli i 2010 fikk politiet melding om at en person blødde kraftig utenfor en leilighet på Mørkved utenfor Bodø sentrum.

En time senere ble Ole Aamodt erklært død på stedet, med flere knivstikk i kroppen.

Neste morgen ble hans 56 år gamle husvert og venn, Webjørn Jensen, pågrepet med blod på klærne og skade i ansiktet.

Han innrømmet å ha stukket Aamodt i låret, men nektet straffskyld for drapet.

I Salten tingrett ble han dømt til elleve års fengsel. Men dommen ble anket.

I februar 2012 ble han dømt også i lagmannsretten. Denne gangen skjerpes dommen til 12 års fengsel.

Det skjedde etter at juryen hadde brukt en halvtime på å bestemme seg, noe forsvarer Nils Aga reagerte på, ifølge Avisa Nordland.

Han mente det måtte være ny rekord i Hålogaland lagmannsrett.

– Jeg er skuffet. Særlig siden juryen kun bruker en halvtime på å komme fram til en så alvorlig dom, sa han.

Jensen anket saken til Høyesterett, men i april 2012 nektet domstolen at anken skulle fremmes.

Men hva hadde egentlig skjedd denne sommerdagen på Mørkved?

Tre til stede i leiligheten

– Han (avdøde) var hos meg tilfeldig, og hadde da tidligere bodd hos meg i 2–3 måneder fordi han ikke hadde levelige vilkår i sin egen leilighet. Det er en gammel barndomsvenn som jeg har kjent siden 8–9 årsalderen, sier Jensen til NRK.

I dommen fra tingretten sto det at Jensen var tiltalt for å gjentatte ganger ha stukket Ole Aamodt med kniv i høyre kinn, brystet og høyre underarm.

Men Jensen sa selv i retten at han ikke har påført de dødelige stikkene og at han kun var opptatt av å få kontroll over situasjonen, ikke skade mannen.

I retten forklarte han at han ikke visste hvem som hadde påført de andre stikkene.

I leiligheten til Jensen befant det seg ifølge retten tre personer under selve hendelsen: Den avdøde, en kvinne og Jensen selv.

Jensen har forklart at han satt i en stol da avdøde kom ut fra toalettet. Avdøde skal ha slått han over begge ørene, og det oppsto et basketak.

Her skal avdøde ha slått hodet til Jensen mot kjøkkenbenken.

Bøyd over kjøkkenbenken tok Jensen frem en liten foldekniv og har forklart at han stakk avdøde to ganger i låret.

– Ja, jeg stakk han to ganger i låret, men det var i rent selvforsvar, rett og slett, sier Jensen til NRK.

Basketaket opphørte etter hvert og kamphanene gikk hver til sitt.

Så forklarte Jensen at han så avdøde ligge på gressplenen utenfor boligen. Han gikk ut til mannen og skal ha lagt han i stabilt sideleie.

Han skal deretter ha bedt kvinnen som også var til stede om å ringe politi og ambulanse.

Deretter har han forklart at han løp til skogs. Da han kom tilbake senere på dagen ble han pågrepet av politiet.

Telefonsamtalen

I 2013 ba Jensen om å få saken sin gjenopptatt, men fikk nei.

Så, i 2018, gjør politiet et avhør av en slektning til kvinnen som var til stede drapsnatten.

Slektningen hadde hele tiden hatt en følelse av at kvinnen var involvert i drapet, men hadde kun fått unnvikende svar da hun ble konfrontert med dette.

Senere hadde de to en samtale på telefonen.

Her skal kvinnen ha innrømt at det var hun som sto bak drapet. Slektningen ba henne melde seg til politiet, men dette gjorde hun aldri.

Noen måneder senere døde kvinnen.

Ber om at saken vurderes på nytt

I juni 2020 bestemmer Webjørn Jensen seg for å på nytt få saken sin gjenopptatt.

– Så lenge jeg ikke har gjort det, jeg var tiltalt for, må man gjøre noe, sier Jensen til NRK.

Endelig får han gjennomslag.

Kommisjonen gjør selv åtte avhør av personer som var til stede i boligen drapsnatten, og andre som var tilknyttet etterforskningen.

Blant dem avhøres også en av etterforskerne på saken, som hadde gjort avhør av både Jensen og kvinnen som var til stede.

Hun forklarte til kommisjonen at hun hele tiden slet med å få opplysningene fra avhørene til å stemme med funnene fra åstedet.

Etter å ha blitt kjent med at kvinnen skal ha innrømmet drapet, kontaktet hun kommisjonen selv.

Dette var fordi hun mente at «brikkene falt på plass», og at hun hele tiden hadde ment at saken hverken var ferdig etterforsket eller oppklart.

Dissens i kommisjonen

26. oktober 2023 hadde Gjenopptakelseskommisjonen bestemt seg for å be saken om å tas opp på nytt i rettsvesenet.

Men avgjørelsen var ikke enstemmig, og én av de fem medlemmene motsatte seg en gjenåpning.

Flertallet mener derimot at de nye opplysningene i saken kunne ført til en annen dom i retten.

De legger blant annet vekt på den angivelige innrømmelsen som kvinnen skulle ha kommet med, men påpeker at kvinnen nå er død og har ikke mulighet til å gi sin versjon.

I tillegg er det lagt vekt på avhørene som er gjort, blant annet av politietterforskeren, som selv kontaktet kommisjonen på eget initiativ.

Fikk en telefon for to dager siden

Hjemme i leiligheten i Bodø er Jensen nå en lettet mann.

For bare to dager siden fikk vite hva kommisjonen hadde konkludert med.

– Jeg var overlykkelig.

– Hvordan var de ti årene i Bodø fengsel?

– Jeg forsøkte å følge med strømmen. Og distansere meg så godt det gikk. Jeg spilte gitar og jobbet som ganggutt.

– Klarte du det?

– Nei, jeg lå mye våken om nettene. Det var en forferdelig tid. Det verste var at jeg ikke fikk sitte på dødsleie til min mor. Det ble jeg nektet.

– Er du bitter?

– Nei, faktisk. Selv om jeg i ettertid ikke skjønner hvordan det kunne skje.

– Hvordan er livet ditt i dag?

– Jeg slapp ut i mars, og har ikke landet helt. Det er mye å ta igjen. Jeg har misset mye. Bare det å forstå smarttelefon. Jeg føler meg som en dinosaur.

– Hvordan ser du på framtiden?

– Jeg ser lyst på framtiden. Jeg har familie i Sverige som savner meg. Jeg tror det blir fint etter hvert å komme herfra. Når saken er over.

De etterlatte er gjort kjent med at NRK omtaler saken.