Fra legedrøm til angstmareritt i Polen
KRAKOW (NRK): «Sofie» ble psykisk syk av presset på medisinstudiene i Polen. Nå slår hjelpeapparatet alarm om depresjon, selvmordstanker og psykiske lidelser blant norske studenter i Øst-Europa.
En bølgende kvalme sprer seg gjennom kroppen i det hun åpner døra til forelesningssalen. Håndflatene er klamme, og rommet spinner.
– Skjerp deg! Det er fremtiden din som står på spill her, kommanderer hun seg selv.
«Sofie» er én av over 3000 norske medisinstudenter i Øst-Europa.
Til sammenligning er det 3.800 medisinstudenter i Norge. Det er ifølge Helsedirektoratet behov for flere legespesialister i Norge, og i enkelte kommuner og sykehus er det utfordrende å fylle ledige legestillinger. Samtidig varsler fastlegene om at økning i arbeidsmengde ikke samsvarer med antall stillinger.
Det lille hjelpeapparatet rundt studentene i Øst-Europa slår nå alarm: De drukner i henvendelser fra unge mennesker som sliter psykisk. Samtidig skorter det på hjelpetilbud på studieplassene.
– Mange sliter med angst, spiseforstyrrelser eller depresjon. Det er umulig å komme ut av dette uten å kjenne det på kroppen, sier «Sofie».
Siden «Sofie» var en liten jente, har hun drømt om å løpe rundt på sykehus i hvite klær og redde liv.
Nå er hun halveis til drømmen, men presset fra medisinstudiene i Polen tærer på psyken.
Hun vil være anonym fordi hun er redd for at åpenhet rundt angsten skal ødelegge for den fremtidige legekarrièren.
Jeg la et press på meg selv for at ting skulle se bra ut på utsiden, selv om det raknet på innsiden.
Løvtrærne har skiftet farge, og høstsemesteret er for lengst i gang.
«Sofie» trodde angsten fra forrige semester var et avsluttet kapittel, men fortsatt herjer den i kroppen. Det gir ofte fysiske utslag i kroppen.
– Jeg kjenner meg svimmel og er redd beina skal svikte meg når jeg går på gata.
Om natten kommer tankene, mens søvnen uteblir.
Kan hun komme seg gjennom det tøffe studiet og bli lege, når hun sliter selv?
I Krakows mange parker vasser turister og studenter om hverandre i et fargerikt teppe av høstløv.
I parkene søker «Sofie» ofte tilflukt og ro, særlig når det stormer som verst.
– Jeg sitter i forelesning og tenker at jeg skal lære pensum, men jeg klarer bare å tenke på at jeg har det vondt og at jeg føler meg alene, sier hun.
Men det er hun ikke.
Alvorlige saker
Til sammen studerer hele 3.500 nordmenn i landene Polen, Ungarn, Tsjekkia, Latvia, Slovakia og Kroatia. Nesten alle studerer til å bli lege, men flere vil også bli tannlege, veterinær eller psykolog.
Studentorganisasjonen ANSA forteller at de opplever et spesielt høyt trykk med henvendelser fra disse studentene, og det de sliter med er psykisk helse.
NRK har sett på svarene fra 350 norske studenter i Øst-Europa som har svart i Studentenes helse- og trivselsundersøkelse.
27 prosent av dem oppgir at de har alvorlige psykiske plager.
De stryker oftere og bruker mer prestasjonsfremmende midler enn studenter i Norge og andre steder i verden.
De oppgir også i større grad at de blir mobbet av ansatte på skolen.
Mange tar kontakt med hjelpeapparatet om selvmordstanker, selvskading, spiseforstyrrelser, angst og depresjon.
NRK vet om flere alvorlige saker som har preget de norske studentmiljøene i de østeuropeiske landene.
Under vårsemesteret valgte tre norske studenter i tre ulike byer i Øst-Europa å ta sitt eget liv.
Flere har også blitt fraktet hjem og lagt inn på psykiatrisk avdeling da de kom tilbake til Norge.
Når vi spør studentene hvor de henvender seg for å få hjelp, svarer de «Hilde».
Én prest i seks land
Sjømannsprest Hilde Sirnes har over 100 reisedøgn i året.
Hun har mer enn 600 terapitimer med studenter i seks land og treffer rundt 10.000 studenter hvert år.
Til sammenligning treffer de andre sjømannsprestene i USA, Storbritannia, Australia og resten av Europa et sted mellom 2500 og 6000 studenter årlig.
– Kommer dere? Drosjen venter!
Med kaffekoppen i en hånd, mobilen i den andre og solbrillene på hodet snakker sjømannsprest Hilde Sirnes på klingende sørlandsk.
– Du ser ikke ut som en prestete prest, detter det ut av NRKs reporter.
Sirnes smiler.
– De fleste som tar kontakt gjør det fordi de trenger noen å snakke med, ikke fordi jeg er prest.
Etter å ha tilbrakt ett døgn i Krakow med avtaleboken full, er hun nå på vei til neste studentby, med NRK på slep.
I bilen er Sirnes konstant på telefonen. Hun chatter og avtaler møter med studenter på SMS, messenger og Skype.
Studentene er mange, og Sirnes er bare én.
De fleste tar kontakt om kjærlighetssorg, eksamenspress og ensomhet, men Sirnes får også tyngre saker i fanget.
– Spiseforstyrrelser, selvskading, panikkangst, traumer etter overgrep, alvorlige depresjoner og selvmordstanker.
– Jeg kan gi mye omsorg, men jeg kan ikke medisinere eller gi dem behandlingstilbudet de trenger. I slike tilfeller skulle studentene hatt noe mer enn det jeg kan tilby, sier sjømannspresten.
Hun mener situasjonen er så ille at norske myndigheter bør gripe inn.
– De har et ansvar. Vi trenger disse studentene. Vi tar imot dem når de er ferdig utdannet, fordi vi har behov for dem på sykehusene. Jeg synes de bør ha et tilbud på lik linje med studenter som tar tilsvarende utdannelse i Norge.
Sjømannsprest Hilde Sirnes har vært familieterapeut.
Hun har kjempet for at homofile skal få gifte seg i bibelbeltet og var utstasjonert i Thailand under tsunamien i 2004.
Men det er her med studentene i Øst-Europa hun føler hun ikke alltid strekker til i jobben.
Bilen stanser, vi er fremme.
Den populære medisinstudentbyen Martin i Slovakia, ligger omkranset av skog og fjell.
En gate med et kjøpesenter, et skilt med byens navn og noen kafeer utgjør byen.
I disse gatene hører man like ofte norsk som slovakisk.
Rundt 500 nordmenn bor og studerer her, og utgjør godt over halvparten av byens studenter.
Kampen mot psyken
Norske studenter i Martin i Slovakia forteller om et unikt samhold, nærhet til europeiske storbyer og spektakulære fjell.
Samtidig reagerer mange også på et tøft og autoritært skolesystem.
Studenter forteller at de frykter å bli hengt ut i forelesningene av professorer.
Hvis man ikke svarer på et spørsmål i timen, så sier professorene bare «use your brain».
Du kjenner på presset, bare du går ut døra hjemmefra. Det er en kamp mot psyken.
Hver uke er det en ny eksamen. De norske studentene forteller at de leser opp til 10 timer om dagen etter endt forelesning.
Alvorlig depresjon
På den samme kafeen hvor studentene i Martin drikker kaffe og pugger på dagtid, treffer vi «Marie» som forteller at hun i fjor gikk inn i en alvorlig depresjon.
Hun ønsker også å være anonym.
– Jeg hadde en lammende følelse og var helt avskrudd i kroppen og i hodet. Jeg mistet interesse for folk rundt meg. Da skjønte jeg at det hadde bikket over, sier «Marie».
Sjømannsprest Hilde Sirnes ble en viktig brikke i oppfølgingen. Hun skjønte raskt at «Marie» var deprimert, og etter hvert ble de enige om at det var behov for mer ekspertise.
Semesteret nærmet seg slutten, og hjemme i Norge fikk hun akutt hjelp av psykiatere på sykehuset og et opplegg for medisinering.
«Marie» mener psykologtilbudet til studenter i Norge og utenlandsstudenter bør være likestilt.
– Hvorfor gikk du ikke til et hjelpeapparat her i Slovakia?
– Jeg vurderte det, men lærerne og professorene som kunne vært aktuelle å spørre om hjelp er eksaminatorer på eksamen i psykologi og i psykiatri.
Mange studenter forteller at de kvier seg for å spørre nettopp en professor om hjelp til å takle psykiske vansker.
– Det er ikke noe skolehelsetjeneste her?
– Vi har ikke fått noe informasjon fra skolen om hvor vi kan henvende oss, nei.
President i studentorganisasjonen ANSA Hanna Flood er bekymret for de 3.500 norske studentene i Øst-Europa.
Terje Skeie er president for studentrådet til medisinstudentene i Krakow.
Han har tatt initativ til et studentseminar om psykisk helse fordi det er mye større etterspørsel enn hjelpetilbud.
Det vi gjør er kanskje ikke alltid godt nok, men vi gjør så godt vi kan.
– Helsetilbudet er ikke tilstrekkelig
Studentorganisasjonen ANSA mener det psykiske helsetilbudet til studentene i Øst-Europa ikke er tilstrekkelig.
– Helsetilbudet er nesten ikke-eksisterende, sier Hanna Flood, president i ANSA.
Hun forteller om lange ventelister og studenter som blir henvist til skolens forelesere som også jobber som psykologer.
– Sannheten er at det er mange her hos oss som sliter med det samme, sier president for studentrådet til medisinstudentene i Krakow, Terje Skeie.
– Vi trenger et lavterskeltilbud som kan være med å forebygge slik at det ikke skjer flere alvorlige ting, sier han.
«Sofie»: Ingen hjelp fra skolen
I leiligheten i Krakow er «Sofie» kledd i sorte klær, det mørke håret henger løst nedover skuldrene.
Hun snakker rolig med velvalgte ord.
– På et tidspunkt skjønte jeg at jeg trengte hjelp for å fullføre skoleåret.
Hun gikk derfor på skolekontoret for å forsøke å få en helseforsikring.
– Det var både dyrt og vanskelig. Jeg opplevde heller ikke skolekontoret som behjelpelig, og hadde ikke hørt om skolepsykolog eller noe tilbud gjennom skolen.
Skolen: Gjør så godt vi kan
Dekanen ved Det jagellonske universitetet i Krakow, Rafał Olszanecki, mener systemet de har på skolen i dag fungerer greit, men vedgår at de kunne gjort mer.
– Dersom studenter har det vanskelig, så snakker jeg med den det gjelder på skolekontoret, sier Olzanecki.
Han forteller at skolen har to psykologer som de kan henvise studenter til, dersom det er alvorlige problemer.
– Vi oppfordrer også studenter til å ta kontakt med forelesere som også er psykologer eller psykiatere, sier Olszanecki.
– Men kan du forstå at det er vanskelig å gå til en foreleser, som skal sette karakter på deg, om psykiske problemer?
– Ja, vi prøver derfor å unngå at studentene snakker med en professor som også er studentens foreleser, sier Olzanecki.
Til slutt søkte «Sofie» hjelp hos en privat klinikk.
– Noe av det fineste psykiateren sa til meg var at hun hadde møtt andre norske medisinstudenter som hadde kommet med akkurat de samme tingene, sier hun.
Fikk piller mot angsten
Psykiateren ga «Sofie» medisin mot angsten, og etter et par uker med terapi og medisiner minsket klumpen i magen, litt etter litt.
– Hadde det ikke vært for den hjelpen, hadde det nok endt med at jeg sluttet på studiet og reiste hjem, sier «Sofie».
- Har du tips eller innspill om utenlandsstudier? Ta kontakt med NRKs journalister
