Avslører det ingen skulle vite

Aldri hørt om Stay Behind, sier du? Helt etter planen. Det har aldri vært meningen at utenforstående skulle vite at det finnes en hemmelig hær i Norge. En sovende men fullt utrustet motstandsbevegelse.

Stay Behind er en organisasjon som skal vekkes til live hvis Norge blir okkupert. I løpet av 70 år har det bare lekket ut bruddstykker om hvordan det gåtefulle systemet har fungert.

Tusener av nordmenn har vært tilknyttet den hemmelige hæren – klare til å bli en ny motstandsbevegelse hvis det blir nødvendig.

Vanlige nordmenn med vanlige liv og vanlige jobber. Men de har ikke engang fått fortelle ektefelle eller barn om skyggerollen sin.

– Noen av agentene har syntes at dette har vært tungt å bære. I flere tilfeller trodde kona at mannen var utro, når han forsvant i flere dager uten å si hvor han var. En dame fortalte meg at hun var overbevist om at mannen var spion for russerne. En av agentene, som var dypt personlig kristen, hadde et alvorlig oppgjør med seg selv, fordi han måtte lyve til familien om hva han drev med, forteller Geir Arild Høiland.

– Agenter som minner om bibliotekarer

I flere tiår har den pensjonerte oberstløytnanten drevet research på Stay Behind-systemet. Han har snakket med en rekke av organisasjonens ledere og ikke minst med mange av de hemmelige agentene.

Høiland sier at han ble overrasket over typene han har truffet.

– Jeg hadde ventet meg store, sterke karer, men slik var det sjelden. Mange av dem var ganske unnselige, og minnet meg mer om bibliotekarer enn motstandskrigere. Det er slike personligheter som fungerer best. Stillfarne folk som ikke har behov for å stikke seg fram. Men de må ha kalde hoder, sterk psyke og være i god form, sier han.

Nå kommer to tykke bind, der det som før var statshemmeligheter avdekkes i full bredde.

Geir Arild Høiland og medforfatter Torstein Bjaaland har avdekket et vell av ny informasjon om det hemmeligste vi har i Norge.

Husets hemmelighet

Høiland går langs den solide grunnmuren til en bygård i Cort Adelers gate på Oslos vestkant. Hvis du titter nærmere på åpningen inn til kjellerdøra ser du at muren er tykk. Mye tykkere enn det som er vanlig på slike gårder. På 1950- og 60-tallet skjulte bygningen en hemmelighet som Høiland er i ferd med å avsløre.

Men først et hopp tilbake til der det startet:

Da andre verdenskrig var slutt, og hundretusener av tyske okkupantsoldater hadde reist hjem, kom mange forskjellige motstandsorganisasjoner fram i lyset. Den største var Milorg, andre organisasjoner hadde forkortelser som XU og SIS.

Det fantes kommunistiske motstandsbevegelser, og Storbritannia og USA hadde også etablert egne organisasjoner i Norge.

Det hadde kostet tusenvis av liv å bygge opp disse motstandsbevegelsene fra null. Da tyskerne invaderte Norge i 1940 fantes det ingenting. Gjennom krigsårene måtte man prøve og feile, og betale en høy pris for å skaffe seg erfaringen som skulle til for å gjøre effektiv væpnet motstand.

Over 2000 ble drept. Enda flere ble pågrepet, mishandlet og torturert av okkupantene.

På slutten av 1940-tallet var Jens Christian Hauge forsvarsminister. Han hadde vært en av de fremste motstandslederne under krigen i Norge. Hauge var fast bestemt på at neste gang skulle Norge være bedre forberedt.

I 1948 skrev han et strengt hemmelig dokument, der han ga ordren til å opprette en helt ny og topphemmelig motstandsbevegelse i Norge. Den skulle stå klar over hele landet – også i fredstid.

Organisasjonen skulle være bemannet med frivillige med trening og utstyr til på kort tid å ta opp motstandskampen mot en ny okkupant.

Trusselen den gang og fram til i dag har vært den samme – Sovjetunionen og Russland.

Kodenavn og hemmelige våpenlagre

Den hemmelige organisasjonen ble delt opp i egne underorganisasjoner med egne kodenavn og helt spesifikke oppgaver.

Rocambole het den største av dem – senere forkortet til Roc. Den skulle drive sabotasje mot veier, jernbaner, fabrikker og andre mål som en okkupasjonsmakt kunne ha nytte av.

Tall er, som alt annet i Stay Behind, topphemmelige. Men på det meste skal det ha vært rundt hundre Roc-grupper over hele Norge. Hver gruppe besto av fem mann. Så rundt 500 nordmenn skal ha vært knyttet til denne underorganisasjonen samtidig.

Ingen av gruppene visste om hverandre, og i hver gruppe var det bare lederen som skulle kjenne identiteten til de andre.

Agentene trente sammen en ukes tid hvert år. Resten av tiden skjøttet agentene sine vanlige jobber og familieliv. Ingen skulle vite at de var med i Stay Behind.

Fra 1950-tallet og rundt 30 år fremover hadde hver gruppe hemmelige våpen- og utstyrslagre gravd ned i steinrøyser eller gjemt på stabbur over hele landet – klare til bruk i krig.

Disse skjulte lagrene inneholdt rundt tre tonn med utstyr. Alt måtte bæres ut i terrenget fra Stay Behinds lastebil, og graves ned. Denne transporten foregikk som regel nattetid, og gjerne i regnvær slik at sjansen for å bli sett var minimal.

Forbløffende hemmelighold

Geir Høiland er forbløffet over at så lite har lekket ut om organisasjonen, når så mange har vært involvert.

– Noen av de hemmelige våpenlagrene har vært funnet av turgåere og andre, men det har myndighetene stort sett klart å legge lokk på. Ellers kjenner jeg ikke til noen tilfeller der aktive agenter har stått fram og fortalt om Stay Behind, sier han.

I tillegg til Roc fantes det tre andre underorganisasjoner i Stay Behind. To av dem skulle drive etterretning, og hadde kodenavnene Lindus og Argus. De skulle blant annet samle inn informasjoner om styrkene til fienden, om veier, jernbaner og andre mulige mål.

Den siste avdelingen, Blue Mix, hadde som oppgave å evakuere kongefamilien, regjeringsmedlemmer og andre utvalgte personer i Norges ledelse.

Senere skulle denne organisasjonen blant annet frakte agenter inn og ut av landet, redde ut besetningen fra allierte fly som hadde havarert i Norge og sørge for at etterretningsinformasjon i form av fotografier og dokumenter ble sendt ut av landet.

Et kupp i en gammel bok

Geir Arild Høiland og hans medforfatter Torstein Bjaaland avslører at Stay Behind-organisasjonen var mye større enn det som tidligere har lekket ut. Blant annet fantes det en gruppe mennesker som skulle ta over ledelsen av organisasjonen når det brøt ut krig.

Da ville de som ledet Stay Behind i fredstid bli evakuert ut av landet, og «skyggelederne» ville ta over tømmene i Norge.

Høiland hadde lenge hatt mistanke om at det fantes noe slikt – men manglet dokumentasjon. Den skulle dukke opp på en måte som var strengt hemmelige dokumenter verdig.

– Torstein Bjaaland gikk gjennom privatarkivet til den avdøde motstandsmannen Per Røed. Han ledet mange sabotasjeaksjoner i Norge under krigen. I tillegg visste vi at han var med på oppbyggingen av Stay Behind, uten at han hadde noen formell rolle i organisasjonen, sier han.

Da Bjaaland bladde i en av Røeds bøker – «Hemmelige tjenester» av NRK-nestoren Per Øyvind Heradstveit – løsnet et papirark som hadde vært limt til permen bakerst i boka.

Ut flagret to håndskrevne papirark.

På arkene hadde Røed skrevet at han var medlem av en gruppe på seks personer, som i årevis hadde hatt hemmelige møter på private adresser i Oslo. Røed omtalte gruppen som «de virkelige lederne».

– Dette er et klart bevis på at det var en planlagt ledelse som kunne overta raskt hvis det ble krig, sier Høiland.

– Endelig. Her har vi beviset, tenkte jeg. Dokumentet sier ingenting om hvor stort og omfattende dette skyggesystemet var – bare at det eksisterte, sier han.

Mye større enn man har trodd

I tillegg til skyggeledelsen har forfatterne kommet over konturene av et omfattende støttesystem, som skulle holde Stay Behind i live i et okkupert Norge.

Dette systemet besto både av folk som visste om oppgavene de skulle utføre i krig, og folk som ikke ville få kjennskap til at de var en del av motstandsbevegelsen før det smalt.

– Under 2. verdenskrig var det i enkelte av motstandsorganisasjonene opptil 15 mennesker i støtteapparatet for hver motstandsmann. Så det er egentlig logisk at det var forberedt et tilsvarende apparat for Stay Behind, sier Høiland.

Støtteapparatet besto blant annet av leger og sykepleiere, folk som skulle ta seg av transport av agenter og utstyr, folk som skulle rekruttere nye agenter og folk som styrte dekkleiligheter.

Allerede i fredstid hadde Stay Behind flere slike dekkboliger, både i byer og i grisgrendte strøk.

– På toppen av dette var det forberedt et stort sikringssystem. Det var folk som hadde sånne jobber at de kunne varsle motstandsfolkene hvis okkupanten hadde dem i siktet, sier han.

Ingen lønn – ingen pensjon

Tusenvis av nordmenn har hatt roller i Stay Behind gjennom de over 70 årene den hemmelige organisasjonen har eksistert.

Ingen har fått lønn for dette «ekstraarbeidet». Bare i nyere tid har noen få av agentene som har tjenestegjort lenge fått diplomer for innsatsen. Ifølge Høiland er diplomene signert av forsvarssjefen, men de inneholder ingenting om hvilken type tjeneste som er utført.

Fordi organisasjonen er hemmelig, finnes det ingen ansettelseskontrakter – og heller ingen pensjonsalder. Tvert imot er det vanlig at mange av agentene er med til de oppnår høy alder, fordi det er en sikkerhetsrisiko med for stor utskifting, forteller Høiland.

Han har intervjuet folk som har vært med i Stay Behind i 40 år.

– Det er nok en del agenter som synes det er litt bittert at det ikke er noen sluttmarkering etter at de har vært i systemet i flere tiår. Vanligvis kommer det bare en ukjent person og plukker opp utstyret de har hatt utlevert, sier han.

Ansiktsløse agenter

Høiland forteller at hovedmotivasjonen bak boka er å fortelle historien til alle de ansiktsløse personene som har brukt viktige deler av livet på å være Norges okkupasjonsberedskap.

– De få gangene det har lekket ut informasjon om Stay Behind har det vært i en negativ sammenheng. Det er mye myter rundt organisasjonen, og mange av agentene har nok ment at det som har vært skrevet ikke har vært dekkende. Derfor har de vært villige til å fortelle. De har innsett at tiden er inne for det nå, sier han.

Den alvorligste lekkasjen skjedde i 1978. Da hadde organisasjonen levd i skyggene i 30 år uten å bli oppdaget.

– Forteller dere hemmeligheter som fremdeles burde vært holdt skjult?

– Nei, ikke i det hele tatt. Vi røper ikke kilder fra nåtid, og går ikke inn på hverken størrelsen på organisasjonen, eller detaljer i metodene de bruker. Dette er viktig norsk historie, og et Stay Behind-system finnes i nesten alle Nato-land.

Stay Behind eksisterer fremdeles i Norge – nå under navnet «okkupasjonsberedskap». Det er Etterretningstjenesten som har drevet systemet helt siden 1948. Nå er det nedfelt i loven at Norge skal ha en slik beredskap.

Og forresten – du har sikkert for lengst gjettet hvilken hemmelighet kjelleren i bygården i Cort Adelers gate skjuler. Der lå ett av de mange lagrene med utstyr til Stay Behind. Bygården er bygget oppå en tysk bunker fra krigen, og bunkeren ble i mange år disponert av en av underorganisasjonene i Stay Behind.