Hopp til innhold

Russisk «spionfond» startet nye sider for å unngå sanksjoner

Etter at russiske Sputnik og Russia Today ble stoppet, betalte det russiske «spionfondet» for et nytt nettsted. Euromore sprer KI-drevet russisk propaganda på norsk.

Ordsky av overskriftene til no.euromore.eu den 4. juni 2024

EUROMORE: Ordsky av overskriftene til no.euromore.eu den 4. juni 2024. Euromore er finansiert av Pravfond, en stiftelse med nære bånd til de russiske etterretningstjenestene. En lekkasje viser at nettstedet betales for å omgå sanksjoner og spre budskap fra sanksjonerte Sputnik og Russia Today.

Grafikk: Håvard Gulldahl / NRK

Euromores hovedkontor er bare en fasade. Det er ingen som egentlig jobber der.

I en lekkasje NRK har gjennomgått, sammen med andre mediehus i Europa, beskrives det tydelig hvordan dette «mediehuset» er betalt for å unngå EU-sanksjoner.

Det var 2. mars 2022 at EU tok en historisk avgjørelse. De russiske mediene Sputnik og Russia Today (RT) skulle sperres.

Systematisk desinformasjon fra Kreml beskrives som et verktøy i angrepet mot Ukraina.

– Det er også en betydelig og direkte trussel mot sikkerheten, sa utenrikssjefen i EU.

Bare en måned senere ble nettstedet Euromore lansert, fra et «kontor» i Brussel.

Euromore beskriver seg selv som en «uavhengig europeisk publikasjon med en redaksjon i Belgia».

Målet er ifølge de interne dokumentene å tilby russisktalende «alternativ informasjon».

De har også en norsk side.

Skjermdump av no.euromore.eu - maskinoversatt russisk blogg finansiert av Pravfond

«Hjelper Russia Today og Sputnik»

Euromore og søsternettstedet Golos.eu er finansiert av Pravfond, en stiftelse med nære bånd til de russiske etterretningstjenestene.

Pravfond-filene er lekket fra en europeisk etterretningskilde til Danmarks Radio, som har delt dem med NRK. Flere andre europeiske etterretningstjenester har siden gått god for at papirene er ekte. NRK har sammen med samarbeidspartnere forsøkt å komme i kontakt med Pravfond, uten at de har svart.

EU-kommisjonens president Ursula von Der Leyen kaller Pravfond-avsløringen nok et bevis på at russere forsøker å manipulere informasjon og påvirke Europa.

– Det er hybride andrep som forsøker å undergrave eller påvirke våre demokrati og samfunn.

Vi må ta dette veldig alvorlig, sier hun til Sveriges Television som NRK har samarbeidet med om lekkasjen.

I Pravfonds interne dokumenter står det blant annet hvordan Euromore jobber og lykkes med å omgå sanksjoner og mediesperrer i Europa.

Et utdrag av Pravfonds interne dokumenter om Euromore.

Utdrag fra et internt Pravfond-dokument på Euromore: «Vi er sikre på suksessen til prosjektet, fordi vi har tatt i betraktning alle feilene vi møtte da vi lanserte nettstedet Voice of Truth i 2014 (Golos, også støttet av Pravfond siden august 2017). På grunn av fullstendig sensur i USA og EU har mange politikere, politiske analytikere og journalister med en konstruktiv holdning til Russland ikke egne plattformer: Facebook blokkerer sidene deres, YouTube sletter uønskede videoer og Telegram har ikke noe system for innholdsoversettelse. Over tid vil EUROMORE-materiale kunne påvirke opinionen betydelig og stoppe veksten av russofobi.»

Euromore maskinoversetter russiskvennlige nyheter til mange ulike språk, i tillegg til norsk.

Siden april i fjor har Euromore oversatt russiske artikler til de 23 viktigste europeiske språkene. Også til arabisk og hebraisk.

I dokumentlekkasjen står det at Euromore når 10 millioner lesere hver måned. Det er et tall NRK ikke har klart å verifisere.

«Dette lar oss nå utenlandske publikummere og kjempe ikke bare for tankene til russisktalende borgere, men også europeernes», heter det i den interne rapporten NRK har fått tilgang til gjennom lekkasjen.

«Ut over dette hjelper vi aktivt RT og Sputnik med å spre de fremste narrativene på vår hjemmeside», står det i en rapport.

«Hjemmesiden er designet for å utgjøre et alternativ til de nedlagt plattformene».

Det står også at det europeiske domenet og adressen er valgt for å unngå sanksjoner. Derfor har de også valgt å ha kontor i Belgia, ifølge rapporten.

NRKs samarbeidspartner, den belgiske avisen Knack, har besøkt adressen. Det finnes ingen som helst spor av at Euromore har ett kontor der.

På Euromores oppgitte adresse var det ingen som hadde hørt om Euromore da journalistene var der.

På Euromores oppgitte adresse var det ingen som hadde hørt om verken Euromore, kontoret eller ansatte.

Foto: Jeroen Zuallaert / Knack

– Mottar ikke støtte

Margarita Waldman er oppført som redaktør for Euromore.

Hun skriver i en e-post til NRK og partnere at de ikke har noe samarbeid med noen russiske organisasjoner, stiftelser eller myndigheter, men at de klarer seg selv gjennom salg av annonser.

– Hvis du spør om nettstedet Euromore, så ble det opprettet for å forhindre tredje verdenskrig, som vi beveger oss mot i dag, skriver Waldman.

– Vi mottar ingen støtte.

– Vi gjennomfører egne undersøkelser, publiserer kun pålitelig informasjon og støtter ingen av de politiske kreftene, skriver Waldman.

Også Golos sjefredaktør Yuriy Andreychenko avviser å ha noe samarbeid med russiske myndigheter. Det er på tross av at domenenavnet Golos.eu ble registrert med en e-postadresse knyttet til Pravfond.

NRK har ikke fått svar noen på henvendelser til Pravfond. Heller ikke når vi har forsøkt å kontakte avdelingsdirektøren for Norge. En representant for stiftelsen Rusfuture, som ifølge dokumentene driver Euromore og Golos, benekter i en e-post alle forbindelser til dem.

Blant dokumentene fins oversikter over hvordan Pravfond har brukt penger i ulike land for å støtte juridiske sentre, tidsskrifter, konferanser og rettssaker som handler om russeres rettigheter. Kartet viser bare et utdrag av støtte gitt mellom 2012 og 2022. Trykk på enkeltland for å se detaljer.

– Talerør for Putin

Professor Kari Aga Myklebost ved Universitetet i Tromsø har jobbet med hvordan russiske myndigheter forsøker å forme nordmenns bilde av Russland. Hun har sett på Euromore og Golos sammen med NRK.

– Jeg har jo bare sett med et øyekast på dem. Men de ligner på Sputnik og Russia Today, som har vært de to store plattformene for å fremme et propagandanarrativ, både for russere og engelskspråklige, sier Myklebost.

Hun er ikke i tvil om at disse nettstedene er Putins talerør.

– I lys av det, vil ikke jeg nøle med å si at russiske medier er gjennomkontrollert av staten. Og det de skriver, er det Kreml ønsker å formidle. Det fins ikke noe fritt journalistisk handlingsrom.

Myklebost sier innholdet ligner på nettsteder som tidligere har blitt sperret i Europa fordi de ble ansett som talerør for Putins regime.

Burde man gjøre noe med det?

Professor Kari Aga Myklebost ved universitetet i Tromsø

Professor Kari Aga Myklebost ved Universitetet i Tromsø.

Foto: Håvard Gulldahl / NRK

– Ja, det mener jeg. Og det å jobbe med sanksjonspolitikk mot russiske statlige medier som Sputnik og RT, det er helt riktig. Vi må jo også snakke åpent om hva det er. Dette er en viktig måte å motvirke det på, i vår frie offentlighet. Her vi har meningsmangfold og mediefrihet og ytringsfrihet og pressefrihet, så vi kan analysere det.

– Men i Russland risikerer du jo fengselsstraff, ikke sant.

I Pravfond-filene beskrives også hvordan Euromore skal kontrollere kontoer i sosiale medier som skal ha mange millioner abonnenter. Der beskrives også planer om å utvide Euromore til Asia, Afrika og Samveldet av uavhengige stater innen 2024.

Ifølge Russland-ekspert Mark Galeotti er Euromore en «klassisk type operasjon» som russerne bruker for tiden.

– De klarer å lage veldig glatte og profesjonelt utseende omslag. De gir inntrykk av at deres organisasjoner ikke er opprettet og drevet av Moskva, men av bekymrede borgere.

PST: – Har ikke jobbet spesifikt med påvirkning

Kristian Takvam Kindt er avsnittsleder hos kontraetterretningsavdelingen hos PST.

Han sier PST har manglet en lovhjemmel til å jobbe spesifikt med påvirkning.

– Påvirkning har imidlertid ikke vært en del av PST sitt mandat, og dermed ikke noe vi har hatt anledning til å jobbe spesifikt med. Det vil endre seg nå etter Stortingets vedtak som kriminaliserer påvirkningsoperasjoner i regi av etterretningsoperatører fra fremmede stater.

Han ønsker ikke å kommentere de lekkede dokumentene eller Pravfond spesifikt.

– Ofte vil formålet være å påvirke politiske beslutninger eller befolkningen i saker som er viktige for regimet i Russland. Et eksempel på en slik sak kan være Norges holdning når det gjelder militær støtte til Ukraina, sier Takvam Kindt.

Hei!

Vi har skrevet flere saker som handler om sårbar kritisk infrastruktur og etterretning i Norge.

I den undersøkende dokumentarserien «Skyggekrigen» har vi sammen med tre nordiske allmenkringkastere avdekket hvordan russiske sivile fartøy kan bli brukt til kartlegging, overvåking og sabotasje av kritisk infrastruktur i Norden.

Vi har også nylig skrevet om bildene som viser hvordan den skadde Svalbardkabelen så ut da den kom opp fra dypet.

Tidligere har vi skrevet om det russiske skipet Yantars forfølging av det norske forskningsskipet Kronprins Haakon, der eksperter sier «spionfartøyet» er i tjeneste for å kartlegge og kritisk vestlig infrastruktur til sjøs.

Tenkte du på noe da du leste, eller har innspill om denne eller andre saker vi burde undersøke? Send oss gjerne en e-post.

Du kan også sende oss innspill, tips og informasjon kryptert og sikkert via NRKs ekstra sikre varslingsmottak – se hvordan du kan bruke NRKs Secure Drop her

Blant dokumentene fins oversikter over hvordan Pravfond har brukt penger i ulike land for å støtte juridiske sentre, tidsskrifter, konferanser og rettssaker som handler om russeres rettigheter. Kartet viser bare et utdrag av støtte gitt mellom 2012 og 2022. Bruk musepekeren for å se detaljer om hvert enkelt land.

Russisk «spionfond» bruker millioner på propaganda og sanksjonsbrudd i Europa