«Staten er iddiot!»

Det er en av de tiltalte i den omfattende Lime-saken som prater. Lime var matvarekjeden som med gunstige åpningstider solgte melk og brød til kundene sine, basert på det politiet mener var tvangsarbeid i forbindelse med menneskehandel, trygdesvindel, momssvindel og mer grov kriminalitet.

Pengene du og jeg la igjen, skal ha gått rett inn i et omfattende og kløktig kriminelt system.

Lime-mannen snakker i mobiltelefon. Ingen av dem vet at de har en hemmelig tilhører – en etterforsker på politistasjonen i Lillestrøm. Telefonen er avlyttet.

Smartere skurker

Politiet har lenge ment at de kriminelle har blitt smartere. Det tillitsbaserte norske systemet er som en åpen skattekiste for dem.

Samtalen er litt usammenhengende, men ett råd er klart. Det viktigste er å holde seg under radaren for myndighetene. Pass på å svindle i småbeløp, ligg lavt. «Staten er iddiot».

«Vi har et velferds- og skattesystem som de organiserte kriminelle stadig blir flinkere til å tappe penger rett ut av. Penger som egentlig skulle gått til fellesskapet havner i kriminelles hender. Potensialet for gevinst er stort, straffenivået er lavt», skriver Kripos i en analyse fra 2014.

Den korte setningen i den avlyttede telefonsamtalen beskrev kanskje hvordan kriminelle ser på systemene våre: «Staten er iddiot».

Ifølge tiltalen i Lime-saken, som kom tidligere i dag, mener Statsadvokaten i Oslo at det bare i den saken er 103 millioner kroner som kan knyttes til svart omsetning.

Det er nok til å lønne 150 sykepleiere i ett år. Over 40 sykepleiere kunne fått lønn i ett år for skattepengene de 103 millionene skulle innnbragt.

En kjempeoperasjon

Politiet mener at de i denne saken har avdekket et av de mest avanserte svindelsystemene de har sett så langt. Tiltalen skal prøve å bevise at Lime-eierne bevisst over lang tid har utnyttet mennesker til noe som minner om slaveri, stått for grov skatte- og trygdesvindel og forfalsket identiteter.

Saken er ikke avgjort – nå står en lang og komplisert rettssak for døra. I dag ble tiltalen levert til alle forsvarerne.

For å ta de påståtte bakmennene i denne saken har politiet brukt kommunikasjonskontroll, altså avlyttet og spanet på de tiltalte. Dette er ofte brukt i store narkotikasaker og lignende, men for dette feltet er det noe helt nytt. Og nødvendig, ifølge politioverbetjent Idar Smedsrud ved Romerike politidistrikt.

– Bakmennene står jo ikke akkurat registrert på proff.no, de syns jo ikke.

– En kollega av meg kalte eierstrukturene i saken for en strikkeoppskrift fra helvete, sier Smedsrud.

Derfor mener han at overvåkningsmaterialet kommer til å bli avgjørende for å klare å bevise hvem som er de faktiske bakmennene.

– Vanlige kontroller i det tilfellet her ville i beste fall avslørt at noen jobbet ulovlig, eller at det var feil på skatten. Det totale bildet finner man bare ved å se på bredden, og på mengdene av overtredelser, sier han.

– Samfunnet er gjennomsyret

I Norge er det liten erfaring med samarbeid mellom mange etater om å knekke denne typen avansert kriminalitet. Derfor er Lime-etterforskningen unik, fordi etater som NAV og skatteetaten sammen med Økokrim og politiet etterforsket dette som alvorlig organisert kriminalitet.

– Vi kunne jo valgt å bare se bort fra dette. Det er jo ikke en kriminalitet som synes på samme måte som narkotika og vold. Men istedenfor satset vi tungt, sier Smedsrud.

Advokat John Christian Elden forsvarer den påståtte hovedmannen i Lime-saken. Han kaller beskrivelsen fra politiet en massiv forhåndsdømming, og mener de prøver å forsvare en ressursbruk «uten sidestykke».

– Vi noterer at lagmannsretten ved sist fengsling var delt. En av dommerne pekte på at politiets bevis var så svake at han ville løslates fra varetekt. Vi avstår fra å kommentere bevisbildet før saken, men tror politiet bør være forsiktige med å selge skinnet før bjørnen er skutt, sier Elden.

Men Lime-saken er bare en av mange tilsvarende saker som har dukket opp den siste tiden.

Kripos har allerede advart mot utviklingen i media flere ganger. Nå er sjef for taktisk avdeling Eivind Borge mest bekymret for at Norge som samfunn ikke skal klare å stoppe de kriminelle på riktig måte.

– Vi trenger å vite mer om hvem de er og hva de gjør. I dag er samarbeidet mellom politiet og kontrolletatene for oppdelt og tilfeldig.

Borge sier det er satt på dagsorden nå, men er fortsatt ikke beroliget.

– Vi har snart et samfunn som gjennomsyres av bransjer som driver ulovlig, sier han.

Lovlige firmaer blir borte

Kanskje er det ikke lenge før det ikke er mulig å finne firmaer som opererer lovlig når du skal pusse opp huset – eller når det offentlige skal drive vedlikehold. Flere bransjer er allerede godt på vei inn i dette skrekkscenariet.

Ikke at problemet er nytt. I årevis har skatteetaten fulgt sine momssvindlere, NAV sine trygdemisbrukere og politiet sine tvangsarbeid- og menneskehandelsaker. Hver for seg.

Men så var det som om noen våknet. Det skrikende behovet for en helhetlig satsing mellom kontrolletatene har blitt mer og mer åpenbart. For det er ikke hvem som helst som står bak den smarte nye kriminaliteten. Ifølge politiet er det farlige kriminelle nettverk, som nå har sett et nytt marked de kan tappe penger fra: det vanlige, lovlige arbeidsmarkedet.

Dette er dem som tradisjonelt driver med narkotika, prostitusjon og menneskehandel. Kriminalitet som politiet bruker store ressurser på - og hvor det venter lange fengselsstraffer om man blir tatt.

Arbeidsmarkedet har seilt opp som både enormt innbringende og som et skjul for illegal oppfinnsomhet. Kontrollsystemet er ofte basert på tillit. Det er lett å lure – det innrømmer politiet selv. Straffenivået skremmer heller ikke hardbarkede kriminelle.

«Arbeidsmarkedskriminalitet» ble lansert som en hovedsatsing. Polititoppene advarte mot en trend. Nå ser de at det er så alvorlig som de først fryktet.

Smitter vanlige folk

– Vi ser at denne kriminaliteten påvirker hverdagslivet til den enkelte. Rett og slett fordi de tjenestene som tilbys gjør at de kommer mye nærmere vanlige folk, sier Eivind Borge i Kripos.

For hvis du skulle velge feil folk til å bygge den nye garasjen din, kan det bli svært ubehagelig.

– De som kommer og utfører arbeidet kan være en del av den kriminelle virksomheten. Hvis du da skulle komme til å klage på arbeidet – så kan situasjonen bli skremmende.

Borge sier Lime-saken er et perfekt eksempel, der alle koblingene og metodene vises frem. Foreløpig er ingen dømt for noe i den saken, men det er den voksende profesjonaliteten blant de kriminelle som boltrer seg i arbeidsmarkedet, som skremmer Borge.

– Det er en opplevelse av at når vi løfter på en stein, så myldrer det av ukjente problemer under. Det er som at de som driver med denne kriminaliteten har tatt et steg opp siden vi begynte å følge med på det, sier han.

Lett å tappe staten

På politistasjonen i Lillestrøm har det kokt i ett år. 50 involverte personer fra flere etater har kjempet dag og natt for å rekke deadline for tiltalen, det har blitt brukt store ressurser. I dag ble den offentliggjort. 13 personer er tiltalt for alt fra grovt heleri til medvirkning til menneskehandel og tvangsarbeid.

Saken er på ingen måte avgjort. Men det kan vise seg å bli tidenes eksempel på en skamløs utnyttelse av både ansatte og de norske velferdssystemene.

Og kanskje alle vi som har trasket ned på nærmeste Lime-butikk hver søndag, for å friske opp et tomt kjøleskap, kan komme til å kjenne et lite stikk av dårlig samvittighet. For hva gikk pengene egentlig til?

– Vi har et system som er fantastisk enkelt å lure.

Idar Smedsrud blir engasjert bak pulten sin på Romerike politidistrikt. Han har lang erfaring med organiserte kriminelle, men han mener Lime-saken har vist på en helt ny måte hvor lett det er å tappe staten for gode penger.

Nordmenn lette å lokke

Den første delen av den nye kriminelle oppskriften involverer vanlige folk, lovlige firmaer og offentlig virksomhet på en uvant måte. I stedet for å stjele penger eller verdier tilbys tjenester til en svært lav pris.

Og nordmenn liker lav pris. Både privatpersoner og bedrifter. Vi er lette å lokke – enten vi skjønner at vi blir del av en kriminell operasjon eller ikke.

På bakrommet står det kriminelle systemet klart – dette er ofte de viktigste delene av det:

• Menneskejuks. Arbeidere som jobber svart, noen ganger også under tvang. Arbeidsgiver slipper dermed alle avgifter og kan lønne svært lavt.
• Skattejuks: Rapporterer bare deler av det de tjener og unngår mye skatt.
• Trygdejuks: Arbeidsgiver sykemelder sine ansatte, som da mottar sykepenger, dagpenger, uføretrygd. Men samtidig fortsetter arbeiderne å jobbe svart.
• Kamuflasjejuks: Kjenner leger, revisorer, advokater og andre som liker seg i både det hvite og svarte markedet, og som hjelper til med å kamuflere det ulovlige.

Staten er iddiot

Det er oktober, og den endelige tiltalen er rett rundt hjørnet. I de hemmelige lokalene på Lillestrøm er det fortsatt en del folk, men ikke like mange. Fra å være rundt 50 er de nå nede i 35 som jobber med etterforskningen.

– Vi prøver å holde farta oppe selv om vi ser målstreken, sier Idar Smedsrud. Han innrømmer at melkesyra begynner å merkes litt.

Det er fortsatt mye jobb igjen, selv om hovedetterforskningen er ferdig. I januar starter den seks måneder lange rettsaken. Smedsrud håper innholdet vil få folk til å våkne, både myndigheter og privatpersoner.

– Systemene er skreddersydd for å legitimere snusk. Staten hjelper seg selv til å bli lurt.

– Politiet forhåndsprosederer

NRK har vært i kontakt med alle de 13 forsvarerne i Lime-saken. Av dem som ønsker å kommentere saken, er flere kritiske til etterforskningen.

Arild Holden, som forsvarer en av dem politiet ser på som en av Lime-eierene, sier han er grunnleggende uenig i denne beskrivelsen.

– For min klient er det ikke avdekket noen form for økonomisk utnyttelse. Kun to av de fornærmede i saken har jobbet for ham i en kort periode, og de har fått full og avtalt lønn – uten at pengene har havnet i hans bukselomme, sier han.

Advokat Arvid Sjødin forsvarer en advokat som er tiltalt.

– Jeg kan ikke se at min klient er involvert i noe av det som hevdes. Han var ikke involvert i drift eller beslutninger som gjaldt virksomheten i Lime. Han har i hovedsak ytt bistand i noen utlendingssaker, sier han.

Advokat Kristen Fari mener politiet forhåndsprosederer saken. Han forsvarer en kvinne som er tiltalt i saken.

– Min klient erkjenner ikke straffeskyld. Jeg kan ikke se at det foreligger bevis mot henne som tilsier domfellelse. Bevisbildet i saken er mer uklart enn det politiet gir uttrykk for, sier han.

En av de mannlige tiltalte forsvares av advokat Bernt Heiberg. Han sier at hans klient ikke har vært en sentral aktør i Lime-systemet.

– Han erkjenner ikke straffeskyld, og ser fram til å renvaske seg i retten. Jeg mener at etterforskningen i saken har vært ensidig, og at politiet bevisst forsøker å forhåndsprosedere saken i media, sier han.

Advokat Nils Nordhus sier at også hans klient, en kvinnelig tiltalt, nekter straffeskyld.

– Hun er først og fremst en tenåringsmor og har aldri vært reell eier av noen av virksomhetene. Hun har hjulpet til i mannens virksomhet og hennes bidrag er ikke straffbare, sier han.

Advokat Victoria Holmen sier at hennes klient ikke har vært involvert i butikkdriften i Lime.

– Han har ikke hatt noe med rekrutteringen av de ansatte å gjøre. Han kjenner ikke til de fornærmede, og de fornærmede kjenner ikke ham, sier hun.