Kraftig kritikk av myndighetenes voldtektshåndtering: Et folkehelseproblem

Helene ble voldtatt av kollegaen sin i 2019. Hun anmeldte ham og to år senere ble han dømt.

– For min del er ikke straffen så viktig, men det at jeg ble prioritert, hørt og trodd. Det var det viktigste for meg.

Men Helene sin historie hører til sjeldenheten.

De færreste som utsettes for en voldtekt velger å anmelde, og av dem som anmelder blir de fleste sakene henlagt.

Det viser en fersk rapport fra voldtektsutvalget.

Helene er sikker på hvorfor de som er utsatt ikke oppsøker politi- og helsetjenester:

– At det ikke blir tatt seriøst. Ingen tar grep, man blir ikke hørt.

Mehl erkjenner for dårlig jobb

Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) er klar på at myndighetene ikke har gjort nok.

– Regjeringen erkjenner at arbeidet med å bekjempe voldtekt i Norge ikke har vært godt nok.

Hun peker på at én av fem kvinner rapporterer at de har opplevd voldtekt.

– Det er uakseptable høye tall som krever handling. Nå kommer voldtektsutvalget med flere tiltak, disse tiltakene må vi jobbe videre med, derfor vil vi snarlig sende dem på høring, sier Mehl.

Hun mottok fredag voldtektsutvalgets rapport.

Beskrivelsene til både Helene og justisministeren er tett på konklusjonen voldtektsutvalget selv har kommet med.

I rapporten får både politiet, helsevesenet og myndighetene sterk kritikk.

Rapporten ble levert til justisministeren på kvinnedagen, 8. mars. Det er ikke tilfeldig.

«Barriere for likestillingen»

Svært mange kvinner i Norge har blitt utsatt for voldtekter. En kartlegging fra 2023 viser at én av fem kvinner har blitt voldtatt.

– Det er farlig, skumle tall. Det er ting som skjer som ikke burde skje i det hele tatt, sier Helene.

Rapporten er enig:

«Det store omfanget gjør voldtekt til et folkehelseproblem og en barriere for likestilling»

Antallet anmeldte voldtekter har økt drastisk de siste årene.

Samtidig peker utvalget på at omfangsundersøkelser viser en markant økning i antall som sier at de har blitt utsatt for voldtekt.

Selv om det ikke kan konkluderes om hele økningen er reell eller skyldes økt rapportering, sier utvalget det er grunn til å tro at i alle fall deler av økningen er reell.

Menneskerettighetene utfordres

Utvalget har fått i oppgave å se på hvordan personer utsatt for overgrep blir ivaretatt, både i hjelpeapparatet og gjennom en eventuell straffesak.

Dette er første gjennomgangen av samfunnets innsats mot voldtekt siden 2008.

Den avslører store mangler:

«(...) utredningen viser at voldtektsutsattes menneskerettigheter utfordres i Norge i dag»

– Det er slik at vi er pålagt som myndigheter å arbeide for å hindre, forebygge og hjelpe kvinner utsatt for vold, også voldtekt. Det innfrir vi ikke på en god nok måte, sier utvalgsleder Ole Henrik Augestad.

– Resignasjon

Augestad er kommuneoverlege i Sandefjord og medisinsk ansvarlig på overgrepsmottaket i Vestfold. Han er lite imponert over arbeidet som gjøres mot voldtekt.

– Det krever en samlet innsats. Det ser vi er vanskelig å ha over lang tid. I det ligger det kanskje en viss grad av resignasjon.

For tallene er dystre. Og ifølge rapporten er det ikke tegn til at myndighetene prøver å ta grep:

«(...) Verken gjennom forsøk på å avdekke hvorfor så mange jenter og kvinner i Norge utsettes for voldtekt, eller gjennom målrettede tiltak for å forebygge og bekjempe voldtekt.»

Augestad påpeker at det har kommet handlingsplaner, etterforskning har blitt prioritert og det har vært satset på overgrepsmottak og barnehus.

– Men den samlete store innsatsen, den ser vi ikke. Da må vi si at dette i realitet ikke er et prioritert område.

For selv om noe satses på i perioder, nedprioriteres mye.

Augestad viser til at de store faglige miljøene løses opp. De sentrale faglige kapasitetene som var hos Kripos er bygget ned. Det er indikasjoner på at oppklaringsprosent for overgrep mot voksne går ned, og at etterforskningen ikke har høy nok kvalitet.

– Så etter flere tiår med jobbing mot voldtekt, så er resultatet at antall voldtekter øker?

– Det er i hvert fall ingen tegn som tyder på at det minsker, og vi har god grunn til å tro at det er en reell økning, ja.

Jobber med samtykkelov

Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) og helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) ønsker ikke å kommentere rapporten før de har fått den overlevert. Heller ikke politidirektør Benedicte Bjørnland vil kommentere rapporten før hun får lest den.

Under overrekkelsen takket Mehl utvalget og sier arbeidet mot voldtekt er en viktig kampsak for regjeringen på kvinnedagen.

– Vi må klare å jobbe enda mer på tvers og få med flere sektorer, sier hun.

Hun mener utvalget peker på mange av de samme utfordringen regjeringen har løftet fram og viser til regjeringens opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner.

Hun pekte også på konkrete endringer.

– Regjeringen jobber med en revisjon av straffeloven, og en samtykkelov.

Statsråden sier de vil komme tilbake med et forslag til Stortinget.

Mener kulturen får utvikle seg

På ressurssenteret Dixi tilbyr de samtaler til de som er utsatt for overgrep og deres pårørende. Veileder Heidi Helene Sveen sier de kjenner seg igjen i rapporten.

– Det er vanskelig å nå frem og få myndighetene til å forstå hvor stort problem dette er.

Hun sier det blir sagt mye riktig fra politikere, og myndighetene for øvrig, men at det ikke gjenspeiles i politikken. Sveen spør seg om de ikke skjønner alvoret.

– Hvis man forstår hvor alvorlig dette er, særlig for de unge som blir rammet av voldtekt, så er det veldig rart at det ikke blir fulgt opp med handling.

For rapporten viser at halvparten av alle voldtekter skjer før man har fylt 18 år.

– Jeg tror situasjonen er mer prekær og alvorlig enn den noen gang har vært.

Hun mener det særlig er i forebyggingsarbeidet det svikter.

– Snart må noen politikere ta det på alvor og vedta at det skal drives systematisk forebyggingsarbeid i skolene.

Det samme vil utvalget. De foreslår en stor flerårig holdningskampanje og sammenlikner det med myndighetenes røykesluttkampanjer på starten av 2000-tallet. Dette kommer i tillegg til forslag om bedre seksualundervisning i skolen.

Men så lenge man ikke har denne typen tiltak og holdningskampanjer ser det mørkt ut, ifølge Sveen.

– Da får denne kulturen med masse overgrep blant unge lov til å utvikle seg i fred, dessverre.

Krever endring

SVs justispolitiske talsperson Andreas Sjalg Unneland er rystet over det som kommer fram i rapporten.

– Rapporten viser at vi som samfunn har sviktet i kampen mot voldtekt.

Nå etterspør han et taktskifte.

– Vi trenger flere midler, flere virkemidler, mer kunnskap. Alt dette krever strukturert arbeid over tid. Det er et lederansvar og et politisk ansvar.

Tobias Drevland Lund (R) mener rapporten nok en gang viser at det haster med å få på plass en samtykkelov.

– Dette arbeidet går altfor tregt, og når voldtektstallene stiger kan vi ikke lenger tillate somling fra regjeringen.

Partileder Sylvi Listhaug kommer med et tydelig krav til Mehl.

– Hun bør komme tilbake til Stortinget med en egen melding om voldtekt, slik som utvalget foreslår, avslutter Listhaug.