NRK Meny
Normal

To vant, to forsvant

Da Oslo kommune innførte en ny måte å betale for plasser på byens mødrehjem, falt plutselig behovet for familiesentre kraftig.

Anbudsdokumenter konkurranse familiesenter
Foto: (illustrasjon)

Det siste året har to av byens fire mødrehjem stengt dørene, og over halvparten av plassene har blitt borte. Stykkprisfinansiering og færre plasseringer fra bydelene får skylden, selv om alle er enige om at familiehjemmene fremdeles trengs.

Vinn eller forsvinn

Norges eldste familiesenter; Sebbelow Stiftelse, har gjort avtale med Oslo kommune om at de skal ha 12 plasser klare for barneverntjenesten i bydelene. Stiftelsen Kirkens Bymisjon, Familiehuset Nanna-Marie har fått en avtale om 8 plasser.

Gry senter for familie og barn, som drives av Frelsesarmeen, fikk ingen avtale for sine 12 plasser og valgte å si opp alle sine medarbeidere kort tid etter at anbudskonkurransen var avsluttet. I disse dager blir driften ved Gry avviklet.

Arbeiderpartiets stiftelse Rachel Grepp Heimen vedtok å legge ned driften før anbudskonkurransen. Dermed forsvant 16 plasser på mødrehjemmet. På det meste, for femten år siden, huset Rachel Grepp Heimen 24 familier.

Dermed er halvparten av disse tradisjonsrike institusjonene nedlagt på kort tid.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Tre søstre klatrer i et tre på Rachel Grepp Heimen

Mange barn med et nært forhold til mødrehjemmet på Tåsen var innom for å leke og ta avskjed da Rachel Grepp Heimen arrangerte sin siste sommerfest før nedleggelsen.

Foto: Beate Riiser Larsen / NRK

20 plasser

Barne- og familieetaten i Oslo kommune mener at det er behov for inntil 20 plasser for familier som etter barnevernloven trenger et bo- og behandlingstilbud i tillegg til etatens egne familietiltak.

Fram til i år har familiesentrene i Oslo hatt rundt 50 plasser for familier.

De to familiesentrene som har vunnet anbudskonkurransen om familiesentre i hovedstaden har ikke noen garanti for at alle de 20 plassene blir brukt. Bydelene betaler kun for de plassene de bruker.

Dersom plasser blir stående tomme i perioder, får familiesentrene heller ingen inntekter å basere driften på. Men familiesentrene kan også selge plasser til sosialtjenesten eller barnevernet i andre kommuner, slik at plassene ikke står tomme.

For øyeblikket har Sebbelow fire familier boende. De andre plassene kommunen har gjort avtale om å ha tilgjengelig, er tomme. I sommer hadde stiftelsen tre familier.

Bydelene i Oslo har i dag fire familier boende på Familiehuset Nanna-Marie. I tillegg har de boende sju familier som er henvist fra andre steder i landet via Bufetat, og fra sosialtjenesten via NAV.

Samfunnsutvikling

Ifølge avdelingsdirektør Wenche Eyde i Barne- og familieetaten skal anbudsrunden gi et godt anslag på hva familiesentrene kan vente å få av plasseringer.

— Vi har inngått en rammeavtale basert på undersøkelser, statistikk og det behovet barneverntjenesten tror de vil ha bruk for.

Ser også Barne- og familieetaten sammenhengen mellom innføring av stykkpris og det synkende behovet for å sende familier med barn på mødrehjem?

— Ja, det gjør vi. Oslo kommune har overført alle pengene til å kjøpe institusjonsplasser til barnevernet i bydelene. Så der det før var mer botiltak med oppfølging, arbeider barneverntjenesten nå mer målrettet med forebyggende tiltak i hjemmene. Da slipper man å bryte opp familiene og plassere dem ut av bydelen og nærmiljøet sitt. Dette er en del av en samfunnsutvikling, og en veldig positiv endring. sier Eyde.

Hun peker på at alle tiltakene i barnevernet fikk en annen finansiering fra 2002, også de kommunale.

Prisen bestemmer

Barne- og familieetaten presiserer i anbudsdokumentet at ”Tildelingen skjer på bakgrunn av hvilke tilbud som er økonomisk mest fordelaktige. Det vil i sammenligning av ulike tilbud bli tatt hensyn til ulikt innhold og omfang av tjenestetilbudet”. Eyde understreker at i begrepet ”økonomisk mest fordelaktige” veier pris og kvalitet like mye.

Pristilbudet fra de to familiesentrene som nå har fått en kontrakt med Oslo kommune om plasseringer var svært like. En overnatting på Sebbelow Stiftelse koster 3650 kroner, og utredning koster 1460 kroner i tillegg.

Tilsvarende priser for Stiftelsen Kirkens Bymisjon, Familiehuset Nanna-Marie er 3175 kroner per døgn og 1060 kroner for utredning.

Til sammenlikning betalte Oslo kommune i 2003 om lag 6,9 millioner kroner i driftstilskudd for 24 plasser ved Rachel Grepp Heimen, før stykkprisfinansiering ble innført.

Det blir mindre enn 1000 kroner dagen, omregnet i 2012-kroner.

I tillegg til avtalene Barne- og familieetaten nå har med Sebbelow og Nanna-Marie har kommunen selv familieavdelinger ved Aline og Frydenberg barnevernsenter, der til sammen 10 familier kan bo i en periode på inntil 12 uker. Bydelene velger selv om de vil bruke private eller kommunale tiltak.

Mer fleksible mødrehjem

Tone Tellevik Dahl (Ap)

Tone Tellevik Dahl (Ap), leder helse- og sosialkomiteen i Oslo bystyre, mener familiesentrene også bør brukes for kortere opphold i en overgangsperiode, eller som observasjonspost for barnevernet.

Foto: Beate Riiser Larsen / NRK

Tone Tellevik Dahl (Ap) leder helse- og sosialkomiteen i Oslo bystyre og skulle gjerne sett at familiesentrene hadde vært mer fleksible, og blant annet la til rette for kortere opphold etter at kvinner og barn kom ut fra Oslo Krisesenter.

Det bor 300 oslobarn med sine mødre på krisesenteret hvert år. Mange av dem blir enten boende lenger mens de venter på et nytt sted å bo, eller de flytter tilbake til en voldelig situasjon.

— Familiesentrene kunne ha vært en passende overgangsbolig der mødre og barn kan være trygge mens de venter på ny bolig, samtidig som de blir ivaretatt.

Tellevik Dahl mener anbudsavtalen begrenser mulighetene til å se på nye bruksområder for familiesentrene.

— Når to tredjedeler av de som har bodd på krisesenteret har vært der før så sier det meg at det er glipp i det systemet vi slipper dem ut til. Jeg tror familiesentrene kunne spilt en viktig rolle der, men anbudet passer ikke.

— Familiesentre kan også være en treningsbolig for å mestre morsrollen, eller en observasjonspost for å følge mor og barn og velge riktige tiltak for barnets beste, sier Tellevik Dahl.

Del av mangfoldet

Anniken Hauglie, byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester i Oslo kommune

— Noen familier vil trenge et opphold på et mødrehjem for å stabilisere seg, sier Anniken Hauglie, byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester i Oslo kommune.

Foto: Beate Riiser Larsen / NRK

— Familiesentrene har fortsatt en plass i barnevernet, som del av et mangfoldig tiltaksapparat. Det sier byråd Anniken Hauglie i Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester i Oslo kommune.

Hauglie er trygg på at anbudsrunden viser det faktiske behovet for plasser, og at kommunen kommer til å bruke de plassene det er gjort avtale for. Hun tror ikke de siste to familiesentrene står i fare for å bli lagt ned.

Hauglie forklarer det endrede behovet for familiesenter-plasser med flere hendelser som har skjedd samtidig:

— Verden har blitt et bedre sted. Vi har hatt en trend som går bort fra institusjoner og mot hjemmebaserte tjenester. I tillegg er finansieringsordningene endret. Bydelene har fått overført penger til å bygge opp egne tiltak eller til å bruke mødrehjemmene eller andre private tiltak.

De lokale barneverntiltakene kan være alt fra støttende tiltak i hjemmet, gratis barnehage og leksehjelp, til det aller sterkeste tiltaket; omsorgsovertakelse.

Byråden er klar på at bydelen må ha behov for hele tilbudet og kompetansen for å bruke plasser ved familiesentrene.

— Hvis man bare skal ha døgnovernatting, trenger man ikke et sted som har spesialkompetanse på psykisk helse og atferd.

Tidene forandrer seg

Hauglie peker også på historien til mødrehjemmene. Det første mødrehjemmet i Oslo ble åpnet for over hundre år siden, for å ta seg av ugifte, unge kvinner som ble gravide.

I dag er det å få barn utenfor ekteskap mye vanligere og mindre stigmatiserende, og velferdssystemet sørger for sosiale ytelser til alle som får barn.

Selv om byråden forklarer færre plasser i familiesentrene i Oslo med endret behov, sier hun også at den generelle institusjonsnedbyggingen i barnevernet kan ha gått for langt.

— Jeg tror nok også at når man har gått fra institusjonsbarnevern til mer tiltak i hjemmet er det viktig å huske på at noen familier vil trenge et opphold på et mødrehjem for å stabilisere seg. Samtidig er det i den grad det er mulig best å støtte opp med tiltak i det hjemmet de skal bo permanent, sier byråd Anniken Hauglie.