Mødrehjem i uløkka

Det er et hjelpetilbud med dype historiske røtter som nå er i ferd med å bli utradert i Oslo.

Rachel Grepp åpnes

Tre arbeiderkvinneledere viser fram det nyåpnede mødrehjemmet Rachel Grepp Heimen. (f.v.Werna Gerhardsen, Aase Bjerkholt og Sonja Ludvigsen). I år stengte hjemmet for godt.

Foto: Arbeiderbevegelsens Arkiv

Det er vanskelig å forstå i dag, men for bare 30-40 år siden kunne det være særdeles vanskelig å føde barn utenfor ekteskap i Norge. Mange ugifte mødre opplevde sterk fordømmelse i samfunnet – også i sin egen familie og blant venner. Noen ble utstøtt, og mange havnet i et økonomisk uføre.

Den økonomiske støtten var minimal, og mange av de ugifte mødrene befant seg i en svært kritisk situasjon. En stor del av de rundt 2000 mødrene som fødte barn utenfor ekteskap hvert år på 1960-tallet var svært unge, og hadde verken utdannelse eller jobb.

Å få barn uten å være gift ble omtalt som ”å havne i uløkka” – et begrep som kunne være veldig dekkende.

Tvangssituasjon

For mange ble løsningen å adoptere bort barnet. Selv om de ønsket å beholde den nyfødte, var det ofte praktisk, økonomisk og sosialt umulig. Mødrene havnet i en tvangssituasjon.

En av få utveier var de såkalte mødrehjemmene – institusjoner der de ugifte mødrene kunne bo mens de prøvde å bygge opp en ny tilværelse. Det første av disse åpnet i 1892, finansiert av en gavmild forretningsmann med sympati for mødrenes situasjon.

Ordensreglene var strenge – for eksempel var besøk av menn bannlyst. Mødrene bodde på flermannsrom og barna sov på sovesaler.

Rachel Grepp inspeksjon

Sosialminister Egil Aarvik inspiserer lageret med babytøy på mødrehjemmet Rachel Grepp i 1967.

Foto: Arbeiderbevegelsens Arkiv

Illegale aborter

I 1960 fantes det bare to slike mødrehjem i Oslo – det opprinnelige ”Sebbelows stiftelse”, og mødrehjemmet ”Gry” som var drevet av Frelsesarmeen. Til sammen hadde de to hjemmene under 40 plasser. Det var derfor bare de heldige få som fikk plass.

Senere kom også Kirkens bymisjon på banen med sitt mødrehjem "Nanna-Marie".

Datidens abortlov forbød abort av sosiale grunner – og resultatet ble illegale aborter i et meget stort omfang. På begynnelsen av 60-tallet ble det utført mellom 7.000 og 10.000 illegale aborter hvert år, mange av dem av kvakksalvere som påførte mødrene varige skader.

Drevet av forskrekkelse over aborttallene, og hvor mange mødre som så seg nødt til å adoptere bort barna sine, besluttet kvinnebevegelsen i Arbeiderpartiet å bygge et nytt mødrehjem i Oslo. I 1967 åpnet hjemmet, oppkalt etter arbeiderpartipolitikeren Rachel Grepp, som selv var enslig mor.

Rachel Grepp 1947

Journalist Rachel Grepp, fotografert i 1947. Hun var alenemor med fem barn og ga navn til et mødrehjem i Oslo.

Foto: Arbeiderbevegelsens Arkiv

Her kunne 27 alenemødre få bo i ett år, mens de fullførte utdannelse eller skaffet seg jobb og et mer permanent sted å bo.

Allerede før åpningen var det tydelig at behovet var enormt – det var tre ganger flere søkere enn det var plass til. For mange var mødrehjemmet den eneste muligheten for å beholde barnet.

Grumsete holdninger

Og selv om det nærmet seg 1970, møtte fremdeles de enslige mødrene grumsete holdninger. I et avisintervju fortalte styrer Else Thingstad om menn som trengte seg på beboerne for det de trodde var en lett erobring.

– De regner med at de er lette på tråden. Noen synes å mene at de bør ta resultatet av sine ”lettsindige” handlinger som en straff, fortalte hun.

Utover på 80-tallet endret holdningene i samfunnet seg, og det ble lettere å være enslig mor, både sosialt og økonomisk. For mødrehjemmene innebar dette en markant endring i driften. Barnevern og familieterapi ble viktigere.

I 1983 begynte Sebbelows stiftelse å rigge om for å ta imot hele familier i tillegg til enslige mødre. På kort tid ble mødrehjemmene en av de viktigste institusjonene for forebyggende barnevern i Oslo.

Mange av fordommene og problemene som norske kvinner møtte for 40 år siden, får kvinner med innvandrerbakgrunn kjenne på i dag. Denne gruppen utgjør derfor en viktig del av dem som bor på familiehjem nå.

Men de siste 20 årene har Rachel Grepp Heimen og de andre familiehjemmene vært under stadig fare for nedlegging. I Norge er det enighet om å bygge ned institusjoner og satse på hjelp i egen bolig. Stykkprisfinansiering og anbud gjør at dyre plasser på mødrehjem priser seg ut av markedet.

Mot slutten

Våren 2012 ble det klart at det ikke lenger var marked for mødrehjemmet Rachel Grepp Heimen. Arbeiderkvinnene har alt lagt seg selv ned.

Denne måneden stenger også det over 90 år gamle familiehjemmet "Gry", drevet av Frelsesarmeen. Årsaken er at hjemmet ikke fikk nye avtaler i den siste anbudkonkurransen i Oslo kommune.

De barnevernfaglige ansatte er sagt opp. Bare én familie bor fortsatt på mødrehjemmet på Grefsen i Oslo.

Skammen er borte

Kulturminister Anniken Huitfeldt, som leder Arbeiderpartiets kvinnebevegelse, synes nedleggelsen av Rachel Grepp Heimen er trist og mener at behovet fremdeles er stort.

– Selv om skammen rundt det å få barn er mindre nå er det mange som får barn som trenger hjelp, og som ikke har nettverk og trenger det stabile rundt seg.

– Det som lever videre etter at Rachel Grepp Heimen nå forsvinner er aksepten for det å få barn utenfor ekteskap. Det skal vi være stolte av, sier hun.