NRK Meny
Normal

Frykter flere omsorgsovertakelser

— Når det blir færre plasseringer på mødrehjem, kan flere mødre bli fratatt omsorgen for barna sine på et tidligere tidspunkt, frykter styreleder Inger-Grethe Solstad ved stiftelsen Rachel Grepp Heimen.

Mor og barn som bor på Rachel Grepp Heimen

En mor og en sønn som var blant de siste beboerne på Rachel Grepp Heimen før nedleggelse. Den lille familien fikk bo en stund på mødrehjemmet etter en ulykke.

Foto: Beate Riiser Larsen / NRK

— Jeg har vanskelig for å tro at de tiltakene du kan få i hjemmet kan kompensere for de tiltakene de fikk hos oss, sier Solstad.

Inger-Grete Solstad har vært styreleder ved Rachel Grepp Heimen siden 1996. Etter 45 år avviklet mødrehjemmet driften i sommer. Opprinnelig var det et tilbud til ugifte kvinner fra hele landet som ”kom i uløkka” – de ble gravide.

De siste årene har institusjonen vært et av fire familiesentre i Oslo som har gitt et tilbud til vanskeligstilte familier med barn som har behov for tett oppfølging av fagutdannet personale over en lengre tid, fra noen måneder til flere år.

I sommer legger to av disse barneverninstitusjonene ned driften, og drøyt halvparten av familiesenterplassene i byen forsvinner. Bydelene skal isteden satse på egne barneverntiltak.

Fikk beholde barna

— Jeg er faktisk ganske sikker på at hadde det ikke vært for Rachel, så hadde jeg ikke hatt datteren min i dag.

Marie

Marie er en av mødrene som har bodd på Rachel Grepp Heimen. Hun hadde også tidligere bodd på institusjon, og ble plassert med tvang på Rachel Grepp Heimen i 2004. Der ble hun i tre år, og hun bodde der igjen da hun ventet barn nummer to.

Hun var ikke særlig glad for å bli plassert på institusjon.
— Mens jeg bodde her var jeg ikke like happy, men jeg ser nå i ettertid at det var veldig bra, forteller Marie.

— Jeg er faktisk ganske sikker på at hadde det ikke vært for Rachel, så hadde jeg ikke hatt datteren min i dag. I den situasjonen jeg var i, og så usikker som barnevernet var i forhold til min sak, hjalp ”Rachel” en hel del, sier Marie, som nå er godt etablert og på vei ut av hjelpeapparatet.

Etter at hun flyttet ut har Marie og barna vært innom på besøk ved familiesenteret flere ganger.

Ødelagt barndom

— Rachel Grepp Heimen kunne vært fantastisk overgangsbolig for mødrene som er innom krisesenteret, sier Tone Tellevik Dahl (Ap), leder av helse- og sosialkomiteen i Oslo bystyre. Hun ser ingen motsetning mellom det å ha oppbygging av lokale tiltak og det å ha familiesentre.

Tellevik Dahl tror konsekvensen av færre familiesenterplasser kan bli dramatiske.

– Barna i de familiene som kunne hatt nytte av en plass på familiesenter risikerer en ødelagt barndom. Vi får ikke hele mennesker. En ødelagt barndom er ikke lett å rette opp. Over tid er jeg redd vi også får flere omsorgsovertakelser.

Ved Oslo Krisesenter bor det 300 oslobarn med sine mødre hvert året, og mange av dem blir enten boende lenger mens de venter på et nytt sted å bo, eller de flytter tilbake til en voldelig situasjon. Tellevik Dahl skulle heller sett at familiesentrene hadde vært fleksible, blant annet for kortere opphold i bakkant av for eksempel opphold på krisesenteret.

— Vi ødelegger jo for at disse menneskene skal bidra til samfunnet. Vi trenger ressursene deres, men her mister barna muligheten til å bli samfunnsdeltakere på lik linje med andre. Det er billigere å forebygge enn å reparere. Å reparere en ødelagt barndom er kjempedyrt, sier Tellevik Dahl.

Dårlige alternativer

Jeg tror ikke behovet for mødrehjem er blitt mindre.

Ivar Johansen (SV) i Oslo bystyre

Medlem i Oslo bystyre Ivar Johansen (SV) har flere ganger tatt opp situasjonen for barnefamilier i krise og bostedsløse barnefamilier i bloggen sin.

— Bydelene er veldig presset økonomisk og prøver å spare penger der de kan. Da velger de billigere løsninger og bygger heller opp enklere tilbud i egen bydel framfor å bruke mødrehjemmene, sier Ivar Johansen til NRK.

— Jeg tror ikke behovet for mødrehjem er blitt mindre. Da Oslo kommune hadde ute et stort barnevernsanbud for to og et halvt år siden erfarte vi i etterkant at mange av de som vant anbudene ikke får noen særlig grad av bestillinger. Betalingssystemet gjør at unger ikke får det tilbudet de kanskje egentlig trenger, men isteden noe billigere og kanskje dårligere, sier Johansen.

Hjelper heller hjemme

Istedet for mødrehjem satser barnevernstjenestene på å hjelpe familier og mødre med tiltak i eget hjem. Bydelene lager selv barneverntiltak tilpasset sin befolkning, for eksempel jevnlig besøk av familieveileder eller miljøterapeut som kan bistå familien.

Ivar Johansen (SV) Oslo Bystyre

SVs Ivar Johansen er bekymret for tilbudet som skal erstatte familiesentre.

Foto: Beate Riiser Larsen / NRK

— Ofte har det gått for langt når først barnevernet kommer inn, og da er ikke tiltak i hjemmet løsningen. Jo tidligere barnevernet kommer inn, jo enklere tiltak man kan sette på, jo bedre. Men jeg tror ikke det betyr at behovet for mødrehjem forsvinner, sier Johansen.

Styrelederen på Rachel Grepp Heimen er opptatt av endringene i barnevernstjenestene, og mener det grunnleggende er hvilke tjenester som blir tilbudt. — Tilbudet skal heretter fokusere mer på hjelp i hjemmet enn plassering på institusjon, men mange av beboerne hos oss har ikke så mye hjem, eller de har kortvarig etablerte hjem. De som har bodd på Rachel Grepp Heimen får nok ikke noe tilbud nå, tror Solstad.

Måtte skrike for å få plass

Katrine bodde på Rachel Grepp Heimen noen måneder i fjor da hun ble alvorlig syk og var alene med datteren sin på tre år.

—Rachel Grepp Heimen har betydd alt for meg. Uten Rachel Grepp hadde jeg antakelig mistet omsorgen for datteren min. Jeg kom hit etter et veldig opprivende samlivsbrudd, jeg hadde vært gjennom kreftbehandling i to og en halv måned, og kom hit fire dager etter avsluttet behandling og var helt nede, forteller hun.

Katrine mener bydelene ikke tenker langsiktig: — Jeg tror veldig mange foreldre kan risikere å miste ungene sine. Dette kan få så store konsekvenser for så mange. Istedenfor skulle folk få komme hit, få den hjelpa man trenger en stund og komme seg på beina, og beholde barna sine isteden.

— Jeg er en av dem som også kunne ha mistet datteren min om jeg ikke hadde fått komme hit. Men jeg måtte skrike for å få komme hit, sier Katrine.

Ulike etater

Ingrid Kviberg har vært styrer ved Rachel Grepp Heimen i 15 år, og mener at det er noen som faller utenfor de ulike tilbudene som finnes i bydelene.

— For enkelte familier har bydelene lite varierte tiltak å sette inn. Rachel Grepp har jobbet veldig fleksibelt og laget veldig individuelle opplegg for den enkelte. Gjennom årene har vi tatt imot mange familier som andre sentre ikke har tatt imot. Vi har hatt veldig lav terskel og enkel inntaksprosedyre, sier Kviberg.

— Mange har vært bostedsløse over tid, politiet har fanget dem opp og bragt dem til sosial vakttjeneste, og så har vi tatt dem imot her. De har ikke hørt til under noen bestemt bydel, det har vært skyving mellom instansene på den som skal ha oppfølgingsansvar.

Det er barneverntjenesten som sørger for tiltak for barn som trenger hjelp, mens sosialtjenesten blant annet hjelper økonomisk vanskeligstilte med bolig.

Byråd for helse og sosiale tjenester i Oslo, Anniken Hauglie (H) forteller at kommunen arbeider med nye planer for bedre samarbeid mellom etatene.

– Byrådet har de siste årene jobbet mye med den sosiale boligpolitikken og skal nå legge frem en egen boligbehovsplan for boliger til de som trenger hjelp til bolig. Samarbeidet mellom krisesenteret og kommunens ulike tjenester, som for eksempel sosialtjenesten, blir nå også bedret, sier byråden.

Hauglie peker også på at barnevernet er avhengig av meldinger for å fange opp de barna som trenger hjelp.

Trygghet på Rachel Grepp Heimen

Anne bodde på Rachel Grepp Heimen for fire år siden, i nesten et år.

— For meg betød Rachel Grepp Heimen støtte og trygghet. Både de som jobbet her og bodde her, var til stor hjelp i den situasjonen jeg var i da. Det var ikke så lett å se det da, men når jeg fikk ting litt på avstand og flyttet ut, savnet jeg stedet og tryggheten og så hva det har gjort for meg.

På Rachel Grepp Heimen fikk Anne støtte og hjelp med barna, og trygghet.

Hun husker sitt første møte med Rachel Grepp Heimen: — Det var sommerfest den dagen jeg kom, husker jeg, det var masse folk. Det var veldig rart. Det satt nesten 40 stykker ute og jeg hadde en tung periode, så jeg følte mye sinne og aggresjon da, men etter hvert opplevde jeg at det var godt å komme hit, og jeg opplevde tryggheten fra alle som jobbet og bodde her.

— Det var en overgang å flytte ut, men de ansatte ved Rachel Grepp Heimen fulgte meg opp videre når jeg hadde flyttet, og jeg kunne ringe hvis det var noe, og jeg fikk støtte og svar når jeg ringte.

— Jeg tror ikke bydelen og én enkelt person klarer å gi den tryggheten hjemme, når man egentlig trenger å komme bort fra det kjente. For meg hadde det ikke hjulpet at det kom en person dit hvor jeg var utrygg. Jeg måtte komme bort. Nå som Rachel Grepp stenger tror jeg flere kommer til å slite og ikke få den hjelpen de trenger, sier Anne.

Overnatting

Bystyremedlem Ivar Johansen (SV) er i likhet med Kviberg bekymret for hvor barnefamilier som er hjemløse eller kommer ut fra krisesenteret blir plassert.

— Noe av det paradoksale er at mens bruken av mødrehjem går ned, ser vi at mange barn og barnefamilier plasseres på det vi kaller hospitsliknende tiltak, Men det skal ikke være barn på disse stedene. Ikke sparer man ikke penger på det heller. Det er dyrt å plassere unger på hospits. Og har ikke barna problemer fra før, så vil de i alle fall få det om de blir plassert på hospits, sier Johansen.

Johansen mener vi trenger mødrehjem og at tilbudet har fungert godt for Oslo kommune, men peker også på at de som drifter mødrehjemmene er avhengig av stabil drift for de ansatte og økonomisk forutsigbarhet.

— Mødrehjemmene ble nok for dyre når kostnadene skal vurderes. Barneverninstitusjoner er også for dyre for bydelene, og det gjør at de brukes i for liten grad. Svaret må være at kommunen sentralt subsidierer prisene, for eksempel ved at halvparten av kostnadene tas sentralt og halvparten lokalt, for å få utnyttet kapasiteten bedre.

— Problemet med omsorg i offentlig sektor er at man tror man sparer på kort sikt, men på lang sikt blir kostnadene betydelige. Unger som kanskje kunne kommet på rett kjøl havner i stedet på skråplanet.

Artikkelen fortsetter under bildet

Pakker ned Rachel Grepp Heimen. Inger-Grethe Solstad og Ingrid Kviberg

Rachel Grepp Heimens styreleder Inger-Grethe Solstad (t.h.) og den siste styreren ved mødrehjemmet, Ingrid Kviberg rydder ut kontoret på Rachel Grepp Heimen. Begge er bekymret for hvordan det skal gå med de aller svakeste familiene når mødrehjemsplasser forsvinner.

Foto: Beate Riiser Larsen / NRK

Ifølge Byrådets årsberetning 2011 bodde over hundre personer under 18 år i boliger uten såkalt kvalitetsavtale. Det vil si at boligen ikke hadde noen tilbud om bistand og omsorg utover ren overnatting. Slik overnatting inkluderer også hoteller flere steder i byen, blant annet Oslo Plaza hotell, Best Western og Anker hotell. Tallene skiller ikke ut hvor mange som er småbarnsfamilier som kunne hatt behov for ekstra bistand og omsorg.

Barnas beste

Byråd for helse og sosiale tjenester i Oslo, Anniken Hauglie (H) har det politiske ansvaret for barnevernet, og sier det har vært tett kontakt mellom etaten og bydelsbarnevernet om behovet for mødrehjem.

– Jeg registrerer at opposisjonen ikke stoler på at de ansatte legger barnevernfaglige vurderinger til grunn i sitt arbeid med utsatte barn. Det må jeg ta på alvor. Jeg møter tjenesten ofte, og opplever Oslos barnevern som et kompetent barnevern som også er opptatt av å legge gode barnevernsfaglige vurderinger til grunn for valg av tjenester og tiltak. Det er barnas beste som må være førende. I noen tilfeller er det tiltak i hjemmet som er best. Andre ganger er det bruk av mødrehjem. Dette er problemstillinger som vi fortsatt vil ha stor oppmerksomhet på, sier Hauglie.

— Hvis bydelen skal bruke plasser ved familiesentrene, må det være fordi man trenger et tilbud som har den kompetansen familiesentrene har – psykologer, gestaltterapeuter og miljøterapeuter. Hvis man bare skal ha døgnovernatting, trenger man ikke et sted som har spesialkompetanse på psykisk helse og atferd, mener Hauglie.

Etternavnene på kvinnene som har bodd på Rachel Grepp Heimen er utelatt for at barna ikks skal identifiseres.