Greit for de fleste, men noen gutter er mer utsatt for problemer

Tidlig barnehagestart er ikke er skadelig for barn flest. Det slår Folkehelseinstituttet fast i en ny rapport. Men rapporten viser også at særlig gutter har litt flere språkproblemer og adferdsproblemer enn barn som er hjemme mens de er små.

Barnehage

Trygt i barnehagen, for de fleste. Men guttene får litt flere språkproblemer og adferdsvansker.

Foto: colourbox.com

Tallene bak rapporten viser blant annet at særlig gutter som har begynt i barnehage før 18 måneders alder har litt flere språkproblemer og symptomer på adferdsvansker sammenliknet med barn som blir passet hjemme før 18 måneders alder.

Lange dager verre

For femåringer som var mer enn 40 timer i barnehage eller annen barnepassordning når de var 18 måneder gamle har både gutter og jenter litt flere atferdsvansker enn barn som var kortere tid i barnepass utenfor hjemmet.

Likevel konkluderer rapporten med at det ikke er holdepunkter for at tidlig barnehagestart er skadelig for barn flest, selv om noen barn kan være spesielt sårbare.

Uavhengig av når barna starter i barnepass utenfor hjemmet, er hverken jenter eller gutter som passes av andre mer engstelige og triste enn de som passes hjemme, ifølge rapporten.

Mor-barn-undersøkelsen

Rapporten bygger på materiale fra Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa) ved Folkehelseinstituttet, og tilgjengelig litteratur. Den ser på hvilke barnepassordninger foreldre bruker i barnets første 18 måneder i sammenheng med språklige ferdigheter, språkrelaterte vansker og psykisk fungering.

I underkant av 13 000 av barna i MoBa-undersøkelsen hadde fylt 5 år innen utgangen av 2010 og er med i utvalget som danner tallmaterialet i rapporten.

Ifølge Folkehelseinstituttet tar de høyde for at det er en skjevfordeling i utvalget i MoBa-undersøkelsen. Blant annet har familiene som deltar høyere utdannelse og friskere barn, og færre flerspråklige barn enn resten av befolkningen. Skjemaene finnes kun på norsk.

Mer utsatte gutter

Forsker og spesialist i klinisk psykologi Synnve Schjølberg er en av forfatterne bak rapporten. Hun avdramatiserer funnene om språkrelaterte problemer og uro og rastløshet blant gutter.

— På den ene siden har vi noen funn som sier at barnehagestarten betyr noe, men funnene er veldig små og har ikke noen klinisk signifikans. Vi kan ikke si at barnet får et problem. Det kan være dårlig kvalitet i noen barnehager innimellom som drar resultatene ned. Det vil vi undersøke videre.

Om det ikke er en klinisk sammenheng, står det i rapporten at ”Vi finner derimot en liten, men statistisk signifikant, effekt hos gutter”.

Uventede funn

Forskerne har blitt mer overrasket over mange av svarene i undersøkelsen.

— Mest forbauset ble vi når vi undersøkte dataene og fant at mange av barna har en utviklingsrisiko i løpet av de første fem årene. Ikke nok til diagnose eller behandling, men som en ekstra utfordring for familie og barnehage. Noen barn kan få større utslag av dette, og for noen av disse 12-måneder gamle barna som kommer i en barnehage med dårlig kvalitet, kan det spille en rolle, sier Synnve Schjølberg.

Sårbare gutter

At det er gutter som stikker seg litt ut i funnene, forklarer Schjølberg med kjønnsdelt utviklingsrisiko:

— Nesten i all forskning viser at gutter er mer sårbare, ofte har en utviklingsrisiko og får problemer når de utsettes for ulike alvorlige hendelser, mens jenter er mer robuste.

—Hva slags svar får dere når bare mødrene er spurt i et spørreskjema?
— Våre erfaringer ved hva mødre rapporterer stemmer med kliniske undersøkelser. I denne undersøkelsen spør vi hvor barnet har vært passet i ulike aldre fram til 18 måneder, og om hva barnet kan/ikke kan når det er fem år.

Spør barnehagen

Folkehelseinstituttet skal nå sende ut et spørreskjema til barnehager som et utvalg barn i MoBa-undersøkelsen går i, for å få vite mer om hva som skjer i barnehagene, og for å få personalets fagvurderinger av barnas trivsel og mestring.

— Mange mødre rapporterer om noe uro for barnets utvikling, og forteller at barna har vært hos spesialist for vurderinger. Vi vil gjerne spore dem gjennom datasettet for å se hvilke tiltak som er satt i verk og følge hvordan det går med barnet, sier Schjølberg.

Rapporten om barnehagebarna sier ikke noe om barnas sosial kompetanse, om deres vennskap, hvorvidt det er bedre med små barnehager enn store, eller de barnehageansattes utdannelse.

Ifølge Schjølberg ønsker instituttet også å se på disse forholdene framover.

Tilknytning viktigst

Professor emeritus Lars Smith ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo og seniorforsker ved Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse sier at det vil være gledelig dersom man skulle finne at det er uten risiko å begynne tidlig i barnehage.

— Foreldre vil trolig ha høy terskel for å svare at man er lite tilfreds med barnehagen, sier Smith. — Foreldre håper jo at barnet sitt ikke tar skade, og svarer i tråd med det. Men foreldre kan ikke gi svar på for eksempel barns tilknytning i barnehagen. Det kan bare observeres.

Observasjon best

Ifølge Smith er det særlig tilknytning man er opptatt av når man skal undersøke mulige skader og effekter av å begynne tidlig i barnehage. — En spørreundersøkelse er ikke en tilfredsstillende metode for å konkludere på dette, sier Smith.

Han mener observasjoner i samspill mellom barn og voksne er bedre en metode å måle med, eventuelt sammen med spørreundersøkelser.

Barn relaterer til mange voksne

Smith mener det ikke er selve atskillelsen fra foreldre som er av betydning, men kvaliteten på samspillprosessene som finner sted i barnehagen. — Barn har alltid vokst opp med mange tilknytningspersoner, det at andre enn foreldre har vekslet på å passe barna. Enkelte barn i dårlig fungerende hjem har antakelig godt av barnehage. Men et barn som har hatt en vanskelig situasjon tidlig, for eksempel i barnehagen, kan bli mer sårbar senere i livet, selv om det tilsynelatende går bra. De kan få problemer med for eksempel tilknytning og relasjoner når de selv blir foreldre.

Det er Kunnskapsdepartementet som har bestilt rapporten, og kunnskapsminister Kristin Halvorsen mener undersøkelsen viser at foreldre trygt kan levere og hente de minste i barnehagen.

I Brennpunkt høsten 2010 sa Halvorsen at vi trenger mer forskning omkring barnehager og barnehagetilbudet, fordi det har vært forsket for lite på de minste barna og hva som er en god barnehage for dem.