Utdanningsminister Kristin Halvorsen kaller barnehagereformen hun selv var med å ta initiativ til i 2002 en revolusjon.
– Nå har vi greid å få til full barnehagedekning for alle som vil, sa hun til en forsamling pedagogiske ledere i Agder-fylkene i februar 2010.
Men flere forskere NRK har snakket med er bekymret og kaller reformen et eksperiment.
– Dette er et eksempel på at det er politisk vilje til å gjennomfører reformer, også er det så stor vilje til å sette dem i gjennom uten å evaluere dem. Det er veldig uheldig, sier professor Lars Smith, ansett som en av landets fremste forskere på barns psykiske helse.
– Man burde gjort en skikkelig studie før man gjennomførte en stor reform, jeg mener man gjør et sosialt eksperiment på et sviktende grunnlag.
Ettåringene inn i barnehagene
Revolusjonen Halvorsen snakker om er i dag så å si fullført. 1991 gikk 15 prosent av ettåringene i barnehage. Ved siden av at det ikke fantes nok barnehageplasser den gang var det også mindre aksept for å sende ettåringer i heldagsbarnehage.
Mange barnehager ville ikke ta inn barn før de ble tre år. I dag, 20 år senere er dette bildet snudd på hodet. Vel 80 prosent av ettåringene går nå i barnehagen fra morgen til ettermiddag.
I en barnehage som er langt større enn før og mange av dem bygget over en ny pedagogisk lest:
Mange voksne kan gi utrygge barn
Professor Lars Smith frykter at de minste barna, de mellom 12 og 24 måneder vil få for mange forskjellige voksne å forholde seg til i de nye store barnehagene:
– Dette er en aldersperiode hvor barn er veldig følsomme overfor adskillelse. Et lite barn kan klare å knytte seg til tre eller fire voksne, medregnet foreldrene.
Noen barnehagekonsepter skal barnet forholde seg til ti voksne.Barn kan det, men ikke som en viktig tilknytningsrelasjon for å føle tilstrekkelig trygghet.
– Vi vet nok om ett og toåringer at de skal ha få voksen å forholde seg til. Det trenger vi ikke mer forskning for å slå fast, svarer Halvorsen.
Men hun deler Smiths etterlysning etter mer kunnskap:
– Vi trenger mer forskning rundt barnehager og tilbudet fordi det har vært forsket for lite på de yngste barna. Derfor er dette et forskningsområde som kommer til å bli høyere prioritert fremover, sier Halvorsen.
Fornøyde foreldre
Halvorsen er likevel trygg på at den norske barnehagen er god å gå i for de minste barna. Hun viser blant annet til den årlige brukerundersøkelsen om deres syn på offentlige tjenester.
– Her kommer det frem at foreldre er generelt veldig godt fornøyd med barnehagetilbudet sier hun.
Men forskere Brennpunkt har snakket med stiller seg kritisk til brukerundersøkelser som bevis på at barna har det bra.
– Generelt er brukerundersøkelser dårlige på å vurdere kvalitet, sier Magnus Kihlbom, kjent barnepsykolog i Sverige.
– Foreldre er takknemlige for å ha fått plass, og de vil nødig kritisere personalet som passer deres barn for dem, sier han.
Gunilla Niss, psykolog og medforfatter av boken «Førskolen for de aller minste» deler dette synspunkt og mener konsekvensen av å si seg misfornøyet er å ta barnet ut av barnehagen.
– Foreldre vil ha problemer med å sende sitt barn til et sted de samtidig kritiserer i en brukerundersøkelse.
Det virkelige sosiale eksperiment
Kunnskapsministeren minner om den store uvissheten og missnøyen blant foreldre før, da man sendte ett- og toåringen til dagmammaer fordi det ikke fantes barnehageplass.
– Det er dette som virkelig kan kalles et sosialt eksperiment. Vi sendte barna våre til fagmammaer vi verken hadde innsyn hos, eller mulighet til å kontrollere, sier Halvorsen.
