Nygaard-sakens viktigste vitne: - Håper saken nå blir løst

Tonje Westgaard var 17 år i 1993, og jobbet som praktikant for en familie som bodde i den ene halvdelen av Nygaards bolig i Dagaliveien på vestkanten i Oslo.

I halvni-tida på morgenen hørte hun tre skudd, det klirret i glass og bilder på veggen, forteller hun. Fra vinduet i andre etasje så hun en mann komme springende ned skråningen, hoppet over et gjerde, og inn på grusveien rett ved vinduet der hun stod.

Tonje Westgaard har tidligere fortalt NRK hvordan han stoppet, og så seg til venstre og høyre.

– I noen få sekunder så han rett opp på meg, før han gikk ut på veien, sier hun. .

Det var Tonje Westgaards vitneobservasjon som gjorde at politiet kunne gå ut med en såkalt fantomtegning av det politiet trodde var gjerningsmannen. Det var denne tegningen, sammen med andre opplysninger som i 2018 var noe av grunnlaget for siktelsen mot Khaled Moussawi.

–Jeg er usikker

NRK har vært i Libanon, og intervjuet og tatt bilder av Khaled Moussawi, som hadde opphold i Norge da skuddene falt i Dagaliveien. Og som NRK kan avsløre, nå er siktet.

Westgaard har ikke sett bildene, før vi inviterer henne inn i NRKs redigeringsrom. På TV-skjermen foran henne har vi lagt klart et bilde av den siktede, Khaled Moussawi, tatt for to uker siden. Hun står rolig og ser på bildet i noen sekunder.

– Det første du tenkte når du kom inn her nå, hva var det?

– Jeg tenkte vel mest på øynene hans, for det er de jeg husker såpass godt.

– Hva tenker du om de øynene du ser nå da?

– Jeg vet ikke helt. De er jo like synes jeg, sier hun.

Etter å ha tenkt seg om, og studert bildene NRK viser henne, sier hun at det er veldig lenge siden, og at hun er usikker.

Tonje Westgaard gjorde noe dumt den dagen for 28 år siden, som hun angrer på i dag. Hun ble skremt, veldig skremt. .

Som praktikant hadde hun levert barn i barnehagen. Da hun kom tilbake så hun mange politifolk utenfor huset. Hun fikk vite hva som hadde skjedd. Hun forstod at hun trolig hadde sett gjerningsmannen. Politiet gjorde et et kort avhør på åstedet. Men hun sa at hun verken hadde sett eller hørt noe.

Sa ingenting

Hun var bare 17 år, og ble veldig skremt. Hun sa opp jobben på dagen, pakket bagen og dro hjem til sine foreldre på Toten.

Men fem uker senere maktet hun ikke å holde på hemmeligheten lenger. Hun ringte til politiet og foralte hva hun hadde sett. På telefon til etterforskningsleder Leif A. Lier sa hun at hun husket ansiktet hans i detalj. .

Lier ba henne komme så raskt som mulig, han så for seg et gjennombrudd. Hun husker møtet på politihuset. Beskrivelsen hun ga samsvarte med andre vitneobservasjoner. . Men ingen hadde sett han så nært og tydelig som henne.

Politiets faste tegner, Harald Nygård, ble kontaktet for å lage en fantomtegning, som politiet ønsket å offentliggjøre hvis den ble bra nok. Nygård, som i 1993 var rettstegner i VG, var Trondheim som tegner i Bjugn-saken. Lier og Tonje Westgaard dro til Trondheim. På et hotellrom forklarte hun i detalj hvordan hun mente mannen så ut.

Til slutt hadde de en tegning som Westgaard syntes var skremmende lik den mannen hun så i Dagaliveien. Tegningen ble publisert, norske og internasjonale medier trykte den.

Og det var denne tegningen som 25 år etter, i 2018, var en del av grunnlaget for å sikte nå 56 år Khaled Moussawi, som NRK har oppsøkt i Beirut.

– Jeg synes det er litt ekkelt

Tonje Westgaard sier det er litt ekkelt å tenke på at det kan være samme mann, og hun håper siktelsen kan bidra til en oppklaring av saken.

NRK har på ny vært i kontakt med den siktede Khaled Moussawi, og fortalt at et vitne fra dengang mener at øynene hans kan ligne på den mannen hun så i Dagaliveien.

Moussawi sier at han ikke har noe med denne saken å gjøre, og at det hele er ukjent for han.

– Har ingen bevisverdi

Hvilken verdi har dette 28 år etter? At Tonje Westgaard får se et bilde som NRK har tatt, av det som kan være samme mann som hun så i noen sekunder i 1993?

NRK har spurt politiets avhørsekspert ved Politihøgskolen Asbjørn Rachlew.

– Hvis jeg hadde blitt innkalt som sakkyndig av domstolene og fått det spørsmålet om bevisverdi, så ville jeg forklart til dommerne at det utsagnet har null bevisverdi. Det har gått for lang tid

– Hva er de som gjør at utsagnet hennes i dag ikke har noe verdi?

– For det første så er det tiden det har gått. For det andre så vet vi gjennom en rekke studier at det er en ekstremt vanskelig øvelse å gjenkjenne mennesker så lang tid etterpå. I en kjent studie ble forsøkspersoner testet 11 måneder etter, der klarte en av 10 å gjenkjenne riktig person, sier Asbjørn Rachlew til NRK.

– En direkte visning av et bilde 28 år etterpå har ingen bevisverdi i dag, minnet vårt er ikke et videokamera, sier Rachlew.