Hopp til innhold

Nettovergrep på Instagram: Ber Riksadvokaten ta grep

Instagram-kontoer med overgrep mot barn er ikke fjernet, til tross for at NRK har rapportert dem til selskapet. Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas ber Riksadvokaten undersøke om Instagram kan tiltales for å spre overgrepsmateriale.

Jon Wessel-Aas. Advokatfirmaet Lund & Co DA.

Advokat Jon Wessel-Aas mener det kan være straffbart at Instagram ikke fjerner flere kontoer med seksualiserte bilde av barn.

Foto: Monica Kvaale

NRK har den siste tiden satt søkelys på åpenlys spredning og salg av overgrepsmateriale på Instagram. Flere hundre kontoer inneholder seksualiserte bilder og videoer av barn. De er nakne eller lettkledde og poserer i profesjonelle studioer eller har blitt snikfotografert. En stor andel ser ut til å være private bilder på avveie.

NRK rapporterte 100 av disse kontoene til Instagram. På en uke ble bare ti fjernet.

Ikke nok med det: Kontoene med nettovergrep fikk i løpet av denne uka over 10 000 nye følgere. Mange av dem er tydelig merket med at de selger eller bytter overgrepsbilder av barn helt ned i 5-årsalderen.

En av Instagram-kontoene som ikke ble stengt etter at den ble rapportert.

Facebook kan tiltales

Mange tror kanskje at sosiale plattformer som Facebook, som eier Instagram, ikke har noe ansvar for det brukere legger ut. Det er ikke riktig. Den som sprer eller selger overgrepsmateriale er hovedansvarlig. Men den som deler det videre, i dette tilfellet Instagram, kan potensielt tiltales for å ha medvirket.

Det går an å gjøre noe med dette, mener advokat Jon Wessel-Aas. Han har medierett som spesialfelt og leder også Advokatforeningen.

– Fra det øyeblikket selskapet får kunnskap om straffbare forhold på sin plattform, i dette tilfellet de mange kontoene som ble rapportert i deres eget system, kan det holdes ansvarlig hvis innholdet ikke fjernes.

Overgrepsbilder på Instagram som ikke ble fjernet

Wessel-Aas mener at Riksadvokaten bør sette et eksempel, for å få stoppet spredningen av overgrepsmateriale.

Selskap som Facebook kan bli dømt til foretaksstraff og bøtelagt for medvirkning.

Dette er ikke blitt prøvd etter norsk straffelov mot Facebook Norge tidligere. Men siden selskapet er internasjonalt, er liknende saker er blitt prøvd i flere EU-land. Blant annet har det vært saker om hatefulle ytringer på plattformen.

– Riksadvokaten bør, på bakgrunn av NRKs saker, be politiet prioritere å etterforske dette, og vurdere påtale av Facebook for å medvirke til å spre straffbart materiale, sier Jon Wessel-Aas.

– Forutsetter at politiet vurderer

Riksadvokaten sier at spredning av bilder eller filmer på nettet med overgrep mot barn eller som seksualiserer barn er et økende og alvorlig samfunnsproblem, som prioriteres av politi og påtalemyndighet.

– Spredning av slikt materiale er i seg selv en svært alvorlig straffbar handling. Det innebærer en gjentatt krenkelse for den aktuelle fornærmede, sier statsadvokat Heidi Reinholdt-Østbye.

Til kravet om å etterforske og mulig tiltale Facebook svarer Riksadvokaten slik:

– Riksadvokaten forutsetter at politiet fortløpende vurderer om det foreligger konkrete omstendigheter som tilsier at det kan og bør iverksettes etterforsking mot eiere av digitale plattformer hvor det forekommer spredning av ulovlig materiale, sier Reinholdt-Østbye.

Ber om lovregulering

Instagram mener de gjør alt kan for å fjerne denne type innhold fra plattformen. Men selskapet har innrømmet til NRK at ingen teknologi som skal finne og fjerne materiale som utnytter barn er perfekt. Instagram sier den stadig utvikles og forbedres.

Barneombud Inga Bejer Engh

Barneombud Inga Bejer Engh ber regjeringen se på lovverket slik at sosiale plattformer som Facebook kan holdes ansvarlig.

Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Barneombud Inga Bejer Engh har lenge vært bekymret for spredning av ulovlig innhold som overgrepsmateriale og nakenbilder på sosiale medier.

– Arbeidet med å trygge barn på nett er ikke godt nok koordinert i Norge. Det gjør at vi ikke har god nok oversikt over ulike risiko barn utsettes for på nett, sier hun.

Bejer Engh mener veien å gå kan være som i Tyskland og Frankrike. Der pålegger lover sosiale plattformer å fjerne ulovlig innhold innen gitte frister. Gjør de ikke det, får selskapene bøter. I Danmark har stiftelsen «Digitalt ansvar» foreslått en tilsvarende lov.

– Dette er noe regjeringen også bør se på her i Norge. Vi trenger bedre lovregulering av plattformenes ansvar, sier Bejer Engh.