NRK Meny
Normal

Gaza-konvoi fikk store konsekvenser

Aktivistene som ville bryte den israelske sjøblokaden av Gaza i fjor, satte konflikten på kartet. – Den viktigste og alvorligste konsekvensen av dette for Israel, ble hvordan Tyrkia har endret sin politikk dramatisk, sier historiker og midtøstenforsker Hilde Henriksen Waage ved Universitetet i Oslo.

Mavi Marmara

Et israelsk marinefartøy legger inntil aktivistskipet Mavi Maramara 31. mai 2010. Foto: Reuters

Foto: POOL / Reuters

Tirsdag kveld sender NRK Brennpunkt en ny og utvidet utgave av filmen Operasjon Sjøbris om konvoien som i fjor forsøkt å bryte Israels sjøblokaden av Gaza.

Tidligere i år vant dokumentaren gull i Prix Italia, verdens eldste verdensomspennende mediekonkurranse.

Filmen vant innen kategorien undersøkende journalistikk («current affairs»).

Forsøkte igjen i sommer

Saken har fått ny aktualitet av både det storpolitiske spillet i kjølvannet av hendelsene 31. mai i fjor, og også av nye forsøk på å bryte sjøblokaden fra stadig nye aktivistgrupper.

Det foreløpig siste forsøket som fant sted, skjedde i starten av november. Da forsøkte irske aktivister på nytt å nå frem til Gaza med forsyninger.

Noen av de syv irske aktivistene som ble arrestert nå, befant seg på skipet Rachel Corrie som i filmen «Operasjon Sjøbris» fraktet norsk innsamlet papir og skolemateriell til Gaza.

Vil kontrollere all frakt

Israel har hele tiden sagt at det ikke er aktuelt å åpne Gaza for internasjonal skipstrafikk, og begrunner dette med sikkerhetsårsaker. Landet har i løpet av de siste årene beslaglagt våpenlaster som har vært på vei til Hamas i Gaza og Hizbollah i Libanon. Bilder av et slikt beslag gjort til sjøs, er blant annet vist i Brennpunkt-sendingen «Muren i havet

Israel insisterer på at varer til Gaza skal sendes gjennom Israel langs veien og over grenseovergangene de kontrollerer. Skipene som forsøker å bryte blokaden, blir tatt i arrest. Israel tilbyr deretter å ta lasten inn til Gaza landveien etter å ha kontrollert den.

Trøbbel med Tyrkia

Hilde Henriksen Waage

Professor Hilde Henriksen Waage sier at Tyrkia ikke lenger ønsker å stå på vennskapelig fot med Israel.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / SCANPIX

Det er imidlertid forholdet mellom Israel og Tyrkia som har endret seg mest etter de tragiske hendelsene om bord på skipet Mavi Marmara i fjor.

Skipet er eid av den tyrkiske organisasjonen IHH. Blant de ni drepte aktivistene var åtte tyrkiske statsborgere, og den siste var både tyrkisk og amerikansk borger.

Tyrkia har forlangt en unnskyldning fra Israel for det de mener var overdreven maktbruk i internasjonalt farvann. Israel vil ikke gi noen slik unnskyldning, og i året som har gått har de diplomatiske forbindelsene mellom landene frosset og alt militært samarbeid har stanset.

– Den viktigste og alvorligste konsekvensen av dette for Israel, er hvordan Tyrkia har endret sin politikk dramatisk. Tyrkia er et land som Israel har hatt nært samarbeid med, særlig på det militære området, sier midtøstenforsker Hilde Henriksen Waage til NRK Brennpunkt.

– Har det tatt helt slutt?

– Det har tatt helt, og brutalt slutt. Det er ikke lenger snakk om at Tyrkia vil stå på vennskapelig fot med Israel. Det er heller ikke snakk om mer militært samarbeid, og de vil ikke spille noen fredsmeglerrolle, slik de blant annet har gjort i relasjonen Israel/Syria tidligere, sier Waage.