Hopp til innhold

Fremmedkrigere frykter hevn

Om IS kollapser, er det lite nåde å vente for norske fremmedkrigere.
– Norge bør ta ansvar for våre i krigens sluttfase, sier IS-ekspert Cecilie Hellestveit til NRK Brennpunkt.

IS-krigere i Raqqa

Slaget om den strategisk viktige IS-kontrollerte byen Mosul står for døren. President Barack Obama ønsker byen befridd før han går av ved nyttår.

Kurdere og sjiamilits utgjør en viktig del av de fremrykkende bakkemannskapene og de viser sjelden nåde. Syriaforsker Cecilie Hellestveit sier at Norge raskt kan komme i et betydelig dilemma i krigens sluttfase:

Cecilie Hellestveit

Syriaforsker ved International Law and Policy Institute, Cecilie Hellestveit, mener at hvis det å fase ut fremmedkrigere blir en del av løsningen, må Norge aktivt ta ansvar.

Foto: Ole Jørgen Kolstadbråten / NRK

– Dersom løsningen på krigen i Syria avhenger av at man får gjort noe med fremmedkrigerne, bør Norge ta ansvar for våre.

– Dette er en krevende problemstilling, det ligger dimensjoner av landssvik her, sier Hellestveit.

Raqqa neste

Langs den tyrkiske grensen, der kurdere allerede har tatt områder tilbake fra IS, har mange utenlandske jihadister blir drept. Etter Mosul kan også IS-hovedstad Raqqa stå for fall. Her bor det flere norske familier med barn.

Brennpunkt har snakket med kilder som kjenner til forholdene inne i Raqqa, som forteller at norske fremmedkrigere frykter gatekamper og et blodbad i Raqqa.

– På grunn av rollen fremmedkrigerne har hatt i brutaliseringen av lokalbefolkningen, bør de være nervøse for et slikt scenario. Hvis en større aktør, som Tyrkia, går inn og sikrer Raqqa, vil nok det være en av de minst skrekkinngytende utgangene for norske fremmedkrigere, sier Hellestveit.

Kvinner også ansvarlige

Mange som har reist til Syria og Irak er unge mennesker, kvinner og noen tilfeller også psykisk svake.

– Det er en tendens til å tenke at unge kvinner er lurt opp i stry. Jeg vil i utgangspunktet tilbakevise den holdningen. Unge kvinner vet også hva de gjør.

– Når det gjelder barn og mennesker som er tilbakestående, er det en annen situasjon. Da er formynderstaten mye tyngre tilstede i Norge. Det bør den også være i denne typen tilfeller, understreker Hellestveit.

På bakgrunn av den brutale behandlingen man har sett fra IS mot avhoppere, mener Hellestveit et sluttspill kan bli blodig.

– De som ikke er 100 prosent med på prosjektet, får en behandling vi ikke ser andre steder i verden. Den er knallhard og nådeløs, sier Hellestveit.

Ikke tema

Frode Overland Andersen

Kommunikasjonsleder Frode Overland Andersen i UD sier de kan bistå folk som har tatt seg til Tyrkia, og hjelpe dem videre til Norge.

Foto: Pressefoto / UD

Kommunikasjonsleder Frode Overland Andersen i Utenriksdepartementet vil ikke ta stilling til denne problematikken og sier i en knapp kommentar:

– Hjemvendte fremmedkrigere er primært en sak for Justisdepartementet. Fra UDs side vil vi eventuelt kunne bistå med ordinær konsulær assistanse etter at personer har kommet inn i Tyrkia, sier Frode Overland Andersen.

UD skriver i en e-post til Brennpunkt:

– Norske borgere som reiser inn i Syria i strid med UDs reiseråd påtar seg et stort personlig ansvar, og kan ikke påregne bistand fra norske myndigheter.