– Norske soldater drar snart fra Maimana. Men etter ti år etter situasjonen verre enn noen gang, sier den unge afghaneren Jawid Jamali (18) i dokumentarserien.
- LES HELE INTERVJUET: Afghanske unge er redde hele tiden
Uttalelsen er fra høsten 2012, rett før de norske styrkene forlot Faryab-provinsen. Etter å ha ledet en stabiliseringsstyrke med base i provinshovedstaden Maimana i syv år, skal aghanske sikkerhetsstyrker selv ta over ansvaret for sikkerheten.
«Exit Afghanistan» tegner et dystert bilde av utviklingen i Faryab etter at nordmennene har dratt. Dokumentarserien på fire episoder er i dag lagt ut i sin helhet på NRK.no. Her kan du se hele serien allerede nå.
LES OGSÅ: NRK slipper alle de fire episodene på nett samtidig
Blodig periode
Allerede 26. oktober, under en måned etter at Norge var ute av Faryab, ble minst 45 mennesker drept og over 60 skadet i et selvmordsangrep i provinshovedstaden Maimana. Mange barn var blant ofrene i det mest dødelige selvmordsangrepet i Afghanistan i 2012. Sjefen for det nasjonale politiet i provinsen (ANP) ble selv skadd og ble byttet ut kort tid etter.
I månedene etter på har det vært flere kamper mellom afghanske sikkerhetsstyrker og opprørere, attentater og kidnappinger.
Samtidig med at Taliban har fremgang, er de etniske spenningene i området fortsatt sterke. Uroen gjør livet vanskelig for sivilbefolkningen og internasjonale organisasjoner sliter med å få sette i gang utviklingsprosjekter.
- LES OGSÅ: Afghanistan - imperienes gravplass
(Saken fortsetter under bildet)
Mer usikkerhet
Forskningsdirektør Arne Strand ved Christian Michelsens Institutt er enig i påstanden om at det har blitt mer usikkert i Faryab-provinsen de siste månedene.
– Det har blitt en større grad av usikkerhet, og det er mer uklart hvem som skaper usikkerheten, sier Strand til NRK.
Brytningene mellom ulike etniske grupper fortsetter i Faryab-provinsen og mange andre steder i Afghanistan etter at de norske styrkene har dratt, forteller forskningsdirektøren.
Mange konflikter
Selv om det er vanskelig å være entydig på at sikkerhetssituasjonen har blitt mye verre, mener han utviklingen har gått mot mer usikkerhet over lengre tid. Med unntak av et par provinser, ser han den samme utviklingen i hele Afghanistan. Dette er også noe flere internasjonale og frivillige organisasjoner, og afghanske frivillige, har fortalt ham.
– Det er ikke så enkelt som bare «Taliban mot myndighetene». Det er mange lokale konflikter, det er kidnappinger av ansatte i frivillige organisasjoner og mye kriminalitet, forklarer Strand.
Han viser også til en rapport om intern migrasjon i Afghanistan, som tegner et bilde av sikkerhetssituasjonen som uklart.
Fremme i dagen er konflikter om vann, kamp om kontroll av smuglerruter, og at folk som utgir seg for å være Taliban har begynt å kreve inn penger fra lokalbefolkningen – uten at de nødvendigvis er fra Taliban.
(Saken fortsetter under bildet)
Plyndring
Lovens lange arm har også begynt å ta fra folket enkelte steder i Afghanistan. Det afghanske lokale politiet, som har blitt opprettet i løpet av de siste årene, fikk posisjon og makt i samfunnet. Men politistyrker har sagt at de ikke fikk lønnen de var lovet, og gikk i stedet etter hvert over til å plyndre folk, forteller Strand.
– Vi har bevis på at dette har skjedd i Kunduz-provinsen, men jeg blir ikke veldig forbauset om dette har forekommet i Faryab også, sier Strand.
– Dette er militære enheter som ikke har vært villige til å gi opp makten, men i stedet utnyttet den, forklarer han.
Organisasjoner sliter
Lokalbefolkningen i Faryab-provinsen lider også av at det nå er vanskeligere tilgang til utviklingsprosjekter i regi av utenlandske organisasjoner.
– Når det generelle sikkerhetssituasjonen blir forverret, vil internasjonale og frivillige organisasjoner ha større problemer med å komme seg ut til områdene som ligger mest utilgjengelig, forteller Strand.
Det er spesielt mange små grupper som har fått våpen, og frykten for kidnappinger gjør det også mindre fristende å bevege seg utenfor større byer.
– Da blir det vanskelig for FN og andre organisasjoner å drive utviklingsprosjekter på landsbygda, selv om det ofte er der det er mest bruk for dem, påpeker Strand.
Uten slike utviklingsprosjekter, er det større sjanse for at en stor del av den mannlige befolkningen i enkelte områder reiser på sesongarbeid til Iran. Dermed blir det også færre personer igjen som kunne ha bygget opp veier, damanlegg og annen viktig infrastruktur.
(Saken fortsetter under bildet)
Fogh: – Nedgang i fiendtlige angrep
Til tross for at mye tyder på at det går mot det blodigste året på lenge i Afghanistan, er NATOs generalsekretær Anders Fogh Rasmussen overbevist om at de afghanske styrkene vil klare å beskytte sivilbefolkningen uten internasjonale styrker til stede.
– Vi har sett noen spektakulære angrep fra Taliban, men det totale bildet viser en nedgang i fiendtlige angrep, sa Rasmussen i et intervju med NRK i forrige uke.
Til tross for at Taliban fortsatt er sterke og har gjennomført en rekke angrep i det siste, ser ikke Rasmussen på dette som noe nederlag for ISAF-styrken.
NATOs ISAF-operasjon i Afghanistan avsluttes ved utgangen av 2014. Fogh Rasmussen er overbevist om at de afghanske sikkerhetsstyrkene innen den tid har blitt sterke nok til å overta oppgaven med å beskytte sivilbefolkningen.
– Vanskelig for Taliban
Selv om det har vært urolig i Faryab-provinsen etter at de norske styrkene trakk seg ut, er ikke Rasmussen engstelig for at det skal bli kamper mellom afghanske sikkerhetsstyrker og opprørere når NATO trekker seg ut av resten av landet.
– Selvfølgelig vil det være forsøk på å underminere sikkerheten. Men vi skal huske på at når ISAF-operasjonen avsluttes, så vil Taliban være i den vanskelige situasjonen at det er deres egne landsmenn i de afghanske sikkerhetsstyrkene de slåss mot og ikke lenger utlendinger. Det vil være meget vanskelig for Taliban, sa NATOs generalsekretær til NRK.
Etter at ISAF avsluttes, vil NATO fortsette å lede en såkalt treningsoperasjon i 2015. Det blir betydelig færre mennesker som deltar i denne enn i ISAF-styrken, men hvor mange er foreløpig ikke bestemt.
(Saken fortsetter under bildet)
Drevet frem av idealer
Selv etter uttrekkingen fra Faryab-provinsen, er det fortsatt igjen norske styrker i Afghanistan (se faktaboks). Det vil kunne være igjen nordmenn på engasjement i landet i flere år fremover.
Torbjørn Knutsen, professor i statsvitenskap ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), stusser litt på begrunnelsen for at Norge skal fortsette å være til sted i landet.
– Norge har ingen materielle interesser av å forbli i Afghanistan. Nærværet er først og fremst drevet frem av ansvarsfølelse og idealer, tror professor Torbjørn Knutsen.
Til sammenligning har USA klare interesser av å ha et nærvær i Afghanistan, blant annet for å overvåke utviklingen av radikale jihadister, bekjempe terrorisme og vokte sikkerheten i regionen, ifølge professoren.
Kan ikke isolere Faryab
Knutsen var medredaktør for boken «Exit Afghanistan», som ble utgitt vinteren 2012. Den inneholder en rekke analyser av Norges engasjement i landet, samt flere debattinnlegg. Selv om han ikke har fulgt situasjonen i Faryab-provinsen nøye de siste månedene, påpeker han at hele Afghanistan er et urolig område.
– Man kan ikke isolere Faryab-provinsen fra de noen og 30 andre provinsene, mener professoren.
En hel rekke land i regionen har interesser i landet, først og fremst India og Pakistan. For å klare å få til stabilitet i Afghanistan, er det en grunnleggende betingelse å få med disse to landene på en slags enighet.
– Det er imidlertid vanskelig å få i stand med Pakistan, som ikke taler med én samlet stemme. Internt i Afghanistan må en avtale inkludere pashtunerne og på ett eller annet vis Taliban - som selv er en sammensatt og uensartet bevegelse, forklarer Knutsen.