NRK Meny
Normal

Forsvaret stanser eiendomssalg på grunn av Putins Russland

Forsvaret har solgt over 4000 eiendommer, men nå setter Forsvaret bremsene på.

Kart over forsvarssalg og Trond Lundberg

Brigader Trond Lundberg i Forsvarsstaben bekrefter at Forsvaret har stanset salg av forsvarseiendommer, og vil vurdere på nytt om noe skal beholdes på grunn av den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen.

Foto: Øyvind Bye Skille / NRK

NRK har gjennomgått tusenvis av eiendomssalg fra det norske Forsvaret siden Berlinmurens fall som viser hvor omfattende nedleggelsene og utrangeringene har vært. Nå sier derimot Forsvaret stopp på grunn av Putin.

Helt fram til Vladimir Putins Russland begynte å bruke makt i rask rekkefølge på Krim, i Ukraina og nå i Syria, er det få som har skjenket det norske invasjonsforsvaret en tanke.

For 25 år siden var det mest omfattende i hele Nato i forhold til folketallet – nå er det nesten borte.

NRKs gjennomgang viser hvordan alt fra leirer, til kystfort og radarstasjoner er lagt ned. I kartet under kan du selv klikke deg gjennom over 900 norske forsvarsanlegg over hele landet. som er solgt eller nedlagt.

Men nå har Forsvaret satt bremsene på.

Gjennomgår salgslister

Brigader Trond Lundberg i Forsvarsstaben bekrefter at det er den sikkerhetspolitiske situasjonen som gjør at alle forsvarseiendommer som er tenkt solgt, nå skal vurderes på nytt.

– Vi har i dag en annerledes sikkerhetspolitisk situasjon rundt oss enn vi hadde for bare fem-ti år siden. Og det betyr at vi går gjennom mange bygg eller anlegg som vi er i ferd med å utrangere for å se om vi likevel bør beholde dem – eller ta tilbake noen som er avhendet, sier han.

– Hva slags anlegg er det snakk om?

– Det er anlegg som har en spesiell verdi, dersom det skulle skje noe i vårt nærområde eller på vårt eget territorium. Det kan for eksempel være anlegg som er egnet til å ta imot allierte forsterkninger, og tilsvarende ting som har en operativ verdi.

Lundberg vil ikke gi noen konkrete eksempler på slike anlegg.

– Jeg tror ikke jeg skal gå inn på det. Prosessen pågår, og når den er ferdig vil det bli tydelig hvilke ting vi vil velge å holde i live, sier han.

Festning Norge

Som NRKs oversikt viser er det store deler av invasjonsforsvaret som har blitt solgt de siste 25 årene.

Magnus Håkenstad

Forsker Magnus Håkenstad mener det er umulig å overdrive hvor altomfattende det norske forsvarssystemet var under den kalde krigen.

Foto: IFS

– Tanken var enkel. En enorm trussel mot Norge, skulle møtes av et enormt krafttak, sier Magnus Håkenstad.

Han er forsker ved Institutt for forsvarsstudier – og lidenskapelig opptatt av det nesten altomfattende systemet som skulle settes i verk om russerne kom. Sammen med forskerkollega Olav Bogen har han nettopp skrevet boken "Balansegang" om Forsvarets omstillinger etter den kalde krigen.

De hemmelige planene for å gjøre Norge til en festning bemannet av en stor del av befolkningen var massive. Nesten 400.000 nordmenn skulle væpnes og settes inn i kamp – og flere hundre tusen til utgjorde det såkalte «totalforsvaret». Helse, samferdsel, el og vann, forsyning. Hver eneste buss, traktor, tankbil og fiskeskøyte hadde sitt eget krigstjenestekort og ville bli beslaglagt og brukt i kampen.

– Det er umulig å overdrive hvor ambisiøst og altomfattende dette systemet var. En fjerdedel av alle innbyggerne i Norge ville blitt direkte involvert i forsvaret av landet, sier Håkenstad.

Olavsvern

Sjøforsvarets base Olavsvern ved Tromsø ble solgt til et privat selskap i 2013 for 38 millioner kroner.

Foto: Bjørnbakk, Jan-Morten / SCANPIX

Unik oversikt

NRK har puslet sammen data fra Forsvarsbygg, eiendomsregisteret, norske kommuner og flere uavhengige databaser til en oversikt over det norske invasjonsforsvaret som har forsvunnet.

Da det norske forsvaret var i dyp økonomisk krise på slutten av 90-tallet var en av løsningene å selge unna eiendom. Mange av forsvarsanleggene i NRKs kart forsvant i denne perioden.

I kartet finner du blant annet:

  • 160 leire
  • 80 kystfort
  • 90 depoter
  • 37 heimevernsanlegg
Laster kart, vennligst vent...

– Man solgte unna mye eiendom for å holde Forsvaret flytende. Men det er også viktig å huske at mesteparten av dette var ting man ville ha kvittet seg med uansett. Rett og slett fordi det var så mye av det, det lå så spredt og var så lite effektivt administrert at det ikke var mulig å beholde det, sier Håkenstad.

Evjemoen

Hærens leir Evjemoen i Aust-Agder ble utrangert i 2003.

Fienden smuldret bort

Inntil nylig fantes det knapt en kommune der Forsvaret ikke eide eiendom. Våpenlagre, utkikkshytter, radiolink-stasjoner, garasjer og tankanlegg lå spredt i hele landet. Det var vindusløse lagerbygninger bak piggtrådgjerder i skogholt. Det var hundrevis av gamle tyske betongbunkere og kystfort, det var store leire og flystasjoner.

Forsvaret var Norges største eiendomsforvalter med 6 millioner kvadratmeter bygningsmasse i over 400 kommuner.

Men i løpet av tre utrolige år forsvant fienden. I 1989 ble symbolet på den kalde krigen – muren som delte Berlin, revet. Og i 1991 smuldret den mektige Sovjetunionen opp.

– Det var i grevens tid for Forsvaret. Allerede mange år før den kalde krigen var slutt gikk forsvarssjefene rundt og gruet seg til at alt det gamle materiellet vi hadde arvet etter tyskerne eller fått i våpenhjelp fra USA måtte erstattes. Og i 1989 var det like før. Det ville ikke ha gått mer enn noen få år til, sier Magnus Håkenstad.

«Aldri mer 9. april»

Men selv uten berlinmur og sovjetunion ble det en seig prosess. Etter over 40 år med kald krig ville ikke vestlige hjerner helt tro at det var slutt så fort – og at trusselen fra øst var borte.

– Men det aller viktigste var at det norske forsvarssystemet var utrolig populært. Forsvaret selv, politikerne og majoriteten av folket var tilhengere av folkeforsvaret. Aldri mer 9. april – det var mange ideologiske forestillinger knyttet til det gamle konseptet. Ikke minst at det ble sett på som en typisk norsk måte å forsvare seg på, der alle skulle med, sier han.

Derfor ble omstillingene og nedskjæringene halvhjertede. Man kuttet der det sved minst, og prøvde å beholde så mye som mulig. Ny forsvarsteknologi steg voldsomt i pris – det samme gjorde personalkostnadene i Forsvaret.

I tillegg strittet både lokalpolitikere og lokale forsvarsledere mot at nettopp «deres» avdeling skulle legges ned.

Forsvaret prøvde å kompensere ved å kutte antall øvelser og spise av gamle lagre med forsyninger og reservedeler. Men plutselig var det stopp.

– I 1998 nærmest havarerte Forsvaret økonomisk. Utgiftene vokste – budsjettene sank. Og på toppen av alt fikk Forsvaret nye oppgaver, blant annet internasjonale operasjoner. Det hang ikke sammen lenger. Og så kom det et budsjettkutt som gjorde at forsvarssjefen sa rett ut at nå kan vi ikke fortsette på denne måten, sier Håkenstad.

Militærleiren i Skarsteindalen

Luftforsvarets leir i Skarsteindalen på Andøya ble solgt til en rekke private kjøpere i 2012.

Foto: NRK

Skjeletter i skapet

Og nå begynte det å falle stadig flere skjeletter ut av forsvarsskapene. Det viste seg at Forsvaret brukte over 100 forskjellige datasystemer på å holde oversikt over antall ansatte, materiell, bygg og anlegg og andre utgiftsposter. Uten å ha den totale oversikten.

– Det var en dyp og vedvarende krise. Forsvaret var ikke lenger i stand til å gjøre hverken de gamle eller de nye oppgavene sine. Det sprikte i alle retninger og det var ikke sammenheng lenger, sier Håkenstad.

– Riktig og nødvendig

En av dem som sto midt oppe i denne krisen var den senere forsvarssjefen Sverre Diesen. Han var sjef for Strategi- og langtidsplanavdelingen i Forsvarets overkommando og ledet «Forsvarsstudie 2000»

Sverre Diesen foran Forsvarsmuseet

Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen sier det var nødvendig og riktig å selge unna det store antallet forsvarsanlegg.

Foto: Kjetil Solhøi / NRK

– Alle politiske partier skjønte at å prøve å holde liv i denne store organisasjonen fra den kalde krigen, var verken nødvendig, ønskelig eller økonomisk mulig. Så det var en tverrpolitisk aksept for at noe måtte gjøres. Det ble det første store oppgjøret med kald krigs-forsvaret. Et stort antall baser og leire ble lagt ned, en mengde materiell og avdelinger ble faset ut, og Forsvarets personellstyrke ble dramatisk redusert. Og det var et både riktig og nødvendig grep, sier Diesen i dag.

Salget av forsvarseiendommer har fortsatt fram til i dag – og fortsetter fremdeles.

Forsvaret har siden 2001 solgt bygningsmasse tilsvarende 2,8 millioner kvadratmeter. I følge Forsvarsstaben har dette innbragt ca 3,4 milliarder kroner, og Forsvaret sier de har redusert sine årlige driftskostnader med over 2 milliarder kroner som følge av dette.

Forsvarsekspert og pensjonert flaggkommandør Jacob Børresen undrer seg på om vi har solgt en del forsvarsanlegg som vi burde ha beholdt.

– Jeg mener det var overilet å avhende så mange av leirene til Hæren. Det gjør det vanskeligere enn det hadde behøvd å være å bygge opp igjen et landforsvar hvis behovet skulle oppstå. Og det mener jeg jo det har gjort – for eksempel i Nordområdene, sier han.

Sverre Diesen peker på at et land som Norge alltid må ta hensyn til at vi har en mektig nabo.

– Den nye fremferden til Russland under Putin er ikke noen overraskelse når man betrakter Russland i et langt historisk perspektiv – det har forsvarsplanleggerne tatt høyde for lenge. Og det å legge ned baser og leire og den type ting, går ikke nødvendigvis ut over stridsevnen. Tvert imot – i dag har vi fremdeles altfor mye infrastruktur og leire i forhold til den operative strukturen som alt dette skal understøtte. Så det er ikke leirene og basene som er viktigst, men at vi klarer å finansiere og fornye et forsvar med det utstyret og den treningen som kreves for den jobben det er satt til å gjøre, sier Sverre Diesen.