Krever forbud mot rituell omskjæring

Hvem som helst kan skjære forhuden av guttebarn i Norge, såfremt foreldrene samtykker. Rådet for legeetikk mener inngrepet bryter med legeetiske prinsipper og barneombudet vurderer å be om forbud mot rituell omskjæring av guttebarn.

Rituell omskjæring i Istanbul

Rituell omskjæring i Istanbul, Tyrkia.

Foto: Anders Ryman

Barneombud Reidar Hjermann vurderer å kreve at det blir innført en nedre aldersgrense for omskjæring av gutter og andre ikke- medisinske inngrep på barn.

Etter det NRK erfarer, ønsker barneombudet at guttebarn under 16 eller 18 år ikke blir omskåret.

Reidar Hjermann

Barneombud Reidar Hjermann ønsker etter det NRK erfarer å innføre en nedre aldersgrense for rituell omskjæring.

Foto: Berg-Rusten, Ole / SCANPIX

I praksis betyr en slik aldersgrense et forbud mot alle rituelle omskjæringer av gutter, både blant muslimer og jøder.

Ifølge de religiøse tradisjonene skal jødene omskjære guttebarn åtte dager etter fødselen, og muslimer før sønnene er 15 år gamle.

Danskene ønsker forbud

Tidligere i år inviterte barneombudet representanter fra ulike trossamfunn til et arbeidsmøte om omskjæring av gutter, deriblant Det Mosaiske Trossamfund og Islamsk Råd .

Barneombudet arbeider nå med en henvendelse til helsemyndighetene om ikke-medisinske inngrep for barn, blant annet omskjæring, og en aldersgrense for slike inngrep.

Tilstede på møtet var også det danske barneombudet, som tidligere har gått inn for et forbud fordi omskjæring strider mot barns rettigheter til å bestemme over egen kropp.

Omreisende omskjærere

Bare en håndfull privatpraktiserende, godkjente leger utfører i dag rituell omskjæring i Norge. Inngrepet koster flere tusen kroner, og familiene må ofte reise langt for å få det gjort.

Dermed åpner det seg et skjult marked for omreisende omskjærere, gjerne fra utlandet. Det finnes ingen kontroll med kvalifikasjonene til disse omskjærerne, og det kreves ikke at de har lisens til å drive legevirksomhet i Norge.

Myndighetene fører heller ingen kontroll med hvilke forhold det ofte smertefulle inngrepet blir gjort under.

Omskåret i et kontorlokale

Dzabrail Dudajev

Dzabrail Dudajevs tre sønner ble omskåret i et kontorlokale i Kristiansand.

Foto: Skjermbilde: NRK

Omskjæringen kan skje i private hjem, på asylmottak, kontorer og forsamlingshus.

– Når det er fullt lovlig i Norge, hvorfor kan ikke sykehusene gjøre det? spør tsjetsjeneren Dzabrail Dudajev.

Hans tre små sønner var blant nærmere 50 smågutter som ble omskåret på to dager, av en utenlandsk lege som var på snarvisitt i Norge.

Guttene ble omskåret i et kontorlokale i Kristiansand. Politi og fylkeslege ble varslet, men hadde ingen hjemmel til å gripe inn.

– For oss muslimer er det å omskjære våre sønner like viktig som å spise og puste, sier Dzabrail til Brennpunkt.

Lang venteliste

Etter å ha undersøkt med fastlegen sin, og fått nei overalt, fant Dzabrail ut at den eneste løsningen for ham var å benytte seg av et tilbud som Muslimsk Union i Agder og Det muslimske Trossamfunn i Kristiansand hadde fått i stand.

Trond Markestad.

Trond Markestad fra legeforeningens etiske råd mener rituell omskjæring ikke bør være en prioritert offentlig oppgave.

Foto: Stein Hægeland / NRK

De bestilte en danskpalestinsk lege, som reiste fra Danmark til Kristiansand for å omskjære flere titalls gutter som foreldrene hadde ført opp på en lang venteliste.

Nå er ventelista lang igjen, og Muslimsk Union i Agder er i ferd med å bestille en ny lege fra utlandet.

Sykehusene nekter

Fram til for cirka ti år siden fikk foreldre som ønsket det, omskåret sine sønner på norske sykehus, regel rett etter fødselen.

Etter hvert økte motstanden innen legestanden, og det ble innført en egenandel for inngrepet. Til slutt forsvant tilbudet helt fra det offentlige helsevesenet.

Parallelt økte etterspørselen etter omskjærere. Forklaringen ligger i fødselsstatistikken: I løpet av de siste ti årene har antallet gutter med muslimske navn som blir født i Norge, økt med 37 prosent.

Uetisk

Barnelege Trond Markestad er leder for legeforeningens etiske råd, som mener inngrepet bryter med vikitge legeetiske prinsipper fordi det utføres uten medisinsk begrunnelse.


– Dette er et medisinsk unødvendig inngrep, med fare for komplikasjoner, og det gjøres på en person som ikke kan samtykke, nemlig et guttebarn, sier Trond Markestad til NRK Brennpunkt.


Legeforeningens etiske råd ønsker ikke et forbud, men oppfordrer religiøse ledere til å finne frem til andre ritualer på sikt. Dette bør ikke være en prioritert offentlig oppgave, sier Markestad.

Trond Ali Linstad

Trond Ali Linstad mener at det offentlige bør ta seg av omskjæringen av gutter.

Foto: NRK

Markestad møter sterk motstand fra en annen lege - Trond Ali Linstad, som selv har konvertert til Islam og kjenner det muslimske miljøet i Norge godt.

– Dette er jo å lukke øynene for hva som virkelig skjer. Folk vil helt sikkert ikke slutte med omskjæring. Derfor skulle det vært en offentlig kontroll med dette og lagt til rette for at dette kan foregå på en slik måte at alle kan føle seg trygge. Hvis omskjæringen går galt, kan det bli fryktelig alvorlig, og nærmest ødelegge livet til en gutt eller en ung mann, advarer Linstad.

- Forferdelig smerter

På asylmottaket i Sunndalsøra gjennomførte en tilreisende bosnisk lege omskjæring på to gutter på 9 og 11 år i 2008.

Etterpå fikk guttene alvorlige infeksjoner, og foreldrene, den lokale legen og politiet slo alarm.

Foreldrene og guttene fortalte om forferdelige smerter under inngrepet, som tok tre timer til sammen for de to guttene. Prisen var 6000 kroner.

Politiinspektør Ole Ødegård ved Nordmøre og Romsdal Politidistrikt etterforsket saken.

– Vi vurderte det som så alvorlig at vi ville gå videre med saken. Og det som bar tiltalen var nettopp de store smertene vi mente å ha bevis for at guttene hadde opplevd. Men det sto seg ikke i tingretten, og den utenlandske legen, som ikke hadde lisens til å drive legevirksomhet i Norge, ble frifunnet. Dommen er rettskraftig og mannen er å betrakte som uskyldig, avslutter Ødegård.