NRK Brennpunkt har i dokumentarserien «Omsorg bak lukkede dører» gjort enkelte opptak med skjult kamera.
I første episode møter vi 90 år gamle Lilly Andreassen, som bor i leilighet men får hjelp av hjemmetjenesten tre ganger om dagen. Opptakene viser at hun ikke får den hjelpen hun trenger og har krav på, for eksempel når det gjelder mat og medisiner.
NRK ønsker i utgangspunktet ikke å bruke skjulte metoder. Alle kan sette seg inn i hvor ubehagelig det må være for dem som får beskjed om at de er filmet uten å være klar over det. Derfor er terskelen svært høy.
Men presseetikken åpner for bruk av skjult kamera i enkelte situasjoner. Forutsetningen er at det er eneste mulighet til å «avdekke forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning», slik det er formulert i Vær varsom-plakaten pkt. 3.10. Det mener vi er tilfellet i denne situasjonen, og du kan lese mer om våre vurderinger her.
På sykehjemmet
I andre episode har NRK gjort opptak uten lyd inne på rommet til en pasient på et sykehjem i Larvik. Bakgrunnen er at de pårørende mener at moren deres ikke får den hjelpen hun trenger. Dette har de tatt opp med sykehjemmet gjentatte ganger, uten at de opplever at forholdene blir bedre.
Sykehjemmet har også tidligere fått kritikk for behandlingen av enkelte beboere og i flere presseoppslag, og lovet å gjennomgå forholdene.
Men har det egentlig blitt bedre?
Kommuneledelsen er sterkt kritisk til at NRK har brukt skjult kamera. De sier at vi kunne fått den samme informasjonen ved å spørre dem, og intervjue flere ansatte, pasienter og pårørende.
Vi mener ikke vi kunne fått den samme dokumentasjonen ved å spørre og intervjue. Ville de fortalt noe annet til oss, enn det de sier til de pårørende når de spør? Eneste mulighet for å dokumentere pleien denne kvinnen faktisk får, er ved tilstedeværelse. Derfor har vi satt opp skjult kamera og filmet i tre uker.
Samtykke
NRK mener opptakene er lovlige. De blir gjort uten lyd inne på kvinnens private rom, og flere av hennes nærmeste pårørende har på hennes vegne sagt ja til filmingen. Vi har vært i kontakt med mange i hennes nære familie, og bildet som avtegner seg er at kvinnen ville ha støttet dette.
Men siden kvinnen selv ikke har samtykkekompetanse, har vi valgt å anonymisere henne og hennes familie. For å være mest mulig skånsomme og verne om hennes privatliv har vi også tatt ekstra hensyn i utvelgelsen av de klippene vi viser.
Våre funn
Klippene blir vist fordi de dokumenterer forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning:
- I løpet av tre uker ser vi at kvinnen får pusset tennene én gang.
- Kvinnen får ny bleie to ganger i døgnet. En gang går det over 24 timer mellom skiftene.
- Fem ganger blir kvinnen lagt for natta mellom kl. 16 og 17, selv om hun har rett på en normal døgnrytme. På disse dagene tilbringer hun i snitt 16 timer i senga. Ved ett tilfelle ser det ut som at kvinnen motvillig blir tvunget i seng av tre pleiere.
- Selv om kvinnen skal få hjelp med måltider, spiser hun mange ganger alene. Hun er så å si aldri ute i fellesområdene sammen med de andre beboerne.
Opptakene dokumenterer også avvik mellom det som står i journalene, og det bildene viser.
- Ser ikke bra ut
Kommunalsjef Guro Winsvold sier i dokumentaren at «når man ser dette sånn som NRK har fremstilt det, så ser det ikke bra ut». Hun sier hun trenger mer informasjon om sammenhengen disse episodene opptrer i, for å uttale seg om dem. Når det gjelder bleieskift, sier hun at «det kan se ut som at noen at disse skiftene og stellene kommer veldig sjeldent».
Winsvold forklarer videre at tvang kan skje når mennesker mister evnen til å ta vare på seg selv. Men hun er tydelig på at det da skal foreligge et tvangsvedtak.
Via kommunen kommenterer de ansatte på generelt grunnlag at de mener reportasjen tegner et unyansert bilde av forholdene på Furuheim.
Anonyme
Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker mot forsømmelser fra offentlige myndigheter. Men vi har også et ansvar for å opptre hensynsfullt i prosessen. Derfor er alle ansatte anonymisert. I klippene er de sladdet, og opptakene er gjort uten lyd. Vi vet ikke hvem de er, men Larvik kommune har forsikret oss om at alle de ansatte på den aktuelle avdelingen har fått tilbud om å se klippene og eventuelt kommentere dem før publisering.
Det er heller ikke vår hensikt å fokusere på enkelte ansatte. Dokumentaren belyser et system med store utfordringer. Bildene gir oss ny innsikt og dermed bedre grunnlag for viktige diskusjoner om hvordan dette kan løses i framtiden.
LES OGSÅ: Lise Fjeldstad skremt og opprørt: -Forbanna på helseministeren
