Hopp til innhold

Slik blir Christian Frederik-statuen

Frie Norges første konge skal opp på sokkel foran Stortinget. Men passer han der?

Blystad stor

Dette er vinnerutkastet til statuen av Christian Frederik, som skal opp på sokkel foran Stortinget i forbindelse med Grunnlovsjubileet til neste år.

Foto: KORO

I dag presenterer Kunst i offentlige rom (KORO) vinnerutkastet til statuen av Christian Frederik, som skal opp på sokkel foran Stortinget til Grunnlovsjubileet neste år.

Juryen falt ned på utkastet til billedhoggeren Kristian Blystad, som også tidligere har levert kunstverk til plassen foran Stortinget, den gang til 175-årsjubileet.
Kulturkommentator Agnes Moxnes i NRK har sett utkastet til statuen, og sier seg godt fornøyd med resultatet.

– Jeg ser med en gang at Blystad i sitt utkast har redusert kongeverdigheten. Det har vært en av diskusjonene, om han skulle ha den. Han har denne høye kragen som hever hodet hans ekstra, men han er ribbet for kongelige regalier. Det er nok et smart trekk fra Blystad, sier Moxnes til NRK.no.

Kristian Blystad

Kristian Blystad er kunstneren bak kongestatuen.

Foto: NRK

– Blystad er en god kunstner, en av de absolutt beste billedhuggerne vi har. Denne statuen kan minne om Kong Haakon-statuen utenfor UD, og den kommer helt sikkert til å gå hjem. Jeg tror ikke det blir så mye bruduljer rundt denne her, sier hun.

LES OGSÅ: Kongen på plenen
LES OGSÅ: Dansk-norsk identitet

– Passer ikke utenfor Stortinget

Men debatten om statuen har rast i vinter. Om Christian Frederik har fortjent en statue, og om plasseringen er riktig. Moxnes hadde håpet utvalget ville ombestemme seg og flytte statuen noe lenger vekk.

– Spørsmålet om å ha en konge utenfor Stortinget har vært oppe. Jeg mener at det ikke passer utenfor en forsamling valgt av folket. Statuen kunne gjort seg bra veldig mange steder, og det er allerede en liten skog av menn der, og spørsmålet blir hvordan han står seg blant dem, sier hun.

– Det er allerede bestemt at vi skal ha et kongemonument foran der. Det synes ikke jeg er riktig.

Kunstanmelder i NRK, Mona Pahle Bjerke, synes statuen til slutt har fått en god plassering foran Stortinget.

– Jeg er glad for at stauten ikke står midt i sentrum av Eidsvolls plass. Der ville den stått i veien for folks aktivitet foran Stortinget, men når den nå er flyttet litt til venstre, synes jeg det er en god plassering.

Kritiserte kongens rolle i 1814

Avgjørelsen om å plassere statuen rett foran folkeforsamlingen utløste heftige diskusjoner tidligere i år. I en kronikk i Aftenposten uttalte historiker Rolf Rasch-Eng at Christian Frederik ikke fortjente noen statue, fordi han ga opp kampen mot Sverige på noen korte måneder i 1814.

Det var et utsagn som ble hett debattert, men kong Christian Frederiks rolle har vært oppe til debatt like lenge som vi har hatt demokrati i Norge.

Øystein Sørensen er historieprofessor ved Universitetet i Oslo. Han underviser i nasjonal identitetsutvikling. Han synes plasseringen av Christian Frederik foran Stortinget er uproblematisk.

– Jeg synes det er greit, fordi Christian Frederik ble valgt til norsk konge på Eidsvoll i mai 1814. Han ble valgt som en del av en større pakke, der Stortinget ble det nye folkevalgte organ for en egen norsk stat, sier Sørensen til NRK.no.

– Men kritikerne mener en konge ikke har noe å gjøre foran en folkeforsamling. Hva sier du til det?

– Han var den første norske kongen som delte sin makt med det folkevalgte Stortinget. Han og Stortinget hører godt sammen i en stor pakke, også i en symbolsk, kunstnerisk forstand, sier han.

– Flytt ham til Plata

Sørensen møter motbør hos Jan Sigurd Østberg, daglig leder i Oslo Byes Vel, en forening for byhistorie og bykultur.

– Jeg forstår ikke hvorfor en konge skal plasseres foran Stortinget, den folkevalgte forsamling. Da blir det kongemakten på den ene siden og folkemakten på den andre. Selv om han var liberal og positiv til folkestyret, stusser jeg på at han plasseres der nå, sier Østberg til NRK.no.

Han foreslår istedet å flytte kongen til Plata ved Østbanehallen. Det var ved Plata at Paleet lå, der kongen hovedsakelig bodde mens han regjerte.

– Plata heter egentlig Christian Fredriks plass, og Paleet, som lå ved siden av, ble benyttet til kongebolig. Riksantikvaren har tatt til orde for å rekonstruere Paleethaven til Grunnlovsjubileet, og om den rekonstrueres til slik den var, vil han gjenoppstå der han hørte hjemme. Det ville vært en mer naturlig plassering, sier Østberg.

Konsulentene trakk seg

Valget om statuen har vært oppe til debatt, men også prosessen rundt utvelgelsen er blitt en skittentøysvask. De tre kunstkonsulentene i det opprinnelig oppnevnte utvalget som skulle sette en jury, trakk seg kort tid etter at kulturminister Hadia Tajik annonserte statuen.

Det skjedde fordi «Stortingets presidentskap alt hadde bestemt seg for hva de ville ha. «En figurativ statue i tradisjonell forstand», midt på Eidsvolls plass. Dette gir intet rom for kunstfaglig refleksjon, hverken for de oppnevnte kunstkonsulenter eller eventuelle kunstnere», ifølge en pressemelding fra de tre kunstkonsulentene.

Kulturstrøm

  • Ingen nordmenn har klart det etter dem

    Lørdag 19.oktober 1985 ringte telefonen i leiligheten der Morten, Magne og Pål bodde i London. Det var med beskjeden om at låta deres Take On Me hadde nådd 1.plass på den amerikanske Billboard Hot 100-lista. Nå hadde a-ha den singelen som var mest spilt på radioer og mest kjøpt av folk i hele USA. Etter det har ingen nordmenn hatt musikk på toppen av den listen!

    -Vi startet på toppen sier Magne Furuholmen i intervjuet du kan høre i Musikklivet, og denne endret alt.

    Take On Me startet som "The Juicy Fruit Song", med bare melodien og riffet til Magne og Pål i deres første band Bridges. Mortens sang på refrenget er inpirert av Richard Strauss «Also sprach Zarathustra». Tempoet er like raskt som en moderne technolåt. Og videoen med tegneseriesekvensen var banebrytende, og ofte etterlignet siden.

    40 år senere listes Take On Me fortsatt opp blandt popens beste låter. Riffet gjør sangen gjenkjennlig på få sekunder. Og fortsatt er det nesten umulig å synge som Morten på refrenget, som går over 2 1/2 oktav.
    - Den var ikke laget for å være noen sing-a-long, forteller Magne i Musikklivet.

    Morten Harket, Magne Furuholmen og Paul Waaktaar-Savoy
    Foto: Michael Ochs Archives / Getty Images
  • – Bare så vidt han er en artist

    Flo Rida (46) er for mange unge studenter selve lyden av barndommen deres, og torsdag kveld opptrådte han i Norge.

    Han byr på nostalgi – ikke ulikt nylig norgesaktuelle Pitbull, en annen 2010-tallshelt innen partymusikk fra Florida.

    Og nostalgi selger tydeligvis: Amerikanerens konsert på studentfestivalen Uka – Norges største kulturfestival – ble fullstendig utsolgt.

    Men var det kveldens forestilling verdt de 800 kronene som hver student punget ut med? Overhode ikke, mener NRK P3s anmelder Even Samir Kaushik.

    Flo Rida på UKA 2025 i Dødens dal, Trondheim
    Terningkast 2 Konsert

    «Minimal innsats og gigantisk gevinst»

    ANMELDELSE: Flo Rida på Uka

  • Tidligere Kiss-gitarist er død

    Familien bekrefter til Variety at Ace Frehley er død, 74 år gammel. Litt tidligere meldte TMZ at han lå i respirator etter hjerneblødning.

    Frehley fikk en hjerneblødning etter at han falt i studio for et par uker siden.

    Frehley var med å starte Kiss i 1973, sammen med Gene Simmons, Paul Stanley og Peter Criss, Bandet som er kjent for pyro, ansiktssminke og kostymer.

    Kiss fikk ordentlig suksess da de ga ut konsertalbumet Alive! i 1975. Ace Frehley forlot bandet i 1982, men ble gjenforent med bandet i en periode på midten av 90-tallet.

    Han har holdt flere solokonserter i Norge, blant annet på Rockefeller i Oslo i 2015.

    En gruppe mennesker med masker som spiller instrumenter på en scene
    Foto: PAUL WARNER / AP / NTB