Slik blir Christian Frederik-statuen

Frie Norges første konge skal opp på sokkel foran Stortinget. Men passer han der?

Blystad stor

Dette er vinnerutkastet til statuen av Christian Frederik, som skal opp på sokkel foran Stortinget i forbindelse med Grunnlovsjubileet til neste år.

Foto: KORO

I dag presenterer Kunst i offentlige rom (KORO) vinnerutkastet til statuen av Christian Frederik, som skal opp på sokkel foran Stortinget til Grunnlovsjubileet neste år.

Juryen falt ned på utkastet til billedhoggeren Kristian Blystad, som også tidligere har levert kunstverk til plassen foran Stortinget, den gang til 175-årsjubileet.
Kulturkommentator Agnes Moxnes i NRK har sett utkastet til statuen, og sier seg godt fornøyd med resultatet.

– Jeg ser med en gang at Blystad i sitt utkast har redusert kongeverdigheten. Det har vært en av diskusjonene, om han skulle ha den. Han har denne høye kragen som hever hodet hans ekstra, men han er ribbet for kongelige regalier. Det er nok et smart trekk fra Blystad, sier Moxnes til NRK.no.

Kristian Blystad

Kristian Blystad er kunstneren bak kongestatuen.

Foto: NRK

– Blystad er en god kunstner, en av de absolutt beste billedhuggerne vi har. Denne statuen kan minne om Kong Haakon-statuen utenfor UD, og den kommer helt sikkert til å gå hjem. Jeg tror ikke det blir så mye bruduljer rundt denne her, sier hun.

LES OGSÅ: Kongen på plenen
LES OGSÅ: Dansk-norsk identitet

– Passer ikke utenfor Stortinget

Men debatten om statuen har rast i vinter. Om Christian Frederik har fortjent en statue, og om plasseringen er riktig. Moxnes hadde håpet utvalget ville ombestemme seg og flytte statuen noe lenger vekk.

– Spørsmålet om å ha en konge utenfor Stortinget har vært oppe. Jeg mener at det ikke passer utenfor en forsamling valgt av folket. Statuen kunne gjort seg bra veldig mange steder, og det er allerede en liten skog av menn der, og spørsmålet blir hvordan han står seg blant dem, sier hun.

– Det er allerede bestemt at vi skal ha et kongemonument foran der. Det synes ikke jeg er riktig.

Kunstanmelder i NRK, Mona Pahle Bjerke, synes statuen til slutt har fått en god plassering foran Stortinget.

– Jeg er glad for at stauten ikke står midt i sentrum av Eidsvolls plass. Der ville den stått i veien for folks aktivitet foran Stortinget, men når den nå er flyttet litt til venstre, synes jeg det er en god plassering.

Kritiserte kongens rolle i 1814

Avgjørelsen om å plassere statuen rett foran folkeforsamlingen utløste heftige diskusjoner tidligere i år. I en kronikk i Aftenposten uttalte historiker Rolf Rasch-Eng at Christian Frederik ikke fortjente noen statue, fordi han ga opp kampen mot Sverige på noen korte måneder i 1814.

Det var et utsagn som ble hett debattert, men kong Christian Frederiks rolle har vært oppe til debatt like lenge som vi har hatt demokrati i Norge.

Øystein Sørensen er historieprofessor ved Universitetet i Oslo. Han underviser i nasjonal identitetsutvikling. Han synes plasseringen av Christian Frederik foran Stortinget er uproblematisk.

– Jeg synes det er greit, fordi Christian Frederik ble valgt til norsk konge på Eidsvoll i mai 1814. Han ble valgt som en del av en større pakke, der Stortinget ble det nye folkevalgte organ for en egen norsk stat, sier Sørensen til NRK.no.

– Men kritikerne mener en konge ikke har noe å gjøre foran en folkeforsamling. Hva sier du til det?

– Han var den første norske kongen som delte sin makt med det folkevalgte Stortinget. Han og Stortinget hører godt sammen i en stor pakke, også i en symbolsk, kunstnerisk forstand, sier han.

– Flytt ham til Plata

Sørensen møter motbør hos Jan Sigurd Østberg, daglig leder i Oslo Byes Vel, en forening for byhistorie og bykultur.

– Jeg forstår ikke hvorfor en konge skal plasseres foran Stortinget, den folkevalgte forsamling. Da blir det kongemakten på den ene siden og folkemakten på den andre. Selv om han var liberal og positiv til folkestyret, stusser jeg på at han plasseres der nå, sier Østberg til NRK.no.

Han foreslår istedet å flytte kongen til Plata ved Østbanehallen. Det var ved Plata at Paleet lå, der kongen hovedsakelig bodde mens han regjerte.

– Plata heter egentlig Christian Fredriks plass, og Paleet, som lå ved siden av, ble benyttet til kongebolig. Riksantikvaren har tatt til orde for å rekonstruere Paleethaven til Grunnlovsjubileet, og om den rekonstrueres til slik den var, vil han gjenoppstå der han hørte hjemme. Det ville vært en mer naturlig plassering, sier Østberg.

Konsulentene trakk seg

Valget om statuen har vært oppe til debatt, men også prosessen rundt utvelgelsen er blitt en skittentøysvask. De tre kunstkonsulentene i det opprinnelig oppnevnte utvalget som skulle sette en jury, trakk seg kort tid etter at kulturminister Hadia Tajik annonserte statuen.

Det skjedde fordi «Stortingets presidentskap alt hadde bestemt seg for hva de ville ha. «En figurativ statue i tradisjonell forstand», midt på Eidsvolls plass. Dette gir intet rom for kunstfaglig refleksjon, hverken for de oppnevnte kunstkonsulenter eller eventuelle kunstnere», ifølge en pressemelding fra de tre kunstkonsulentene.

Kulturstrøm

  • Fortnite kåret til årets spill

    Fortnite vant prisen for årets spill under Golden Joystick Award i London i helgen. Under utdelingen ble Fortnite, som er et skytespill hvor spillere enkeltvis eller i lag spiller mot hverandre, i tillegg kåret til vinner i kategorien årets konkurransespill, skriver Gamesradar.

    Fortnite
    Foto: Epic Games
  • Vil reforhandle kunstbytteavtale

    Det høyrepopulistiske partiet Ligaen vil at Italia skal reforhandle avtalen om utlån av Leonardo Da Vincis malerier til Louvre-museet i Frankrike i forbindelse med markeringen av Da Vincis død for 500 år siden. Leonardo da Vinci ble født i Italia i 1452 og døde i Frankrike 1519. I bytte mot Da Vinci-maleriene skal museet Scuderi del Quirinale i Roma få låne malerier av renessansekunstneren Raphael til en utstilling i 2020 for å markere at det er 500 år siden han døde (NTB).

    Den vitruviske mann - Leonardo da Vinci
    Foto: GABRIEL BOUYS / Afp
  • Borgengården reddes

    Borgengården, et landemerke i Skien sentrum, får penger fra Kulturminnefondet. De gir 300.000 kroner for å sikre den barokke utsmykningen på bygningen. Kulturminnefondet vektlegger den høye kulturminneverdien, samt byggets tilgjengelighet og historikk.

    Borgengården i Skien
    Foto: Anne Lognvik / NRK