NRK Meny
Normal

– Bør spare Sea Kingen for å unngå en smell

– Bruk av redningshelikopter bør begrenses for å unngå en ulykke, sier Stein Solberg, redningsinspektør ved Hovedredningssentralen Sør-Norge.

Klipp fra Brennpunkt-dokumentaren Utredningshelikopter

Hovedredningssentralen på Sola merker konsekvensene av gamle Sea King-maskiner som må tilbringe stadig mer tid på bakken på grunn av nødvendig vedlikehold og uforutsette problemer.

Redningshelikoptrene er i dag over 40 år, men de skal fly til de er nesten 50.

Baser 330 skvadronen

330-skvadronens baser

Foto: Joakim Nordström

– Vi bør spare på Sea Kingen, og bare bruke den i situasjoner når det er helt nødvendig, sier Stein Solberg, redningsinspektør ved Hovedredningssentralen Sør-Norge.

I dag er over halvparten av oppdragene redningshelikoptrene er på ambulanseoppdrag som ofte kunne vært utført av andre.

Kontinuerlig vedlikehold og reparasjon

De første Sea King-helikoptrene ble levert i 1972. Redningshelikopteret ble innkjøpt for å kunne berge folk langt til havs og høyt til fjells, der ingen andre kan nå frem.

I dag er helikoptrene så gamle at de krever kontinuerlig vedlikehold og reparasjon. De står stadig oftere på bakken med teknisk svikt.

Stein Solberg, Hovedredningssentralen Sør-Norge

Stein Solberg, redningsinspektør ved Hovedredningssentralen Sør-Norge, mener bruken av redningshelikoptre bør begrenses i påvente av nye helikoptre.

Foto: Christian Kråkenes / NRK

– Frykten vår er at den står nede når vi virkelig trenger den. Det er skrekkscenarioet, sier Solberg.

Hovedredningssentralene har så langt klart å leie inn private redningshelikoptre på kort varsel de gangene Sea King-helikoptrene har sviktet, men de er redde for at de ikke har flaks neste gang.

– Så langt har vi ikke vært der, men vi ønsker ikke komme dit heller, sier Solberg.

Mangler reservedeler

Myndighetene har satt av 1,3 milliarder kroner til reservedeler og oppgradering av de gamle redningshelikoptrene, slik at de skal kunne fly til 2020. De siste årene har det ikke vært mulig å bruke opp budsjettet, fordi det ikke har vært reservedeler å bruke pengene på. Det bekrefter Justisdepartementet overfor Brennpunkt.

De siste årsrapportene fra 330 skvadronen gir et tydelig bilde:

Vi har også i 2010 hatt søksoppdrag hvor vi har flydd over savnede personer gjentatte ganger uten å finne dem. Dette hadde mest sannsynlig vært unngått hvis vi hadde et varmesøkende kamera som holdt dagens standard.

Årsrapport 330-skvadronen 2010

Det er flere typer utfordringer, men de største er lange leveringstider og deler som ikke lenger produseres.

Årsrapport 330 skvadronen 2011

Totalt ble det rapportert 68 hendelser med Sea King i 2012, mot 48 i 2011 ... 46 av 68 rapporterte hendelser gjelder teknisk feilfunksjonering og/eller svikt i komponenter.

Årsrapport 330 skvadronen 2012

NRK Brennpunkt har fått ut årsrapporten for 2013. Her står det at 330 skvadronen sliter med de samme utfordringene som i tidligere år. I rapporten står det at den viktigste årsaken til at redningstjenesten ikke har beredskap er teknisk feil.

Fordi det ikke finnes noen reservehelikoptre tilgjengelig, kan enhver teknisk feil på beredskapshelikopteret føre til perioder der beredskapen er nede.

Vi har også i 2013 hatt betydelige driftsforstyrrelser grunnet teknisk svikt. Vi hadde samme feil, innvendig lekkasje i «engine fuel control unit», på to helikoptre samtidig. Motor må da utmonteres for skifte av komponenter ... Disse hendelsene inntraff midt under Stormen Hilde, og mange leverte betydelig innsats for å levere en tilfredsstillende redningskapasitet.

Årsrapport 330 skvadronen 2013

– Reservedelssituasjonen vil imidlertid bedre seg i 2014, sier kommunikasjonssjef i luftforsvaret, Stian Roen.

Kommunikasjonssjef Luftforsvaret Stian Roen

Kommunikasjonssjef i Luftforsvaret, Stian Roen, sier folk kan ha tillit til Sea Kingen.

Foto: Luftforsvaret

Han understreker at folk kan ha tillit til Sea Kingen, selv om det også i fremtiden vil oppstå situasjoner der Sea Kingen ikke kan fly.

Sårbar tjeneste

Norge har 12 Sea King-maskiner fordelt på 6 baser med døgnbemanning. Helikoptrene skal kunne rykke ut på 15 minutters varsel.

I dag har flere av basene i realiteten kun ett helikopter tilgjengelig, de andre blir reparert på basene, eller er inne på hovedverkstedet til totalvedlikehold. Dersom den tilgjengelige maskinen får tekniske problem, er det ingen erstatter å sette inn.

Brennpunkt har samlet inn tall for hvor lenge hver base var uten helikopter i fjor:

Nedetid Sea King 2013

 

Banak

Bodø

Ørland

Florø

Sola

Rygge

Av beredskap

140,28

231,60

79,90

184,45

55,80

155,43

1 times responstid

75,21

138,11

74,65

67,01

67,58

137,86

Totalt

215,49

369,71

154,55

251,46

123,38

293,29

I 847 timer var det ikke et flyvedyktig helikopter på basene. I tillegg kommer perioder med redusert beredskap der det er en times responstid. I fjor skjedde dette til sammen 560 timer.

330 skvadronen har samlet sett svært høy beredskap, med 98,3 prosent, men for hvert år som går står de oftere på bakken. Målet er 100 prosent, for ingen vet når ulykker rammer.

Nedetid Sea King

2010

2011

2012

2013

665 timer

675 timer

753 timer

847 timer

Dyr i drift

Hver eneste flytime med et Sea King redningshelikopter koster i dag 200.000 kroner, over dobbelt så mye som det koster å leie inn private, moderne redningshelikopter. Det er også fire ganger så mye som det koster å fly luftambulanse. Likevel er det ikke sikkert den kan rykke ut.

– Myndighetene burde kanskje vurdere å kjøpe inn noen luftambulansehelikoptre, og dermed spare Sea King-helikoptrene for en del ambulanseoppdrag. Det kan minke risikoen for at vi ikke går på en smell frem til nye helikoptre er på plass i 2020, sier Stein Solberg ved Hovedredningssentralen på Sola.

I kveldens Brennpunkt-dokumentar får du se hvorfor Norge må fly Sea King i nesten 50 år.

Utgifter for Sea King redningshelikoptre - Kilde: Justisdepartementet

Utgifter for Sea King redningshelikoptre. Kilde: Justisdepartementet

Foto: Grafikk: Tom Halsør / NRK