Brennpunkt har vært i kontakt med flere familier med autistiske barn i Norge som har vært i konflikt med barnevernet. Historiene er mange fra ulykkelige foreldre der barna er tatt vekk på grunn av antatt omsorgssvikt, eller der foreldre føler de ikke får hjelp til å takle barnets diagnose.
Se tirsdagens «Brennpunkt» i NRKs nett-tv.
– Hvem er det egentlig som har det overordnede ansvaret for at barna får den hjelpen de har krav på? spør en mor som har kjempet med barnevern og skolemyndigheter helt siden barna hennes var små på nittitallet.
LES OGSÅ:
LES OGSÅ:
I dag er barna voksne, og fortsatt føler moren at hun må kjempe en daglig kamp for at barna skal klare seg i samfunnet.
Dette er bare én av mange historier Brennpunkt har fått tilgang til. Autismeforeningen har de siste årene fått flere titalls henvendelser fra fortvilte foreldre som har kommet i konflikt med skolemyndighet, NAV eller Barnevernet.
– Barn med autismediagnoser genererer lett misforståelser og konflikter, sier advokat Magne Brun i faglig råd i Autismeforeningen.
– Ligner på omsorgssvikt
Brun er i kontakt med familier som har kommet på kant med forskjellige instanser. Han sier til Brennpunkt at bestrebelsene ofte strander på at de ulike etatene har manglende kompetanse når det gjelder autisme.
– Vi ser at symptomer på omsorgsvikt til forveksling er lik symptomene på autismespekterlidelser som for eksempel Aspergers syndrom, sier Brun.
LES OGSÅ:
LES OGSÅ:
– For eksempel er barna ofte ukritiske til hvem de knytter seg til. De kan være unnvikende i blikk og ha stereotyp adferd. Ofte er de også veldig innadvendte. Alt dette kan tolkes som omsorgsvikt, men årsaken kan også være at barnet har en autismediagnose, sier han.
Nå mener han Barnevernet burde ha mer kunnskap om autisme når de for eksempel kommer på uanmeldte besøk hjemme hos familier.
– Barn merker når foreldre synes noe er ubehagelig, de senser usikkerhet. Autistiske barn er mer sårbare for en slik framgangsmåte og måten barna da oppfører seg på, kan lett tolkes som at omsorgsituasjonen er årsaken, sier Brun.
– Ingen hjelp uten diagnose
Foreldre som tror de har barn med en autismediagnose, ber gjerne Autismeforeningen om råd for å få et tilpasset skoleopplegg, gode nok fritidsaktiviteter, gode nok sosiale relasjoner og avlastning.
– Men uten diagnose gis det verken støttekontakt, spesialundervisning eller avlastning. Foreldrene fører en ensom kamp, og ofte havner barna i en eller form for konflikt. Noen ganger er det nærliggende å tro at noe er galt med foreldrene, men det behøver det absolutt ikke være, sier Brun.
Han mener en diagnose heller ikke er ensbetydende med at familien får den hjelp de har krav på.
– Barnevernet kan gå inn og ta over omsorgen for barn med diagnose, og så ender barna opp på institusjoner der de utsettes for ufaglærte personer som ikke har spesialkompetanse på diagnosen deres, sier han.
Autismeforeningen bistår med råd og formidler kontakt med det lokale hjelpeapparatet.
