Hør hele foredraget:
Dette programmet kan også lastes ned som:
Asperger syndrom er et ganske ungt fenomen. Autisme også. I 1943 beskrev den amerikanske barnepsykiateren Leo Kanner barn som var usedvanlig pussige og som hadde helt annerledes atferdsmønster, rigide personligheter og mangel på sosial kontakt. Han innførte da begrepet: Infantil autisme, noe som raskt ble plukket opp og anvendt over hele verden.
Da Hans Asperger et år seinere i 1944 lanserte begrepet Asperger syndrom, handlet det om en slags light-versjon av autisme, sære gutter med dårlige sosiale ferdigheter. På grunn av krigen, havnet Hans Aspergers tanker om sære gutter i skyggen, det var dessuten få tilfeller, det var snakk om promille, ikke prosent, det var sært og lite relevant og, hele syndromet ble derfor så og si glemt i tretti år.
Men da, tretti år seinere i begynnelsen av søttitallet, dukket Lorna Wing opp. Hun var en forsker innen autismeomerådet, og hun pekte på Hans Aspergers tanker og begreper som nyttige til å forstå visse barn og deres vansker og behov. Først på nittitallet kom asperger syndrom til Norge, og da i løpet av de siste femten årene, har diagnosen eksplodert fra noen få individer og en sjelden forekomst til å omfatte mange. Det er snakk om en eksplosjon fra promille til prosent. Og prosenttallet er økende, fra én prosent til to og kanskje tre, kanskje fire prosent, for det er store mørketall.
Mange med asperger syndrom klarer seg fint og trenger ingen diagnose. Sånn sett fins det mange der ute i samfunnet som ikke vet at de har asperger syndrom, og det kan være like greit. Det er bare de som kræsjer med omgivelsene som trenger forklaringer og hjelp til å forhindre nye kræsj. Hvorfor de kræsjer mer nå enn før, er et annet spørsmål. Kanskje det er den nye fleksible organiseringa i skolen? Kanskje det er mer ustabile familier, mer uro i samfunnet, mer kaotisk hverdag? Så stor er denne bølgen at noen har lurt på om det kan henge sammen med vaksinasjonsprogrammet. Men ekspertene rister på hodet og sier at det ikke har noe med hverandre å gjøre. Like lite som de såkalte kjøleskapsmødrene på femti-tallet var årsaken til at det plutselig ble en bølge med autisme. Antageligvis handler det mest om synliggjøring, at vi har blitt bevisst på disse aspergertrekkene og legger merke til dem på en annen måte enn før fordi det har vært faglig interesse for emnet. På konferanser står det på programmet, BUP-er får det på agendaen, det skrives bøker, artikler, mediene fanger det opp, og vips vips så blir de synlige, alle disse barna med asperger syndrom – og ikke bare barna, de har også foreldre på slep, for i hver familie med noen som har fått diagnosen asperger syndrom, er det vanligvis også en eller flere andre familiemedlemmer som har samme type trekk og ønsker å få dette utredet. Denne synliggjøringen i samfunnet kan skape en liten bevegelse som drar på seg en større bølge. Slik åttitallet var det store tiåret for ADHD, på samme måte er de siste ti femten årene blitt tiåret for asperger syndrom. Neste runde tilhører kanskje de manisk depressive. Det handler ikke dirkete om motebølger, men mer om faglig fokus.
Dette er et utdrag av Gro Dahles foredrag "Den forunderlige verden av Asperger syndrom" holdt i P2-akademiet 30 Oktober 2008.
Mer om:
P2s Radioforedrag utgis også i bokform, er du interessert kan du sende en e-post til p2-akademiet@nrk.no
Redaktør og produsent for P2.akademiet er Annette Hobson
Apserger syndrom
