Hopp til innhold

Laksedød hos MOWI: – Dette er altfor høye tall!

180.000 døde laks på ett anlegg på én måned. Laksegiganten MOWI sliter med høy dødelighet i Midt-Norge. Mattilsynet har kalt ledelsen inn på teppet.

Laks

Norske MOWI er verdens største oppdretter av atlantisk laks. Men selskapet har betydelige utfordringer på flere av anleggene i Midt-Norge.

Foto: Bjørn Olav Nordahl / NRK

Vi opplever det helt klart som en manglende forbedring, sier John Falch, avdelingssjef i Mattilsynet.

John Bjarne Falch

John Bjarne Falch er avdelingssjef i Mattilsynet Namdal

Foto: Kjartan Trana / NRK

Han snakker om dødelighetstallene som ble lagt fram i januar i år. Da hadde tilsynet innkalt MOWIs ledelse til et oppfølgingsmøte. Bakgrunnen for møtet var det som NRK tidligere har rapportert: At hver tredje laks i enkelte av MOWIs anlegg i Midt-Norge døde i merdene. Dette dreide seg om laks satt ut i 2020 og 2021. Men var situasjonen blitt bedre?

Ikke noe særlig, sier Falch.

Disse dødelighetstallene er altfor høye.

Bikker 30 prosent dødelighet

NRK har fått innsyn i presentasjonen som ble lagt frem på møtet med verdens største oppdretter av atlantisk laks. Her kom følgende fram:

  • Det døde 12.7 millioner laks i oppdrettsanleggene i Midt Norge i 2023 (t.o.m. november)
  • 4,9 millioner av disse døde i MOWI sine anlegg.
  • Det utgjør 39 prosent av dødfisken.
  • Noen av MOWIs anlegg/områder skiller seg ut med svært stor dødelighet over flere utsett av laks.
  • Anlegget Varden på Hitra hadde en dødelighet på 33,7 prosent i 2023. Det er opp 13,3 prosentpoeng siden forrige utsett av fisk.

Langt over snittet

Vi så oss nødt til å innkalle den øverste ledelsen i selskapet. Det er de som nå må gjøres ansvarlige, sier John Falch i Mattilsynet.

Vi er ikke fornøyde med tiltakene som ble satt i verk etter forrige revisjon.

Noen av de undersøkte anleggene har hatt en viss forbedring siden forrige utsett av fisk. Problemet er likevel at dødelighetstallene ligger langt over andre anlegg i området. Midt-Norge har rundt 16 prosent dødfisk i snitt.

Ingen under 20 prosent dødelighet

Ingen av de seks anleggene som ble diskutert på møtet, har en dødelighet på under 20 prosent. Det står verst til på:

  • Svellungen (31,9 prosent dødelighet)
  • Varden (33,7 prosent dødelighet)
  • Voldnes (26,6 prosent dødelighet)

Sistnevnte ligger på Herøy på Sunnmøre, de to andre på Hitra i Trøndelag. Anleggene ansees for å være store. Varden har for eksempel 12 merder og 7020 tonn fisk.

Sprekk i hjertet

Anlegget Kåholmen på Hitra toppet verstinglista i forrige utsett av laks. Da var dødeligheten på hele 36.8 prosent. Den ble redusert med ti prosentpoeng ved siste utsett. Likevel har anlegget hatt store problemer med den siste produksjonen i 2023:

  • 10. september: Høy dødelighet grunnet lavt oksygen på anlegget etter at en generator havarerte.
  • 18. september: Høy dødelighet ved og etter lusebehandling. 9617 laks døde i to av merdene.
  • Det ble vurdert som uforsvarlig å behandle resten av lokaliteten etter dette.
  • Det er for liten slaktekapasitet i området. Svak fisk blir stående for lenge i merdene.
  • Lusegrensa er overskredet.
  • Fisken har kompleks gjellesykdom og hjertesprekk.
  • Da anlegget ble slaktet ut, måtte 12,1 prosent av fisken nedklassifiseres til såkalt produksjonsfisk.

180.000 døde laks

Asgeir Hasund

Asgeir Hasund er regionsjef i MOWI.

Foto: Jannicke Farstad / NRK

Dette er vi naturligvis ikke fornøyde med, sier regiondirektør Asgeir Hasund i MOWI når han blir bedt om å kommentere dødeligheten.

Vi jobber hver eneste dag med å forbedre oss. Vi vil ikke gi oss før vi får disse lokalitetene ned på nivå med våre andre lokaliteter i dette området.

Etter det NRK erfarer har et av de omtalte MOWI-anleggene hatt en dødelighet på over 180.000 fisk på én måned. Dette dreier seg om laks med en snittvekt på tre kilo. Lakseprisen i september lå på rundt 75 kroner kiloen. Dette tilfellet alene innebærer altså et tap på 40 millioner kroner.

Dette er uakseptable høye tall. Vi tar dette på høyeste alvor, sier Hasund til NRK.

Mer robust fisk

Regionsjefen har stor tro på at MOWI skal lykkes med nye og forsterka tiltak i neste produksjon.

Vi satser blant annet på produksjon av en mer robust smolt. Vi setter ut større fisk. Dermed blir det kortere tid i sjøen og en raskere produksjon. Erfaringen er at det er særlig i sluttfasen problemene oppstår.

Hvordan vil du forklare den høye dødeligheten?

Vi hadde en ettersommer og tidlig høst med høye sjøtemperaturer. Lusepress og fisk med kompleks gjellesykdom gjorde situasjonen krevende.

Dere har også hatt dårlig slaktekapasitet?

Den har nok vært begrenset i perioder, men dette er blitt vesentlig bedre med vårt nye slakteri på Hitra.

.

MOWI-skilt anlegg Hitra

MOWIS anlegg på Hitra har hatt for dårlig slaktekapasitet. Den skal nå bli bedre.

Foto: Nanna Ranes / NRK

Kan kreve reduksjon

MOWI har levert inn en lang liste med forbedringspunkter til Mattilsynet. Avdelingssjef John Bjarne Falch sier at tilsynet nå følger nøye med på utviklingen.

Den neste produksjonen på disse anleggene blir helt avgjørende. Jeg synes tiltakene virker mer målretta denne gangen. Så gjenstår det å se om de har effekt.

Hvis ikke?

Helt generelt kan jeg si at ett av verktøyene vi har, er å ta ned biomassen. Det vil si at en produsent ikke får lov til å sette ut like mye fisk som tidligere.

Hei!

Vi jobber for tiden mye med saker om oppdrettsnæringen. Har du tips til oss, eller vet noe om næringen som du synes vi bør kjenne til eller sjekke ut? Send oss gjerne en e-post! Eventuelt kan du ringe oss på 95.22.30.63. Det samme nummeret kan du bruke på den krypterte appen Signal.