Skålabu

SPEKTAKULÆRT: Det er ikke bare naturen som lokker folk til fjells lenger. Nye, hypermoderne hytter skal være et turistmål i seg selv, sånn som turisthytta Skålabu i Stryn i Sogn og Fjordane.

Foto: Frikk H. Fossdal / Bergen og Hordaland Turlag

Her er framtidens turisthytter

Utedo, trange køyesenger og torv på taket er ut. Nå bygges moderne hytter for moderne mennesker.

Laila Nguyen
Journalist
Caroline Bækkelund Hauge
Tordis Gauteplass

Kanskje begynte det på Turtagrø. I 2001 brant det ærverdige hotellet ned til grunnen, etter å ha vært en base for fjellklatrere vest i Jotunheimen i over 100 år.

Turtagrø Hotell før brannen

Slik så Turtagrø hotell, et privateid hotell i Jotunheimen, ut før det brant ned.

Bare noen timer tok det før trebygningen som hadde stått siden 1888, var brent ned til grunnen.

Ett år etter den ødeleggende brannen, sto et nytt, hypermoderne hotell klart 884 meter over havet.

Fjellhotellet var signert arkitektfirmaet Jarmund/Vigsnæs. Mottakelsen var blandet. Var det et stygt eller pent bygg?

Turtagrø Hotell

Turtagrø hotell ble gjenoppbygd ett år etter brannen og ser nå slik ut.

Foto: Merete Husmo Høidal / NRK

– Jeg husker folk reagerte. «Du verden, kan man bygge slikt i fjell?» Plutselig var det ikke et vanlig trehus med skråtak lenger, sier prosjektleder Anne Mari Aamelfot Hjelle i Den Norske Turistforening (DNT).

DNT har de siste årene kastet seg på trenden med å bygge spektakulære hytter. På Høgevarde på Norefjell står nå en splitter ny turisthytte – uten torv på taket.

Bygger for neste generasjon

Jan Sundberg har i 40 år jobbet frivillig i DNT Drammen og Omegn med å bygge, reparere og vedlikeholde turistforeningens hytter. Men denne gangen er det annen type hytte han mekker på.

Den 170 kvadratmeter nye turisthytta representerer noe nytt.

– Det går noen år, så venner en seg til den, konstaterer 69-åringen mens han tegner opp noen streker på veggen.

For det er ikke sin egen generasjon Sundberg nå lager hytte for. Snart har vi gått den siste turen vår opp dit, smiler han.

– Det er de som kommer etter oss, det er de vi lager hytte for. Ungdommen skal ikke ha en hytte fra 1893, de vil ha helt nytt. Og da vil de komme.

Den nye hytta på Høgevarde

Den nye hytta på Høgevarde på Norefjell er tegnet av arkitekt Stein Halvorsen.

Foto: Tordis Gauteplass / NRK

På kjøkkenet i den mørkebrune, gamle turisthytta på Høgevarde knirker det i gulvplankene. Våt ull, gammelt treverk og levd liv har satt sine spor i hytta fra 1893.

Berit Drag lager med vante bevegelser eggerøre med skinke og purre til dugnadsfolket. I lange perioder har hun lagd mat i den gamle hytta, men dugnadskokken har ikke engang satt sine bein i den nye hytta, selv om den står bare 50 meter unna.

Litt forsiktig sier hun likevel at hun synes den er fin.

– Men syns du den ligner på en hytte?

– Nei, det gjør den ikke, svarer hun kontant.

– Ikke for meg som er så gammel. Det er litt uvant, det er liksom ikke fjellhytter. Men det er nye trender, vet du, så man må vel ta de imot og.

Berit Drag, DNT

Berit Drag lager mat til sultne dugnadsfolk i den nye Høgevarde-hytta. Selv liker hun seg best i den gamle.

Foto: Tordis Gauteplass / NRK

Fra Bilbao til den norske fjellheimen

Skålabu i Stryn, Skåpet i Stavanger, Rabothytta i Hemnes, Tungestølen i Luster. DNT har de siste årene satset stort på spektakulær arkitektur på sine hytter, og det har også blitt lagt merke til internasjonalt.

Da den nye Høgevarde-hytta skulle bygges, var det ikke engang et tema at den skulle bygges som en tradisjonell fjellhytte.

– Noe av målet til DNT er få folk ut på tur, og da kan vi ikke tenke sånn at alle vil gå til en laftet hytte med smårutete glass og torv på taket, sier daglig leder Simon Torgersen i DNT Drammen og Omegn.

Høgevarde, dugnad

Dugnadsfolket i DNT Drammen og Omegn har lagt ned 2000 timer arbeid for å få i stand den nye hytta på Høgevarde.

Foto: Tordis Gauteplass / NRK

Den nye hytta er tegnet av arkitekt Stein Halvorsen og står på tynne stålsøyler som ikke skal lage spor om hytta en dag skal fjernes. Arkitekturen gjør også at snøen skal feies under hytta når nordavinden står på. Håpet er at hytta ser ut som en «snøfoss», forklarer arkitekten.

– Hele kledningen av hytta tenkes litt som om du tar på deg anorakkhetta og beskytter deg mot vind, så den blåser over taket og blåser delvis under hytta.

Milliardær Olav Thon fra Ål sa ganske enkelt nei da DNT søkte om pengestøtte til å bygge den nye hytta.

«Hytta de vil bygge, passer ikke inn på Høgevarde. En slik design kunne passet i et boligfelt i Oslo-området, men ikke på høyfjellet», sa Thon til Drammens Tidende i 2014.

Den moderne arkitekturen kan kanskje være litt overveldende å se i fjellet når en er vant til tradisjonelle trehytter.

Rabothytta

Rabothytta i Hemnes kommune er DNTs hytte nummer 500. Hytta, som er den høyest beliggende i Nord-Norge på 1200 meter over havet, har blitt omtalt som «Norges råeste hytte». Det er arkitektfirmaet Jarmund / Vigsnæs som har tegnet hytta.

Foto: Svein Arne Brygfjeld / Hemnes Turistforening

– Noen liker ikke disse nye formene. Det er smak og behag, og det har vi full respekt for. Men vi ser at flere synes dette er kjempespennende når de har vent seg til det, sier prosjektleder Anne Marie Aamelfot Hjelle i Turistforeningen.

For moderne mennesker vil lage hytter ut ifra sin egen tid, påpeker hun. Håpet er at de nye hyttene vil gi en ny opplevelse og tiltrekke seg mennesker som ellers ikke har til vane å traske i fjellet.

Skåpet i Stavanger

Skåpet i Lysefjorden åpnet i 2016.

Foto: Kjell Helle Olsen

Da Dagmar kom

1. juledag 2011 ble DNTs hytte på Tungestølen i Luster knust av ekstremværet Dagmar. Bare grunnmuren av den 100 år gamle hytta sto igjen.

67 arkitektkontorer fra inn- og utland kjempet om å få tegne en ny hytte. Det norske firmaet Snøhetta, som blant annet har tegnet Operaen i Oslo, vant med prosjektet «Virveltre». Også denne hytta, i likhet med en rekke nye DNT-hytter, omtales som spektakulær.

Tungestølen

DNT-hytta på Tungestølen i Sogn og Fjordane ble rasert av ekstremværet Dagmar i 2011. Nå er det under oppføring og skal se slik ut.

Foto: Snøhetta / DNT

Når disse nye, moderne hyttene bygges, trekkes ofte den såkalte Bilbao-effekten fram. Etter at Guggenheim-museet åpnet i 1997 i Bilbao, ble den slitte, spanske industribyen et moderne metropol. Dette brukes gjerne som argument for at det lønner seg å bygge stort og spektakulært for å tiltrekke seg nye næringer, penger og turister.

Tungestølen Turisthytte

Turisthyttene på Tungestølen så slik ut før de ble rasert av ekstremværet Dagmar i 2011.

Foto: Kjell Arvid Stølen / NRK

Det er noen landemerker som man husker og forteller om, og som man vil at andre besøker, forklarer Stein Halvorsen, arkitekten bak den nye Høgevarde-hytta.

For eksempel var tanken med Operaen at den skulle løfte hele bydelen. Signalbyggene skal løftes og ta plass i folks bevissthet.

– De gamle er det såpass mange av at man ikke husker det som et spesielt sted. Det vil gå på folkemunne, at folk sier «dette er et så forferdelig sted, så det må du dra og se på», til «dette var veldig interessant», sier Halvorsen.

Arkitekten får støtte fra DNT Drammen og Omegns daglige leder Simon Torgersen.

– Vi har bygd en hytte som folk drar og ser på fordi den er der, og ikke nødvendigvis for å overnatte der. Hytta og arkitekturen blir en sak i seg selv.

Gerhardsen og det enkle hytteliv

I dag er det over 400.000 hytter i Norge. Turistforeningen har nærmere 550 og melder om en rekordvekst i antall medlemmer og overnattinger på hyttene.

Dagens hyttekultur ble skapt i etterkrigstida, forteller kulturhistoriker Arne Lie Christensen som har gitt ut boka «Ut i det fri. Livet på setra, hytta og landstedet».

– Det vi oppfatter som hytte-idealet, det startet med innføringen av åtte timers arbeidsdag i 1919. Da begynte det norske sosialdemokratiet å ta form, og arbeiderklassen fikk etter hvert råd til å ha hytte. Den bygget de gjerne selv, forteller han.

Stein Halvorsen

Arkitekt Stein Halvorsen har tegnet den nye DNT-hytta på Høgevarde.

Foto: Tordis Gauteplass / NRK

Først i mellomkrigstiden og etterkrigstiden ble det et massefenomen at nordmenn ville ut i naturen, sier kulturhistorikeren. Å dra på hytta ble knyttet til en følelse av frihet.

Christensen trekker fram tidligere statsminister Einar Gerhardsen, som trivdes med å leve enkelt på hytta.

– Å dra på hytta, det er å dra til noe annet. Familien har et annet forhold til hverandre der. Det er en annen form for frihet, det å komme ut i naturen. Det er en kontrast til dagliglivet.

Selv syns kunsthistorikeren at idealet om det enkle hytteliv har tapt terreng.

– Hyttene kan ofte være finere enn husene. Jeg syns det er hyggelig med gammeldagse ting. Det er ikke hvem som helst som kan bygge store hytter. Men mange tenker at alt skal være nytt og stort og lekkert.

Skålabu

Skålabu i Stryn i Sogn og Fjordane.

Foto: Frikk H. Fossdal / Bergen og Hordaland Turlag

Mottakelsen

På den nyåpnede Høgevarde-hytta er daglig leder Simon Torgersen og dugnadsfolket spente på mottakelsen. 2000 frivillige timer er blitt brukt til å gjøre i stand den nye hytta.

Dugnad

Jan Sundberg og dugnadsfolket jobber på spreng for å få i stand den nye Høgevarde-hytta.

Foto: Tordis Gauteplass / NRK

Men vil de besøkende omfavne hytta eller vil de syns den er rar?

– Moderne hytter er kanskje en ny trend i Turistforeningen. Skålabu, Skåpet og Rabot har fått fantastiske mottakelser, og dette viser at det finnes et behov, sier daglig leder Torgersen.

De første gjestene ankommer. Det er pensjonistene Hans Jacob Opsahl og hans britiske kone Clare Sayer som har gått på ski opp til turisthytta. Nå får paret æren av å være de første til å boltre seg i det nye bygget. Det begynner bra:

Den er nydelig! utbryter kvinnen.

Hans Jacob Opsahl og Clare Sayer på Høgevarde

Hans Jacob Opsahl og hans britiske kone Clare Sayer er de første gjestene på den nye hytta på Høgevarde.

Foto: Tordis Gauteplass / NRK

– Jeg kan forstå at noen nordmenn ikke syns den er tradisjonell. Men jeg er engelsk, så tradisjoner spiller ingen rolle. Den er stor og høy, du kan se utsikten, og det er virkelig en forbedring fra mange av de gamle, fortsetter hun.

Mannen hennes er også full av lovord. Det er ålreit at man tenker litt annerledes og nytt, sier han.

Utenfor den moderne hytta staker en skiløper rolig forbi. Gudmund Gaupset beskriver hytta som «fin», «spennende» og «artig».

– Det er blitt så spennende med moderne arkitektur nå, og jeg er litt tradisjonell egentlig, selv om jeg ikke har noe imot nytt.

– Liker du bedre torv på taket?

Han smiler.

– Ja, jeg gjør det.

Gudmund Gaupset, Høgevarde

Gudmund Gaupset foretrekker tradisjonelle hytter.

Foto: Tordis Gauteplass / NRK