Hopp til innhold

– Du legger opp til et globalt Hunger Games på steroider

Vegetarentusiasten Hanne-Lene Dahlgren ba folk kutte ned på kjøttforbruket. Saken engasjerte stort.

Knut Ivar Hellsten og Hanne Lene Dahlgren.

Knut Ivar Hellsten er ikke enig med Hanne-Lene Dahlgren.

Foto: Privat/Henning Rønhovde/NRK

CO₂ i atmosfæren
422,8 ppm
1,5-gradersmålet
+1,12 °C
Les mer  om klima

«En privilegert elite som har vokst opp i luksus. Som ikke ser at konsekvensene for sitt ideologiske standpunkt vil føre til mindre mat, mindre velferd og mindre energi».

Det skrev Knut Ivar Hellsten i kommentarfeltet på saken om vegetarentusiasten Hanne-Lene Dahlgren hvor hun fortalte om trusler og hets etter å ha forkynt at vårt kjøttforbruk bør reduseres.

NRK stilte spørsmålet til leserne: «Vil du spise mindre kjøtt for miljøets skyld?»

Mange ga sin støtte til Dahlgren. Mange gjorde det ikke.

Laks, juletorsk og ribbe er tradisjon og kultur

Hellsten var én av hundrevis som kommenterte.

Opprinnelig skulle han bli slakter, tok vg1 matfag, men ble mer interessert i maskiner og byttet linje til industriell næringsmiddeloperatør. I dag jobber han med mobilt vakthold.

At mat får frem engasjement og følelser, synes han ikke er det minste rart.

– Klart det vekker følelser. Det handler om tradisjon og kultur, sier Hellsten.

Hanne Lene Dahlgren får hets i sosiale medier.

Ber folk kutte kjøttforbruket – får trusler og hets

Han eksemplifiserer ved hjembyen Mandal med våpenskjoldet dekorert med en laksestim. Så egen familie: Ribbe hver helg i advent. Juletorsk hos farfar på julaften.

– Forvalte felles arv og ta vare på forfedres tradisjoner.

Klimaforkjempere, karbonsløseri og skam

– Hennes ideologiske standpunkt vil føre til mindre mat, velferd og energi, skrev du. Kan du forklare dette?

Knut Ivar Hellsten
Foto: Skjermdump / NRK

– Hvis energi er liv, så er kjøtt en stabil langtidsløsning for å lagre og senere formidle energien fra plantene til mennesket, svarer Hellsten.

Han nevner en studie fra FN. Produksjon av biff. Sier studien kan leses i relasjon til dette oversiktskartet over hvilke land som produserer og konsumerer hvilke dyr.

– FN har laget en karbonranking av alle de tradisjonelle proteinkildene. Dette vil antagelig komme til restauranter og butikker om få år for å påføre folk skam, tror han.

Knut Ivar Hellsten

– Min interesse for mat, klima og FN-rapporter er først og fremst et dypdykk jeg selv gjorde etter Parisavtalen, og som en reaksjon på inntoget til Miljøpartiet de grønne lokalt, sier Hellsten.

Foto: Privat

Økende matpriser, politikk og vaner

Hellsten lager «et tankeeksperiment» for å illustrere sitt poeng.

Hva skjer hvis hun får viljen sin og man via politikk forsøker å endre folks matvaner med å sette opp prisen for å redusere mengden kjøtt folk har tilgang til? spør han retorisk.

– Tenk litt mer på vanlige folk.

Knut Ivar Hellsten

Han mener at med absurde priser vil kun de rike ta seg råd – og den globale prisen på biff øke.

Hva skjer da med prisen på bacon? fortsetter Hellsten og poengterer at for eksempel i Kina spiller grisen en sentral rolle i matkulturen.

Kineserne kommer til å kjøpe så mye gris de bare greier å få tak i globalt! Dermed går prisen på svin også opp. Hva skjer så med fisk, kylling eller egg? Du ser problemet? Du legger opp til et globalt Hunger Games på steroider, slår Hellsten fast.

Les også Merker økt interesse for kjøttdiett – ekspert advarer

Tor Itei Keilen

Dyrevelferd og industrielt gårdsbruk

Han sier at folk «heldigvis ikke tar sine matvalg basert på Hanne-Lene Dahlgrens meninger», og sammenligner dette med at vi ikke kjøper det minste huset, den minste bilen eller flyr det mest miljøvennlige flyet.

– Når du først har innsett dette, forsvinner det snille, smilende ansiktet til den kvinnelige influenseren. Sløret faller og vi ser den malthusianske motivasjonen bak hennes ord.

Hellsten har ingen planer å redusere eget kjøttforbruk, hverken for miljøet eller egen helse.

Han legger til at han er interessert i dyrevelferd og mener vi bør tenke mer langsiktig når det gjelder industrielt gårdsbruk – og nevner en økende grad av antibiotikaresistens.

Les også Fem tips til korleis du kan få ned eige matsvinn

Michael McMillan handler mat i en matbutikk i Svolvær.

– Leverpostei er sunt

– Fordi man kan bruke antibiotika for å motvirke effektene av det som best kan beskrives som industrielt dyrehold. Med slike krav må man opp til internasjonale organer. Det må forsikres at bonden totalt sett får bedre vilkår og et rettferdig marked han kan selge sine varer til.

Har du noe du ønsker å si til Hanne-Lene og til andre «vegetarentusiaster»?

– Vegetarisk- og vegansk diett er trendy og moralsk, men det er stort sett single og folk med mye overskudd som kan holde på med dette. Fordi noen med makt hørte på folk som dem, så var det en stund ikke lenger lov ha leverpostei i barnehagen fordi det var kjøtt. Leverpostei er sunt. Tenk litt mer på vanlige folk, sier Knut Ivar Hellsten.

Les også Ekspertgruppe mener nordmenn bør spise mindre rødt kjøtt

Grillmat

«Løsningen er prevensjon, ikke mat»

Lillian Ørndahl er en annen som engasjerte seg:

«Det er ikke først og fremst mengden kjøtt hver og en av oss spiser som er problemet. Vi er tross alt bare 5,5 millioner av over 8 milliarder mennesker. Og DET er poenget».

Lillian Ørndahl

Lillian Ørndahl mener overpopulasjon er problemet, ikke hva vi spiser.

Foto: Privat

Hun legger til at hvis vi hadde gjort en innsats på å stanse den globale befolkningsveksten, så kunne hver og én av oss spist hva som helst uten å bekymre oss for klimapåvirkning.

– Handler ikke om å forme en dystopisk fremtid

Hanne-Lene Dahlgren synes det er fint folk engasjerer seg. Slik svarer hun Knut Ivar Hellsten og Lillian Ørndahl.