Anmeldelse

Passe corny til å kunne sjarmere Europa

Emmy er klar for MGP-finalen med «Witch Woods» – et merkelig og artig påfunn av en låt.

Emmy gikk videre til finalen fra delfinale 3 i Melodi Grand Prix 2021, 30. januar.
Foto: Julia Marie Naglestad / NRK
Musikk

Melodi Grand Prix 2021 – tredje delfinale

Dinaye, Big Daddy Karsten, Emmy, Ole Hartz og Kaja Rode

30. januar, 2021

I kveld har vi fått konkurransens hittil største spenn i sjangre, og resultatet var overraskende – i positiv forstand.

Jeg syns egentlig alle kveldens bidrag, med unntak av Ole Hartz fryktelige «Vi er Norge», kunne representert nasjonen i Eurovision. Kaja Rodes «Feel Again» er heldigvis forhåndskvalifisert, og seiler frem som en soleklar personlig favoritt. Synd å se Dinaye ryke ut allerede før gullduellen, men det er ingen skam i å tape for hverken Emmy eller Big Daddy Karsten.

Derfor er det med null forferdelse jeg konstaterer at Emmy er klar for finalen, med sitt artige påfunn «Witch Woods». Den er akkurat passe corny til å kunne sjarmere Europa.

Men først er det Norge hun må overbevise i finalen!

LES: Emmy videre i MGP: – Det er helt fantastisk!

Det tilspisser seg, og det er bare å begynne å telle ned dagene til neste lørdag.

Vi sees!

Emmy – «Witch Woods»

  • Tekst og melodi: Olli Äkräs, Elsa Søllesvik, Morten Franck

Terningkast 3 - bredde
  • Møtte Ole Hartz i første duell (gikk videre til gullduellen)
  • Møtte Big Daddy Karsten i gullduellen (vant gullduellen og er klar for MGP-finalen)

Dette er rare greier. «Witch Woods» er et merkelig påfunn av en låt, som skiller seg såpass fra de andre bidragene at den er vanskelig å glemme.

Den forsiktige og familievennlige mystikken den forsøker å formidle er godt hjulpet av tekst og melodi, og sender tankene til nifse klisjeer som troll, hekser (duh) og Aleksander Rybak.

Dette er en låt som stoler så mye på sitt eget uttrykk at den rent arrangement-messig tillater seg en viss sparsommelighet, og det kler den temmelig godt i mine ører. Det blir imidlertid litt for MGP Junior for meg. «Witch Woods» er et festlig påfunn, men går ikke langt nok i sitt forsøk på å være rar. Skal man lage mysterier for voksne kan man dessuten tenke to minutter lenger, til man kommer utenfor hekseskogen. Kanskje finner man noe enda skumlere.

Big Daddy Karsten – «Smile»

  • Tekst og melodi: Karsten Dahl Marcussen, Are Næsset og Pål Gauslaa Sivertzen

Terningkast 4 - bredde
  • Møtte Dinaye i første duell (gikk videre til gullduellen)
  • Møtte Emmy i gullduellen (røk ut, får ny sjanse i wildcard-finalen)

Denne karen husker jeg med glede fra den norske battlerappens vugge: Skeez TV. Big Daddy Karsten stiller til kamp i MGP med «Smile», en tilsynelatende trygg og ufarlig låt med retro-flyt og en ganske velbrukt reggaeton-beat.

Budskapet i teksten er det imidlertid lett å elske, og når refrenget treffer får man omtrent dollartegn i øynene.

Den svært innbydende melodien her gjør dette til en låt man enkelt ser for seg i en internasjonal finale, selv om jeg skulle ønske at flowen til Big Daddy Karsten i versene var litt mer original og litt mindre Aqua.

Kaja Rode – «Feel Again»

  • Tekst og melodi: Magnus Martinsen, Mirjam Johanne Omdal, Andreas Gjone og Erika Dahlen

Terningkast 5 - bredde
  • Forhåndskvalifisert til finalen

Kaja Rode er forhåndskvalifisert med sin klokkeklare vokal, og «Feel Again» viser hvorfor. Dette er en vaskeekte MGP-låt fra ende til annen.

Den har den ubestemmelige kvaliteten man vet skal være der – litt som James Bond-akkorden. Den ene akkorden som er med i alle Bond-låter, fra Chris Cornell til Billie Eilish. Nok om det.

Kaja Rodes stemme er som skapt for Eurovision-vennlige melodier: Fra den minimalistiske starten til det nesten episke og megalomane refrenget – Kaja Rode har stålkontroll på vokalen. Hun har også selvtilliten som kreves for å ta scenen helt mutters alene – og det med god grunn.

Dette er en uforskammet fengende godbit av en låt, om enn noe repeterende. Uansett: «Feel Again» er helt oppe sammen med KEiiNO blant mine favoritter så langt.

Ole Hartz – «Vi er Norge»

  • Tekst og melodi: Rein Mellbye Van Vliet, Eirik Næss, Ole F. Hartz Gravbråten, Magnus Hagen Clausen og Petter Bjørklund Kristiansen

Terningkast 2 - bredde
  • Møtte Emmy i første duell (røk ut)

Her var det ikke mye å juble for, du. Dette er en feilslått russelåt for «hele Norge», fullstendig blottet for det eneste som funker med denne type låter: Et fengende refreng. «Vi er Norge» blander på fryktelig vis budskapet til Freddy Kalas’ «Pinne for Landet» og dramaturgien til DDE’s «E6». Eller enda mer nøyaktig: Om Alexander Rybak og Staysman ved et biologisk mirakel hadde fått et barn, hadde det nok vært Ole Hartz.

Denne låten hadde til nøds fungert som supportersang for en fotballklubb på sjette nivå. Jeg innser at jeg ikke er i målgruppa for dette her, og at det er ment som en hyllest til en tilsynelatende vanlig problemstilling utenfor tettbygde strøk.

Det er uansett ikke slik jeg vil at Norge skal representeres. Det er skryt av olje, blod og fedreland fra ende til annen. Det kan jo hende at inspirasjonen fra folkemusikken oppfattes som veldig klassisk norsk der ute i Europa, men det er også det eneste positive jeg kan finne her. Skrekkelig!

Dinaye – «Own Yourself»

  • Tekst og melodi: Christian Ingebrigtsen, David Thulin og Dina Matheussen

Terningkast 4 - bredde
  • Møtte Big Daddy Karsten i første duell (røk ut)

Dina Matheussen, alias Dinaye, er klar for MGP med denne Disney Channel-låten, som sammen med lekne blåsere frir til den norske dansefoten. Etter at starten på låten henter tung inspirasjon fra Lady Gagas «Born This Way», får vi innslag fra både funk og soul.

Dinaye er dessuten en stødig vokalist med stort register. Hun har også en naturlig kul og uanstrengt utstråling, og jeg har ikke akkurat inntrykk av at det er en ulempe. «Own Yourself» insisterer på å muntre opp, på å by opp til dans, og på å feste seg i øreganger. Den innfrir i alle fall på de to førstnevnte, for hvis MGP er et sykehus er «Own Yourself» en sykehusklovn.

Slett ikke umulig at denne gladsaken hadde slått an på kontinentet heller – for selv om den på ingen måte finner opp hverken krutt eller kanon er den bortimot umulig å mislike.

Espen Borge er frilanser som skriver om musikk på oppdrag for NRK.

Endringslogg 2. februar, 2021: En publikumskommentar er fjernet fra faktaboksen «Publikum mener – Ole Hartz» ettersom den ikke handlet om den aktuelle fremføringen.