Banksy er gatekunstneren med stor G.
Det er ingen som ruver i feltet som han. I snart 30 år har han markert seg som en geriljakunstner på siden av kunstinstitusjonen.
Når Økernsenteret i Oslo nå presenterer konseptet «The Mystery of Banksy: A Genius of Mind», er det derfor ikke overraskende at det vekker oppmerksomhet.
Det er bare en hake ved det hele: Denne utstillingen rommer ikke et eneste originalt Banksy-verk, og Banksy selv har verken godkjent eller bidratt til prosjektet. Det er en utstilling bestående utelukkende av reproduksjoner og kopier.
ISCENESATT: Jeg lurer virkelig på hva Banksy ville tenkt om kvaliteten på reproduksjonene som henger på veggene i denne utstillingen, for ikke å snakke om den kunstige scenografien, der man har forsøkt å skape en teatralsk gateopplevelse.
Statuene refererer til en tid og en virkelighet som er forbi. Michelangelos selvmordsbomber-David (bak) som representant for dannelseskulturen og den elitistiske kunstinstitusjonen, og engelen som bilde på det som er godt og vakkert i virkeligheten.
Banksy spraymalte i 2020 en t-banevogn i London i farger som representerte munnbind. Verket hadde navnet «If You Don't Mask, You Don't Get», og ble raskt fjernet. En replika er laget for utstillingen.
Foto: Dominik GrussIkoniske motiver
Banksy er en kunstner selv folk som ikke er så veldig kunstinteresserte har hørt om.
Og om du ikke har hørt hans kunstnernavn, har du ganske sikkert sett noen bilder, for de er blitt ikoniske.
Som for eksempel den korsfestede Kristus med handleposer i hendene, eller anarkisten som tar sats og kaster, ikke en stein eller en brannbombe, men en blomsterbukett.
Det er utvilsomt i sjablongteknikken at Banksy er i sitt rette element. Installasjonsformatet mestrer han ikke like godt. Mange installasjoner er gjenskapt i utstillingen, som denne ødelagte telefonkiosken som kanskje viser til en kommunikasjonsvirkelighet som er forbi.
Foto: Mathias ErtnæsBanksy begynte å gjøre seg gjeldende med sine poengterte, fortettede billeduttrykk på midten av 1990-tallet.
De første bildene dukket opp i Bristol, og derfor antas det at han kommer derfra.
Senere har bildene hans vært å se på gatevegger og i byrom rundt omkring i hele verden.
Ved millenniumsskiftet begynte han bruke sjablonger for å kunne arbeide raskere. Han utviklet et formsterkt og egenartet stiluttrykk som ble skoledannende for en hel generasjon gatekunstnere.
Bildene hans har ofte et opprørsk, konsumkritisk eller antiautoritært budskap.
ELEFANTEN I ROMMET: Dette er en av de mer vellykkede installasjonene til Banksy. Den har både en viss estetisk kraft og en del interessante undertoner. Her kan man blant annet lese inn referanser til borgerlig dannelseskultur og britisk kolonialisme.
Dette bildet viser elefanten under utstillingen i Sverige.
Foto: Dominik GrussEktefølt engasjement
Et kjent verk viser en mann som står med et salgsskilt i hendene og sperrer veien for en rekke tanks.
Bildet refererer til det ikoniske fotografiet av den modige fredsaktivisten med plastposen på den himmelske freds plass i 1989.
Men her er det altså salg som annonseres. Og budskapet er at kapitalismekreftene er det som ligger bakenfor og driver krigsmaskineriet.
Han søker gjerne til krigssoner for å formidle sitt sterke fredsengasjement. Han har skapt sterke bilder på grensemuren på Vestbredden, og hans nyeste verk befinner seg i en utbombet forstad til den ukrainske hovedstaden Kyiv.
Det er kanskje nettopp det ektefølte og opprørske som alltid har preget Banksys prosjekt, som gjør opplevelsen av denne utstillingen så ekstra trist.
UNDERDOG-STØTTE: Banksy har gjennom hele sin karriere vært opptatt av å tematisere krig og undertrykkelse. I de senere årene har han engasjert seg mye i flyktningkrisen og har kjøpt et fartøy som redder båtflyktninger i Middelhavet. Noen av hans nyeste arbeider har han skapt i en utbombet forstad til Kyiv. Her har han blant annet laget en flott samtidsversjon av fortellingen om David og Goliat. En liten spinkel, ukrainsk David, har fått den store russiske Goliat over ende.
Foto: Mathias ErtnæsIKEA-følelse
Når jeg går inn på Økern-senteret, får jeg en sterk IKEA-følelse.
Her sluses vi inn i en kunstig gatescenografi med gjenskapte Banksy-bilder og installasjoner.
Gateverkene er nokså kyndig gjenskapt av et team av gatekunstnere, mens fotoreproduksjoner av verkene hans på lerret, tekstil, papir og pleksiglass holder en sjokkerende dårlig kvalitet.
Vi skyfles til slutt rett inn i gavebutikken, som flommer over av Banksy-effekter og spin-off-produkter.
Det er så man kan gråte.
Slik gikk det altså med den opprørske kapitalismekritikeren, som en gang representerte noe kraftfullt og potent. Her er prosjektet hans fullstendig kastrert og forvandlet til noe sjelløst og kommersielt.
Over middagshøyden
Mens jeg går igjennom utstillingen tenker jeg at det er flere ting som gjør at dette ikke er så interessant.
For det første er Banksy en kunstner som for lengst har lagt sin storhetstid bak seg. Årene mellom 2000 og 2005 var han helt på topp.
FRA STORHETSTIDEN: «Girl with balloon» fra 2003, avbildet i området South Bank i London.
Foto: Dominic Robinson
«Christ with shopping bags» (2004).
Foto: Banksy
«Kissing Coppers» (2006) avbildet i Brighton.
Foto: ShoZu
«Toxic Mary» (2004).
Illustrasjon: BanksyDa var han den mektige populærkulturelle stemmen, som satte agendaen og kastet den ene kunstneriske brannfakkel etter den andre inn i det offentlige ordskiftet.
Det var da han skapte sine mest ikoniske bilder, og det var da hans uttrykk var friskt og nyskapende.
Siden har han skapt en og annen perle, men i det store og det hele har han ikke egentlig klart å videreutvikle sitt formspråk. I dag opplever jeg uttrykket hans som ganske passé.
I 2018 vakte det stor oppmerksomhet da et Banksy-bilde ødela seg selv sekunder etter at det var solgt. Dette synes jeg var et knallbra stunt. Her klarte han å hente tilbake noe av sin «edge» som opprørsk gatekunstner. Gatekunst på Sotheby's er i seg selv en slags selvmotsigelse. Ja, dette er en veldig velformulert kritikk av institusjonen, og av kommersialiseringen av kunsten. Og en ting er at det kanskje er sørgelig når kunst blir fanget i gallerirommet og blir en vare, men det er langt mer alvorlig når gatekunsten blir det, for det går på bekostning av hele dens vesen.
Gatekunstens livsnerve
Men det som er mye verre enn det at Banksy som kunstner kanskje ikke lenger er helt på topp, er hva denne utstillingen gjør med opplevelsen av kunstnerskapet.
Noen vil kanskje innvende at originalitet ikke spiller en så avgjørende rolle i et prosjekt som Banksys.
Her handler det tross alt ikke om finstemte, maleriske fargeklanger, tekstur eller stofflighet, men jeg vil faktisk si det motsatte: Det er få kunstnerskap hvor det originale uttrykket og settingen er så livsviktig som nettopp her. Gatekunstens kraft og spenning springer ut av brytningen mellom ofte ganske enkle motiver, og byrommet.
Det opprørske og det forbudte er gatekunstens livsnerve: Dette er en malerisk praksis som dveler i grenselandet mellom noe kriminelt og noe kunstnerisk.
KURATOR: Utstillingskonseptet «The Mystery of Banksy» har turnert Europa siden 2021. I åpningstalen snakker kurator Virginia Jean om prosjektet med begeistring. Hun har et godt poeng i at det er vanskelig for en som interesserer seg for Banksy å få oversikt over kunstnerskapet. Verkene hans er spredt over mange ulike land, og dessuten er mye gått tapt i tidens løp. Noe er malt over, bygninger er revet og andre verk er stjålet. Sånn sett kan utstillingen ha en funksjon som en arena som gir en viss oversikt over det han har skapt. Personlig ville jeg foretrukket en omfattende publikasjon.
Foto: Mathias ErtnæsNår bildene blir satt inn i en kunstsammenheng, taper de hele denne dobbeltheten som gir dem deres spenning. De henfaller til tannløse, dekorative bilder som kan være stilige og artige, men som man fort gjør seg ferdig med.
«Dette er ikke en utstilling av, men en utstilling om Banksy» sier den norske arrangøren.
Det kan være, men da ville jeg mye heller ha bladd meg igjennom en tykk bok med gode reproduksjoner enn å vandre rundt i denne kunstige og überkommersielle scenografien.
Den mystiske graffitikunstneren Banksy har malt på sju vegger i Ukraina. Urix drar på jakt etter den verdifulle kunsten, som noen forsøker å stjele:
Hei!
Jeg er frilanser og skriver anmeldelser om arkitektur og kunst for NRK. Les hva jeg synes om Nasjonalmuseet, eller 22. juli-minnestedet på Utøykaia. Les gjerne også anmeldelsene av «Floker av tråd og tau» av Magdalena Abakanowicz, «Meditasjoner over Dantes Inferno» av Håkon Bleken og «LOL – Humor i norsk kunsthistorie» ved Haugar i Tønsberg. Her kan du også se hva jeg mener var de tolv sterkeste kunstopplevelsene i 2023.
