Så er eventyret om Lena som elsker prinsen over.
Og vi vet jo alle hvordan det går i eventyrene.
Det trengs ingen røpe-alarm når jeg sier at serien får en happy ending. Men akkurat hvordan, se det får leseren finne ut av selv.
Tenåringsmor
Det startet med «Arvingen» der 17 år gamle Lena, alenemor med kompromitterende bagasje, forelsker seg i Norges kronprins, Karl Johan. Og, under over alle under, han faller også for henne!
Etter mye til og fra, vil det nå, i den åttende og siste boken, vise seg om de to turtelduene endelig får hverandre.
Filmer er det også blitt, både av bok nummer én og bok nummer to i serien. Det vil ikke forundre meg om det kommer flere.
Den kjappe stilen som er proppet med sceniske høydepunkter, passer kanskje bedre på skjermer enn mellom permer.
Alle kan gjøre feil
Det rosenrøde glamour-preget og luksus-drømmer til tross:
Randi Fuglehaug og Anne Gunn Halvorsen har skapt en verden der unge, norske kongelige fint menger seg med helt vanlige folk, i en setting der alle er like utsatt for å dumme seg ut eller ta katastrofale valg.
Og katastrofalt blir det, for Fuglehaug og Halvorsen vet å forstørre, overdrive og blåse tilsynelatende små krangler opp til mastodonter.
Lærdommen er:
Livet byr på utfordringer, ingen kommer umerket gjennom det, men mulighetene for å rette opp feilene er alltid til stede.
Det er vel ikke den verste innsikten å ha med seg?
Truet på livet
«Kroningen» starter dramatisk.
Det er nyttårsaften, alle vennene er hjemme hos Lena. Etter midnatt drar de videre, bare Karl Johan blir igjen, og nok en gang finner han og Lena ut at de er ment for hverandre. De kongelige livvaktene vet ikke at kronprinsen har sneket seg unna, så kjærestene har huset for seg selv.
Men plutselig oppdager Lena at en mann i finlandshette har trengt seg inn:
Snedige referanser
Jeg liker den dristige leken med det norske kongehuset. Ungdommene i de åtte bøkene er oppdiktet, miljøet likeså. Men nesten-likhetene er mange, som for eksempel at Lena er alenemor eller at kronprinsen er glad i å surfe.
Andre referanser går til den norske medievirkeligheten, med mobbe-blogger, redsel for homohets etter terrorangrepet på Oslo pride eller en liten pose hvitt pulver på avveier.
I denne siste boken står endelig russetiden for døren – en periode av livet enhver ung leser kan relatere seg til.
De mange aktualitetsknaggene gjør at fortellingen oppleves som noe som kunne ha skjedd.
Monarkiet i fare
Misforståelser og krangler preger seriens sjarmøretappe. De kan synes bagatellmessige, men de skal få konsekvenser: Selve monarkiets fremtid står på spill.
Jeg blir ikke egentlig revet med.
Thriller-elementet, som kunne gjort det skummelt, blir nesten for platt. Forfatterne fremstår fordomsfulle overfor psykisk sykdom.
Det overrasker meg, siden de gjennom serien nettopp også har fokusert på utfordringer som ensomhet, usikkerhet og en generell, ungdommelig følelse av utenforskap.
Men: Vi har hatt mange ungdomsromaner de siste årene som nærmest med gravalvor har tematisert psykisk uhelse, selvskading og død. Parallelt har dystopiene florert, nå også med fantasy-tegneserier i feltet. Det kan bli vel mye av det gode.
Derfor er det bra at det også finnes serier som dette: deilige drømmer om å finne seg en plass i solen.
Navlebeskuende
Likevel synes jeg Fuglehaug og Halvorsen skraper for uforpliktende på overflaten.
Jeg savner at ungdommene oftere løfter blikket fra sin egen navle.
Den begrensede omsorgen Lena viser overfor sønnen Theo, gjør det hele mindre troverdig.
Men altså: Komme her og være moralsk indignert over privilegerte ungdommer som er opptatt av seg og sitt? Har jeg ikke nettopp sagt at det kan bli i overkant med smerte og dommedagstanker i ungdomslitteraturen?
Min innvending går da kanskje heller på at det til tross for stor dramatikk og rojale omgivelser blir noe blast over «Kroningen».
Det merkes i de litt for grunne typetegningene, de oppkonstruerte konfliktene og i dialogene, som heller ikke alltid sitter som de skal.
Men la gå: Jeg har sans for at forfatterne prøver seg på noe freidig og frekt, selv om det blir vel sjanger-preget og lettvint iblant.
Hei!
Hei! Jeg anmelder bøker både for barn og voksne i NRK. Blant de virkelig gode bøkene jeg har lest i det siste, er «Hafni forteller» av Helle Helle og «Verden og alt den rommer» av Aleksandar Hemon. Anmeldelser av barnebøker finner du her, og her kan du lese min sak om hvordan Emil i Lønneberget ble rampegutten som ble elsket av alle.
