Til kamp mot klisjeene

«Grip den føkkings dagen» er en bok som kombinerer ensomhet og usikkerhet med humor og sinne.

Det er en uslåelig kombinasjon.

No struggle, no progress kunne vært overskriften på livet til 16 år gamle Amalie, som reiser hjemmefra for å gå kunstlinjen på videregående.

I stedet er ordtaket et munnhell fra Iver, gutten som hun blir kjent med den første dagen.

Han renner over av svulstige sitater på engelsk.

Iver er kanskje god til å tegne, men hvorfor må han alltid tro at han vet best?

Og hvor latterlig er det ikke å slenge rundt seg med sitater som Why not try and do something remarkable? eller Seize the day og Make your future self proud?

Friskt om floskler

Fortellingen er sår og smart og latterliggjør altså hangen til å flotte seg med floskler.

Det eneste mottoet Amalie og venninnen Vilja vil ha oppslått på veggen i leiligheten de deler, er at fredag skal være pizza- og skravlekveld.

Men Vilja blir oppslukt av sine nye venner på musikklinjen.

Fredag etter fredag spiser Amalie pizza alene.

Herlig debut

Frisk fandenivoldskhet freser gjennom denne debutboken til Kjersti Synneva Moen. Hun skildrer Amalie og Vilja som de jentungene de er, barnslige og bråmodne på samme tid.

De er unge nok til hjemlengsel og voksne nok til p-piller.

De har tro på livet, men Amalie får det altså rett i fleisen. Ikke bare er hun ensom, hun mister også all kunstnerisk selvtillit.

Kunstlæreren, vennlig uthengt som omfangsrik middelaldrende kvinne med bolleklipp og dingel-ørepynt, krever refleksjon over oppgaven de skal løse, der temaet er biografi.

Men Amalie – gjennom struggle – fikser oppgaven til slutt.

Nok en tegneserieroman

Det flommer en flodbølge av tegneserieromaner over landet for tiden.

Inga Sætre var i forkant av bruset da hun vant både Brageprisen og Kulturdepartementets tegneseriepris for «Fallteknikk» i 2011.

Boken har flere fellestrekk med Moens debut.

Hos Sætre er det Rakel som drar ut for å gå på skole, som faller, men reiser seg, igjen og igjen.

Også Sætre har en uvøren, ekspressiv tegnestil.

Og begge forfatterne skildrer strevet med å finne sin vei i voksenlivet, å velge sine verdier og lære seg mekanismer for å tåle den motgangen som jo uvegerlig kommer.

Nå ser vi en tydelig todeling i tegneserie-genren for unge her til lands.

På den ene siden har vi fantasy: serier av forfattere som Malin Falch, Cha Sandmæl og Odin Helgheim, som er inspirert av mytologi og magi.

På den andre siden retningen Kjersti Synneva Moen skriver seg inn i: den hyperrealistiske, der unge mennesker utfordres både personlig og på et overordnet sosialt plan, som i bøkene til Nora Dåsnes eller Magnhild Winsnes.

At bøkene treffer et sultent marked, er det ingen tvil om.

Full av følelser

Det fins ikke noe selvhøytidelig i tegningene til Moen.

De har en jovial enkelhet over seg som gjør dem inviterende. Klassiske nærbilde-ruter av uttrykksfulle ansikter alternerer med store oppslag der betydningsfulle enkeltscener får breie seg.

Amalies skissebok får også skinne.

Den har hun med seg over alt. Hun tenker først at den bare er noen skriblerier, at det er tankene hennes i tegnet form, og ikke et verdifullt materiale i seg selv.

Men det skal vise seg at det umiddelbart registrerte kan få vel så stor betydning som det planlagte og strengt gjennomtenkte.

For hva er kunst, egentlig?

Uten å moralisere problematiserer Kjersti Synneva Moen vår hang til å vise oss frem i sosiale medier.

Det som kan virke selvhevdende, skrytete – kan også rett og slett være vår tids helleristninger, tenker Amalie i sitt kunstprosjekt. De færreste mennesker får en offisiell biografi, alle er ikke verdensmestre, men alle setter spor etter seg, på en eller annen måte.

Jeg synes dette er en uvanlig vellykket bok, morsom og reflektert på samme tid.

Den er lett å like, original innenfor konseptet «bli voksen gjennom prøving og feiling», og med en umiddelbarhet som sjarmerer.

Kjersti Synneva Moen klarer til og med å uttrykke – om ikke nye, så i alle fall ektefølte – tanker om hvorfor vi i det hele tatt bryr oss om kunst.

«Grip den føkkings dagen» er en finfin bok for unge lesere.