Hopp til innhold

Helen (27) lever av å lage norsk manga

Japansk kultur inspirerer en ny generasjon med norske tegneserieskapere.

Helen kaldheim

Helen Kaldheim ble helt hekta da hun oppdaget japansk manga på barneskolen. Nå er hun selv straks klar med en ny tegneseriebok i «Mørkalven»-serien.

Foto: Xin Li / NRK

Helen Kaldheim ble helt hekta da hun oppdaget japansk manga på barneskolen. Nå er hun selv straks klar med en ny tegneseriebok i «Mørkalven»-serien.

Foto: Xin Li / NRK

– Jeg håper unge som drømmer om å lage denne typen tegneserier tør å satse på det, sier tegneserieskaper Helen Kaldheim.

Hun er opprinnelig fra den lille vestlandsbyen Odda, men bor nå i Oslo. NRK møter henne hjemme i leiligheten, hvor hun også jobber.

Helt siden hun debuterte i fjor med tegneserieboken «Mørkalven», som bemerket seg på salgslistene, har hun til tider jobbet døgnet rundt med å få ferdig oppfølgeren som kommer ut i mars.

Figurene til Kaldheim har store, karakteristiske øyne, fargerikt hår og et uttrykksfullt kroppsspråk. Stilen er lett gjenkjennelig.

– Jeg bruker rundt én dag på å lage ferdig en hel side i boken, fra skissing til alt er på, sier Helen Kaldheim.

Japansk manga er vanligvis publisert i svart-hvitt, mens mye av nordisk manga blant annet kjennetegnes av fargerike tegninger.

Manga?

Manga er det japanske ordet for tegneserier. I vesten er dette et begrep som gjerne også omhandler en spesifikk type japansk tegnestil, fortellerteknikk og handling. I Japan er manga en viktig og anerkjent del av kulturen og er svært populært blant både voksne og barn.

Nordisk manga-mani

Fascinasjonen for den japanske kulturen fikk hun allerede i barndommen.

– Jeg tror det henger sammen med at min generasjon er oppvokst med ting som Pokémon og Digimon. Hvorfor det ble akkurat manga vet jeg ikke helt, men for meg var det kjærlighet ved første blikk, sier hun.

De siste årene har det kommet en rekke norske tegneseriebøker som er sterkt inspirerte av japanske tegneserier, også kalt manga. Denne bølgen har fått merkelappen «nordic manga», eller nordisk manga.

Begrepet er skapt av forlaget Egmont, som selv satser stort på tegneseriebøker innenfor denne sekkebetegnelsen. Nordisk manga befinner seg ofte i fantasy-sjangeren og tar gjerne de gjenkjennbare, visuelle grepene fra manga og blander det med en tegnestil som kan minne om Disneys animasjonsfilmer.

Av bokserier i denne bølgen finner vi blant annet storsuksessen «Nordlys» av Malin Falch, som ofte blir trukket frem som katalysatoren for denne trenden i Norge.

Også titlene «Ragnarok», «Dragens Øye», «Oppfinneren» og «Snøkattprinsen» er å finne på den stadig voksende listen over nordisk manga. Forlaget Outland gir også jevnlig ut antologien «Rakkan» med norske tegneserier i rendyrket manga-stil.

Sniktitt inn i den andre Mørkalven-boken

BOK NUMMER TO: I universet til Kaldheim har alle mørkalver blitt utryddet – alle utenom én. Vi følger mørkalven Caim gjennom en verden som helst ønsker han død. Så får han høre om et sted der alle får leve i fred. Kommer han til å finne dette mystiske stedet?

Foto: Helen Kaldheim / Egmont

Trosset lese- og skrivevansker

Før historien om den utstøtte mørkalven Caim ble tatt inn under vingene til Egmont, hadde Kaldheim allerede jobbet med serien sin i mange år. Men det at akkurat hun skulle få publisert en bok har derimot ikke alltid vært en selvfølge.

Hun har nemlig, ironisk nok, slitt med lese- og skrivevansker hele livet. Til tross for dette har Kaldheim lest mye opp gjennom årene, noe hun takker manga og andre tegneserier for.

– Det er en veldig god inngang inn i bokverden, det var det i alle fall for meg. Hvis man ikke liker å lese store bøker, så vil jeg anbefale å starte med tegneserier.

En bildekollage. Bilde av Helen Kaldheim på venstre side med katteører og gult hår, bokcoveret til Mørkalven 2 på høyre side.

I tillegg til å være mangaskaper, er Kaldheim også en dedikert cosplayer. Til høyre er det ferske bokomslaget til Mørkalven 2.

Foto: Helen Kaldheim

– Det som er interessant, er jo at manga har blitt veldig populært igjen. Jeg tror noe av det skyldes TikTok, som mange unge bruker til å dyrke interessen sin, sier tegneserieskaperen.

Videoer med emneknaggen #mangatiktok har for eksempel rundt 38 millioner ukentlige avspillinger i skrivende stund på den populære appen.

Nå er drømmen til Helen Kaldheim å få bokserien til å nå ut til et internasjonalt publikum.

– Vi har fått solgt den til Danmark, men det hadde vært utrolig gøy å gi den ut på enda flere språk. «Mørkalven» på engelsk og japansk hadde vært helt sykt kult.

– Tegneserier blir tatt mer seriøst

Tegne- og fortellerstiler fra internett brer seg raskere enn før. Nordisk manga er – på tross av navnet – en internasjonal stil akkurat nå, mener redaktør Walter Wehus i tegneserietidsskriftet Empirix.

– Det har vært en «boom» av nordisk manga de siste årene. Og den har virkelig truffet unge lesere som kanskje har vært litt sulteforet på innholdsrike, spennende historier man kan sluke på en ettermiddag, sier han.

Helen Kaldheim

Kaldheim anslår at det kommer til å komme rundt syv bøker i «Mørkalven»-serien. – Jeg kan sitte sånn her og tegne i timesvis.

Foto: Xin Li / NRK
Helen Kaldheim viser frem manga-hyllen sin, som er fylt med ulike mangabøker.

Hjemme hos tegneserieskaperen er bokhyllene er fylt med manga. Klassikeren «Ranma ½» var en av de aller første hun leste, og er fortsatt en favoritt i dag.

Foto: Xin Li / NRK

Det at «Nordlys» ble en enorm suksess blant unge lesere, gjorde at forlag turte å satse på en rekke unge debutanter som ville lage ambisiøse tegneseriebøker. Disse er spesielt rettet mot en målgruppe som har vært vanskelige å nå med tegneserier de siste tiårene, forteller Wehus.

– Vi kommer til å se mer av dette. Det er mange norske serier i startgropen akkurat nå, så dette kommer nok til å være en betydelig satsing fra forlagene i lang tid ennå.

Helen Kaldheim er glad for at tegneserier nå ser ut til å bli tatt mer seriøst.

– Denne bølgen beviser at det faktisk er et marked for dette her i Norge. Jeg både tror og håper at enda flere vil prøve seg, sier hun.

Lyst til å lese flere kultursaker? Sjekk ut disse:

Kulturstrøm

  • «That '70s Show»-skuespiller kjent skyldig i voldtekter

    En jury har kjent skuespiller Danny Masterson, som spilte i komiserien «That '70s Show» på 2000-tallet, skyldig i to av tre voldtekter han er tiltalt for.

    Den tredje voldtektstiltalen har bakgrunn i anklager fra en mangeårig kjæreste av Masterson. Juryen, som besto av sju kvinner og fem menn, stemte åtte mot fire for å frikjenne skuespilleren i dette tilfellet.

    Han kan få opptil 30 års fengselsstraff.

    Tiltalene mot Masterson ble reist tilbake i 2020. Det er andre gang saken er oppe for retten. I desember i fjor klare ikke juryen å komme til enighet.

    Den omstridte Scientologikirken har spilt en vesentlig rolle i Mastersons sak. Ifølge påtalemyndigheten voldtok skuespilleren kvinnene, som var medlemmer av kirken, i hjemmet sitt i Hollywood Hills mellom 2001 og 2003.

    (NTB)

    «That '70s Show»-stjernen Danny Masterson (t.h.) ble onsdag funnet skyldig i to voldtekter fra tidlig 2000-tallet
    Foto: AP
  • Røynesdal ny direktør i Nasjonalmuseet

    Ingrid Røynesdal blir ny direktør i Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.

    Røynesdal kommer fra jobben som administrerende direktør for Oslo-filharmonien, der hun har vært leder siden 2013.