Tyra Teodora Tronstad går drastisk til verks i sin nyeste ungdomsroman, «Flaggermusmusikk». Hun fabulerer om en magisk forbindelse mellom mennesker og dyr, utløst av en parasitt dyrene bærer med seg. Det ligger både mutasjon og mystikk i en fortelling som er uhyggelig på mange plan.
Med spredningen av koronaviruset har boken fått en aktualitet forfatteren umulig kunne sett for seg.
Hva slags smitte skal vi være redd for i disse virustider? Kan parasitter fra dyr forandre menneskenes gener fullstendig?
Når virkelighet brytes mot magi
Ungjenta Ellen vokser opp med moren og lillebroren Enon. Faren har aldri vært en del av livet hennes, han blir bare omtalt som «Rasshølet». Det er morens betegnelse på ham, og det er den beskrivelsen Ellen definerer ham ut fra. I løpet av romanen får hun sjansen til selv å finne ut hva slags far han er.
Moren til Ellen er manisk opptatt av flaggermus. I hagen har de et eget mottak for skadde eksemplarer av arten. Der kan flaggermusene dessuten henge i fred, vinterstid, når de går i dvale.
«Flaggermusmusikk» er en fascinerende ungdomsroman. Men skal du la deg oppsluke, må du bli med på bokens magiske premisser. Er du av den realistiske typen, kan det godt tenkes du blir skeptisk til selve plottet.
Men: Det ligger også hard realisme i denne fantasy-aktige spenningsromanen.
Magisk forbindelse
At Tronstad har satt seg grundig inn i flaggermusens liv og levnet, slik forskningen så langt kjenner det – og brukt både fakta og myter om det urgamle vesenet i sin fortelling – er åpenbart.
For er det ikke slik at flaggermusen allerede fantes på dinosaurenes tid? Den er det eneste pattedyret som kan fly, den «ser» med hørselen, er aktiv om natten og er usedvanlig tilpasningsdyktig.
Flaggermus har vært gjenstand for mye overtro. Av noen er de blitt beskrevet som små slektninger av Djevelen selv.
At flaggermusen kan overføre sykdommer til mennesker via virus, er dessuten allment kjent.
Hos Tyra Teodora Tronstad er flaggermusene derimot fascinerende og vennlig innstilte pattedyr. De er skapninger som menneskene må ta vare på, og som gir tilbake, om vi behandler dem pent.
Den magiske forbindelsen mellom menneske og flaggermus kan forøvrig gi uante konsekvenser.
Hverdagens utfordringer
Ellen må hanskes med store oppgaver når moren, som er den eneste voksne omsorgspersonen, forsvinner flere uker hver vinter. Andre slektninger finnes ikke. Er Ellen sterk nok til å ta vare på seg selv og lillebroren? Hvordan skal hun forholde seg til barnevernet, som etterhvert dukker opp?
Utfordringene er mange i det fortellingen starter. Dette er god dramaturgi: Noe må skje, problemer må løses, gåter må folde seg ut og få sin forklaring.
Mange svar får vi. Men mye forblir også uløst. I dette ligger kimen til tolkninger av teksten. Den kan leses rett frem som en magisk thriller, eller den kan leses som en kritikk av uetisk forskning, av maktbegjær – eller av samtidens manglende forståelse for at vi alle eksisterer i et fellesskap der dyr og mennesker og planter trenger hverandre.
Tyra Teodora Tronstad bruker et språk som er inderlig og filosoferende på en gang, med dialoger som løfter teksten. Det tror jeg vil treffe unge lesere godt. Hun snur frykt til muligheter og åpner opp for uventede måter å leve på. Det er modig gjort, men så er hun også en engasjert og utpreget ambisiøs forfatter.
