Selv om forvaring regnes som den strengeste straffen i Norge, dømmes hele 40 prosent til en tidsramme på mellom ett og fem år.
Mange eksperter tror Breivik vil få forvaring, og bistandsadvokat Ellen Holager Andenæs har tidligere sagt at Breivik aldri blir sluppet fri.
Selv om man i prinsippet kan bli sittende på livstid, viser tall fra de norske forvaringsanstaltene at nesten halvparten av de forvaringsdømte er blitt løslatt i løpet av de ti årene denne ordningen har eksistert.
Fengselsdirektør ved Ila fengsel og forvaringsanstalt, Knut Bjarkeid, synes korte dommer er et problem.
– Når et av grunnlagene for å idømme forvaring nettopp er endringspotensialet, så trenger man tid, sier han.
- Se NRKs dokumentar om hvordan vi behandler de farligste forbryterne i Norge.
- Følg NRK.nos direkterapportering fra rettssaken mot Anders Behring Breivik på nrk.no/227
– Ikke slik vi planla det
– Forvaringsordningen er egentlig bare halvferdig i etableringen, sier Bjarkeid, og peker både på problemet med mangel på ettervern og for korte dommer.
NRK meldte i går at 9 av 10 forvaringsdømte slippes rett ut i samfunnet uten å gå veien via åpen soning.
Bjarkeid mener at en del av dem som får kort forvaringsdom, heller burde fått ordinær straffedom.
SE VIDEO: Fengselsdirektør Knut Bjarkeid mener forvaringdordningen fortsatt er mangelfull.
Bjarkeid får støtte av rettspsykiater Randi Rosenqvist, som var med i den lovkommisjonen som foreslo forvaring.
– Jeg synes forvaring har blitt noe annerledes enn det vi hadde forestilt oss. Hvis vitsen er at man skal forandre seg, så vil en forvaringsstraff på ett år være veldig kort tid til å gjøre en vesentlig endring, sier hun.
Det spesielle med forvaringsdommen er at den er tidsubestemt. Retten fastsetter en tidsramme på maksimalt 21 år, med maksimalt 10 års minstetid, men kan utover dette forlenges med opptil fem år av gangen.
De som får minstetid kan begjære seg prøveløslatt i retten. Fengselet må redegjøre for sin innstilling i retten, enten fraråder de eller anbefaler de en prøveløslatelse.
Dommen opphører når den forvaringsdømte viser tilstrekkelig tegn til endring.
Siden forvaring ble innført har domstolen dømt 184 personer til forvaring, tre av dem soner i forvaring for andre gang. Grafen under viser hvordan tidsrammen er fordelt på disse dommene:
Nesten halvparten er ute igjen
Tall fra november 2011 viser at 60 personer er løslatt fra forvaring og 26 er prøveløslatt siden ordningen startet i 2002.
Det betyr at nesten halvparten av dem som har fått forvaring er ute igjen.
– Vi ser jo nå etter 10 år at noen kommer inn med forvaringsdom for annen gang. Det er jo også en hel del av dem som blir prøveløslatt som helt sikkert har begått kriminelle handlinger, men ikke så alvorlig at de kommer inn på forvaring igjen, sier Rosenqvist.
SE VIDEO: – Jeg synes forvaring har blitt noe annerledes enn det vi hadde forestilt oss, sier rettspsykiater Randi Rosenqvist.
– Vanskelig å vurdere
På Ila jobber til daglig fem jurister. De behandler alle søknader fra de innsatte, og en stor del av jobben er å vurdere hvem som er klare for prøveløslatelse.
– Det er vanskelig å vurdere om tiden er inne for at en forvaringsdomfelt skal ha permisjon. Man vet jo ikke om folk har endret seg, men vi gjør en vurdering basert på det opplegget de har vært gjennom her, sier jurist Tonje Sandal.
Juristene sier de ser et tydelig behov for forvaring som alternativ til ordinær fengselsstraff, både for å beskytte samfunnet og for å gi den forvaringsdømte mulighet til å endre seg.
Målet er alltid at den forvaringsdømte skal ut i samfunnet igjen.
– Dette skal ikke være et sted for oppbevaring, sier Sandal.
SE VIDEO: Juristene Tonje Sandal, Helene Norland, Marit Sørby og Karoline Eide Arnesen jobber daglig med å vurdere når de forvaringsdømte skal få slippe ut fra Ila.
Mangler effektforskning
Etter ti år med forvaring, finnes det fortsatt ingen forskning som viser hvor godt systemet fungerer.
Vi vet at tre personer er dømt til forvaring to ganger, så langt, men det finnes ikke tall på hvor mange som begår nye lovbrudd og havner i vanlig fengsel igjen.
– Omkring 86 prosent av de forvaringsdømte er dømt for tilsvarende forhold tidligere, så om noen år vil vi vite mer om hvor mange som eventuelt går inn i en ny forvaringsdom, sier Bjarkeid.
Han savner konkret forskning på effekten av de tiltakene Ila bruker på forvaringsdømte.
– Vi vet for lite om virkningen av tiltakene våre. Her brukes ganske store ressurser som vi gjerne skulle visst effekten av, sier han.
Se mer om dette i dokumentarserien «Status Norge: Bak murene» i kveld. Andre episode er fra Ila fengsel og handler om forvaring.
* NRK2 onsdag 18/4 klokka 20:45
* NRK1 torsdag 19/4 klokka 22:30
