I mai godkjente Regjeringen i Statsråd tilrådingen fra Helse- og omsorgsdepartementet om blant annet å opprette en ny enhet med særlig høyt sikkerhetsnivå.

Videre mente departementet at man burde etablere en nasjonal koordineringsenhet for personer dømt til tvungent psykisk helsevern.

– Jeg opplever at det er bred politisk støtte for forslaget, sa saksordfører Bent Høie (H) som leder Helse- og omsorgskomiteen da behandlingen startet på Stortinget.

Åpner for strengere sikkerhetstiltak

Det Stortinget skal ta stilling til er lovendringer som skal legge til rette for større adgang til å utføre sikkerhetstiltak i regionale sikkerhetsavdelinger innen psykisk helsevern.

Forslagene går blant annet på:

• å etablere en ny enhet med særlig høyt sikkerhetsnivå med særlige regler om sikkerhetstiltak.
• å etablere en nasjonal koordineringsenhet for personer som er dømt til tvunget psykisk helsevern.
• å vedta nye bestemmelser som regulerer blant annet adgangen til å behandle personopplysninger i den nye nasjonale koordineringsenheten.

Lovforslag i ekspressfart

Saken ble sendt stortingskomiteen så sent som 14. mai i år. Mindre enn en måned senere skal saken vedtas i Stortinget. Det har fått Frp til å reagere.

– Det har vært viktig å få lovforslaget på plass fort, også i forhold til den pågående rettssaken. Det har vært en raskere hørings- og behandlingstid enn det som er vanlig. Frp synes det er synd at denne saken beheftes med et slikt hastverk, sa Per Arne Olsen (Frp).

Han sa videre at lovforslaget slik det foreligger vil sidestille de som sitter på dagens trygghetsavdelinger som ikke har gjort noe kriminelt, med folk som er kriminelle.

Det var Venstre enig i.

– Det er viktig å få på plass et lovverk i forhold til rettssaken, men det er ikke helt Texas der ute. Venstre er også skeptisk til de korte høringsfristene og den korte behandlingstiden. Dette betyr at en lege uten ytterligere kontroll skal kunne sette folk inn i det strengeste sikkerhetsregimet man kan utesette et menneske for, sa Venstreleder Trine Skei Grande under behandlingen.

Etter debatten sa Skei Grande til NRK at lovforslaget strider mot det grunnleggende rettsprinsipp.

– En så stor frihetsberøvelse som det her er snakk om bør domstolskontrolleres. Slik forslaget ligger kan én lege egenhendig avgjøre om en pasient er en fare for verden, eller om verden er farlig for en pasient. Samtidig slår loven fast at alle som skal besøke denne pasientgruppen skal sjekkes og visiteres og at alle telefoner og brev til og fra pasienten skal kontrolleres, sa Skei Grande.

– Skal føle oss trygge i helsevernet

Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen mente imidlertid lovendringene er helt nødvendige.

– Vi skal føle oss trygge i møte med helsevernet, og dette er en sak med mange dilemmaer, men de er helt nødvendige. Disse forslagene kommer ikke for raskt, for de burde vært fremmet for lenge siden, sa Strøm-Erichsen.

Bent Høie fulgte opp med å kritisere Venstre for å spre frykt rundt lovforslaget.

– Det er mulig vi sprer frykt, men det er fordi vi er engstelige for hva dette kan føre til. Jeg tror vi kommer til å måtte komme tilbake til denne saken, for når tåken etter 22. juli har lagt seg må vi begynne å ta innover oss at det vi skal vedta er lover som omfavner alle mennesker og situasjoner og ikke enkelttilfeller, svarte Skei Grande.

Stortinget stemmer over saken senere i kveld.