Selv ødelegger europeerne omkring dobbelt så mye av sine egne hveteavlinger på grunn av egen ozonforurensing.
Til sammen blir 136, 5 millioner tonn hvete produsert i EU årlig. På verdensbasis er mengden på over 650 millioner tonn hvert år.
Disse resultatene kommer frem i en forskningsrapport britiske forskere fra University of Leeds og University of York har publisert i vitenskapsportalen Biogeosciences.
Europeisk forurensing ubetydelig
Hvetemengden som blir ødelagt i Europa på grunn av ozonforurensing fra andre kontinenter er den største på verdensbasis.
Mengden ødelagte avlinger i andre kontinenter som følge av Europas forurensing der, er ubetydelig sammenlignet med de andre verdensdelene.
Ifølge Andreas Stohl blir forurensing fra Europa hovedsakelig fraktet over Sibir og Arktis. Derfor er han ikke overrasket over at denne forurensingen ikke sørger for store hvetetap på andre kontinenter.
Foto: Norsk institutt for luftforskning– Det er ikke overraskende at europeisk forurensing har såpass liten effekt på avlinger på andre kontinenter.
– Det er fordi europeisk forurensing fortrinnsvis blir fraktet over Sibir og Arktis før det når andre kontinenter.
Dette skriver Andreas Stohl, seniorforsker i NILU- Norsk institutt for luftforskning, på mail til NRK.no.
– Det er også mindre ozondannelse i europeisk forurensing enn i nord-amerikansk og asiatisk, forteller han.
- Les også:
Kartlagt for første gang
Studien kartlegger for første gang tapsomfanget av avlinger på den nordlige halvkule på grunn av ozon som transporteres med vinden fra andre kontinenter.
Ozon nær jordoverflaten er noe annet enn ozonlaget. Bakkenær ozon oppstår i forbrenningen av fossile brennstoffer, når disse avgassene møter sollys.
Ozonlaget befinner seg derimot i stratosfæren, fra 15- 35 kilometers høyde over bakken. Her er konsentrasjonen av ozon større enn ellers i atmosfæren.
Ozonlaget beskytter menneskene mot farlige UV-stråler fra sola.
- Les også:
– Internasjonal politikk må til
Studien antyder også at økte mengder luftforurensing fra ett kontinent delvis veier opp et annet kontinents forsøk på å minske karbonutslippene sine.
– Luftforurensning har mye å si for at lønnsomheten knyttet til avlinger globalt minker. Det viser funnene våre.
– Det holder ikke med bare lokal forurensingspolitikk. De negative følgene luftforurensing har på avlinger må i stedet diskuteres på et internasjonalt nivå, sier Steve Arnold til physorg.
Han er seniorlektor på University of Leed's School of Earth and Environment og har ledet forskningen.
Seks viktige slag tar skade
Ifølge Physorg er Nord-Amerika, Europa og Sørøst-Asia de største industrialiserte regionene på den nordlige halvkule.
Studien viser hvordan seks viktige jordsbruksplanter i disse regionene blir skadet av forurensing som reiser mange tusen kilometer med vinden. Disse jordbrukstypene er hvete mais, soyabønner, bomull, potet og ris.
Ozon er også skadelig for mennesker, hovedsakelig åndedrettssystemene våre.
Andreas Stohl forklarer at planter er mer sensitive til lave, men vedvarende konsentrasjoner av ozon enn mennesker.
– Derfor blir planter mer påvirket enn mennesker når bakgrunnskonsentrasjonene øker, sier han.
Les også:
Asiatisk forurensing mest skadelig
Sammenlignet med det totale tapet av hvete- og risavlinger på verdensbasis sørger asiatisk forurensing for det største tapet.
Forurensing fra Asia står for 50- 60 prosent av de totale hvetetapene, mens den står for mer enn 90 prosent av det totale ristapet.
Nordamerikansk forurensing bidrar mest til tap av mais og soyabønner på verdensbasis. 60- 70 prosent av det totale maistapet og 75- 85 prosent av det totale tapet av soyabønner er på grunn av denne forurensingen.
