23.02.2012

Håp om tinnitus-kur

Tinnitus (Foto: Erwin Wodicka/Erwin Wodicka - wodicka@aon.at)

Hodetelefoner og høy lyd fra konserter kan gi deg ørersus.

Foto: Erwin Wodicka/Erwin Wodicka - wodicka@aon.at

Tinnitus kan skyldes endringer i hjernen etter hørselskade, for eksempel fra høy konsertlyd. Men en kur kan trolig være underveis.

I samarbeid med forskning.no

Tinnitus, eller øresus, rammer nesten hver femte nordmann. De er plaget av lyder som kan variere fra piping eller vindsus til motordur eller fossefall.

Årsaken er som oftest hørselsskader. De kan komme av for høye lyder, for eksempel fra konserter eller hodetelefoner.

Eller tinnitus kan komme av svekket hørsel på grunn av alder, og noen ganger uten hørelstap som kan forklare symptomene. Nesten hver tredje eldre over 60 opplever tinnitus.

Rockekonsert (Foto: colourbox.com/colourbox.com)

Høy lyd på rockekonserter er vanlig årsak til tinnitus.

Foto: colourbox.com/colourbox.com

Inne i hjernen

Men selv tinnitus blir utløst av høy lyd eller skader i det ytre øret, finnes selve mekanismen som lager lydene ikke her. Den finnes inne i selve hjernen.

Det hevder i alle fall en gruppe forskere ved Berkeley-universitetet i California. Og de mener også at de har en mulig kur.

– Vi hører med andre ord med hjernen, og ikke med ørene! sier Kari Jorunn Kværner.

Hun er professor ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo, og meget interessert i ører og hørsel, og ikke minst behandlingen av tinnitus.

– Studien er interessant. Forfatterne kommer med en forsiktig konklusjon om at dersom man lykkes i å finne medikamenter, kan det kanskje redusere opplevelsen av tinnitus, fortsetter hun.

Rotter fikk tinnitus

Det amerikanske forsøket er riktignok fortsatt ikke gjort på mennesker. Det var rotter som måtte pådra seg midlertidige hørselsskader i forskningens tjeneste.

Det skjedde ved at de bedøvede rottene ble utsatt for en kraftig pipetone i flere timer. Så ble de vekket igjen.

Rottene var på forhånd lært opp til å oppsøke et bestemt sted hver gang de hørte en lys tone. Etter hørselsskaden oppsøkte de dette stedet selv når forskerne ikke ga dem noen tone.

Det viser at rottene opplevde tonen inne i seg – altså tinnitus.

Endringer i hørselsenteret

Forskerne har undersøkt hørselsenteret i hjernebarken som kalles den primære auditive cortex. Dette området tar imot nerveimpulser fra ørene. Lyse og mørke toner fanges opp på litt forskjellige steder i dette området.

Hørselskader og hørseltap gir først og fremst tap av de lyseste tonene. Forskerne har nå funnet ut at dette gir endringer i hørselsenteret.

Primær auditorisk cortex  (Foto: Figur: James.mcd.nz, Wikimedia Commons)

Primær auditorisk cortex vist i rosa, og andre områder av hjernen som kommuniserer med denne.

Foto: Figur: James.mcd.nz, Wikimedia Commons


Skrur opp støyen

På stedet der de lyse tonene tas imot, kommer det ikke så mange impulser fra ørene lenger. Dette kommer av hørselsskaden.

Hørselssenteret reagerer da omtrent som radiolytteren når nyhetsoppleseren snakker for lavt: Ved å skru opp lyden.

Det som ligner volumkontrollen i hjernen, er kjemiske stoffer. Når nerveceller snakker sammen, skjer det med stoffer som enten hemmer eller stimulerer overføringen av nerveimpulser.

I dette tilfellet blir det mindre av de hemmende stoffene. De stimulerende stoffene får overtaket. Volumkontrollen skrus opp.

Men når du skrur opp lydvolumet, skrur du også opp bakgrunnsstøyen. Denne støyen er øresusen som plager de mange med tinnitus, veldig forenklet.

To metoder

Kuren som forskerne håper å kunnne foreskrive, er enkelt sagt å skru ned volumkontrollen igjen. Med andre ord: Sørge for at det blir mer hemmende stoffer.

Det har forskerne oppnådd ved å gi rottene medikamenter som stimulerer produksjonen av disse hemmende stoffene.

Tinnitus kan også bli svakere ved at stedene som tar imot lyse toner, isteden tar imot dypere toner.

- Slik flytting av funksjonsområder skjer naturlig i hjernen, men bare ufullstendig, skriver en av forskerne bak studien, Shaowen Bao, i en e-post til forskning.no.

- Ved å trene opp hørselen, kan denne flyttingen bli sterkere, skriver hun videre.

Større spennvidde

I området for de dypere tonene vil dessuten både de hemmende og de stimulerende nerveimpulsene forsterkes. Det tilsvarer at hjernen kan oppleve en større spennvidde mellom svake og sterke lyder.

Dette er en økt følsomhet som kompenserer for hørseltapet, uten å forsterke de svakeste lydene slik at det blir mer støy, i form av tinnitus.

Anvendelse av disse resultatene i framtidig forskning tilbyr et paradigmeskifte i behandlingen, skriver forskerne i artikkelen, som ble publisert 6. september i tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences (PNAS).

Behandling ved tilvenning

Det er en interessant hypotese, også fordi man kan tenke seg at en slik påvirkning av hjernen kan skje på flere måter, sier Kari Jorunn Kværner til forskning.no.

– I dag er det allment kjent at det ikke er samsvar mellom tinnitus og opplevd plage, fortsetter hun.

Bak denne forståelsen ligger forskningen til nevrologen Pawel Jastreboff. I 1988 la han fram en modell der tinnitus ble koblet til overfølsomhet for lyd.

– Jastreboffs behandling av tinnitus bygger på tilvenning og ignorering av opplevd ubehag, forklarer Kværner.

– I Norge tilbys slik terapi. Sentralt i behandlingen er rådgivning om hvordan tinnituslyden avlæres, ved avspenning og lydstimulering. Dette krever motivasjon og egeninnsats, men med profesjonell hjelp kan man bli kvitt sin plage, hevder Kværner.

– Slike teknikker virker trolig ved at man etablerer nye nervebaner for bearbeiding og opplevelse av de signalene som hørselstapet fører til, og som denne forskningen viser.

– Kanskje er tankens kraft den aller beste hemmende faktor i det lange løp, avslutter Kværner.

Teknologi og data

Mange eldre betaler dyre SMS'er

Meldinger som tikker inn på mobilen kan koste dyrt. Hver dag får Forbrukerombudet klager fra folk som ikke skjønner hvorfor de får så høye telefonregninger. Mange av dem er eldre.

Ipad 3 i mars?

Wall Street Journals teknoblogg hevder å ha sikre kilder på at lanseringa av Apples nye nettbrett bare er noen uker unna.

Hvorfor kommer de ikke?

Hvis det finnes intelligent liv der ute skulle de ha oppdaga oss nå - i hvert fall hvis man støtter seg på matematikk.

Mange vet lite om nettsamfunnene

Selv om bruken av sosiale medier har gått rett til værs på få år, er bare halvparten av norske menn fortrolige med hvordan nettsamfunnene kan benyttes.

– Iphone 5 kommer i sommer

9to5mac.com hevder å ha sikre kilder på at produksjonen trappes opp.

Wikipedia stenger på onsdag

Nettleksikonet Wikipedia, ett av verdens mest populære nettsteder, stenger i 24 timer onsdag i protest mot nytt lovforslag i USA. Vi viser deg hvordan du kan unngå blokaden.

Aldri mer fuktskadet mobil

LAS VEGAS (NRK.no): Nanoteknologi skal gjøre det tryggere å miste telefonen i vaskebøtta eller nettbrettet i badekaret.

Det beste og verste fra CES - dag 1

LAS VEGAS (NRK.no): Verdens største forbrukerteknologimesse er nå åpna for alle, men noen burde nok vurdert å holde seg hjemme. Se bildene, og les om den første CES-dagen her.

Nokia vil erobre USA

LAS VEGAS (NRK.no): Og telefonen som skal gjøre det heter Lumia 900. Nokia-samarbeidspartner Microsoft imponerte derimot ingen, og vil ikke bli savna på CES neste år.

Klima og miljø

Nå kommer prøverørshamburgeren

I oktober blir den første hamburgeren som er dyrka i et laboratorium servert. Pris? To millioner kroner. – Dette kunne vi også gjort hvis vi hadde penger til det, sier norsk ekspert.

– El-biler uten miljøgevinst

I Kina kan el-biler gi dårligere luftkvalitet. Elektrisiteten som driver bilene produseres ved kullkraftverk. – På spørsmålet om elbiler er et godt miljøtiltak eller ikke er svaret både ja og nei, sier professor.

Vil droppe store klimakutt hjemme

LOs ledende økonomer ber regjeringen droppe store klimakutt i Norge, og vil at oljesektoren og industrien skjermes.

Amerika-forurensing i Europa

Atlanterhavet er ingen hindring for ozonforurensing fra Nord-Amerika. Hvert år ødelegger forurensing derfra 1, 2 millioner tonn hveteavlinger i Europa.

Vurderer kontroversiell bomavgift

Regjeringen vurderer et kontroversielt tiltak i klimameldingen: Å gi staten myndighet til å innføre rushtidsavgift.

Fant søppelberg i naturperle

Ryddeaksjoner i strandsonen avdekket tonnevis med skrot. – Norskekysten er full av søppel, slår Hold Norge rent fast.

Kan pålegge flyselskaper klimakvote

EU har rett til å pålegge utenlandske flyselskaper å kjøpe utslippskvoter når de flyr inn og ut av EU-land, slår EU-domstolen fast.

Frp: – Durban-avtalen er en fiasko

Frps Ketil Solvik-Olsen mener det er meningsløst av statsministeren å skryte av klimaavtalen som er inngått i Durban.

Astronomi og romfart

"Vannplanet" avslørt av Hubble

En Super-Jord oppdaga i 2009 viser seg nå å være en helt ny planettype.

Tester ut Mars-mat på Hawaii

Neste år skal en gruppe frivillige tilbringe fire måneder nær en lavastrøm på Hawaii for å leve mest mulig som astronauter. Målet: å finne ut hvilken mat som er best egnet på tur til Mars.

Kosmisk støvsky føder babystjerner

Nye teleskopbilete avslører babystjerner i ferd med å fødast i ei kosmisk støvsky i stjernebiletet Tyren.

Slik har du aldri sett Melkeveien

Med Jordas rotasjon som hjelpemiddel har Randy Halverson skapt en av de mest spektakulære tidsforkorta videoene du noen gang har sett.

Vår fantastiske planet om natten

Nye spektakulære bilder viser oss Jorda om natten, opplyst av nordlys i alle regnbuens farger. De viser også månen på sin ferd gjennom skyene.

Gode livsmuligheter på ny planet

– Den er en av de aller største planetkandidatene til å ha flytende vann på overflaten, sier astrofysiker.

Et portrett i rommet

Unge stjerner i stjernetåka Carina stråler intenst og har formet et hulrom i kosmisk gass og støv. Kanten av hulrommet har form som et portrett.

Hvorfor kommer de ikke?

Hvis det finnes intelligent liv der ute skulle de ha oppdaga oss nå - i hvert fall hvis man støtter seg på matematikk.

Skal lage skjold mot asteroidar

Nytt internasjonalt prosjekt skal finne dei beste metodane for å hindre asteroide- og kometkollisjonar med jorda.