Månebaser og Mars-reiser

50 år har gått siden Jurij Gagarin og Vostok 1 gikk én gang i bane rundt jorda. Den første bemanna romferden er en milepæl i romfartshistorien, og i den anledninga har vi invitert eksperter til å mimre og spekulere.

De fleste er skjønt enige om at månelandinga har vært viktigst frem til nå, men når det skal tittes i krystallkula er det større spredning på svarene.

• Les:

Billige måneferder

Eirik Newth er astrofysiker og forfatter, kjent fra både radio og TV.

– Hvilken romfartshendelse har festa seg best hos deg?

– Apollo 11-månelandinga, av åpenbare årsaker. Vi kommer bare til å lande på en annen klode for første gang én gang i historien. Den æren fikk Neil Armstrong og Buzz Aldrin.

• Les: Første romfly for turister i luften

– Hva tror du kommer til å bli den viktigste romfartshendelsen de neste 50 åra?

– Utviklingen av kommersiell, bemannet romfart som ikke bare muliggjør romturisme til lav jordbane, men også lengre ferder. Det jobbes nå med private bæreraketter som i prinsippet gjør f.eks. måneferder mulige for en liten brøkdel av Apollo-prisen.

– Et teknologisk kvantesprang

Professor Kaare Aksnes har skrevet doktorgrad om baneberegning av himmellegemer, og fått asteroiden 2067 Aksnes oppkalt etter seg.

– Hvilken romfartshendelse husker du best fra de siste 50 åra?

– Jeg husker nok månelandinga i 1969 best. Da bodde jeg i USA, hadde akkurat tatt doktorgrad ved Yale, og nettopp fått jobb ved Jet Propulsion Laboratory. Teknologien som skulle til for å føre mennesker trygt frem og tilbake til månen var mer avansert enn den som skulle til for å få en satellitt i bane. Det var et teknologisk kvantesprang.

• Les: Menneskets første steg på "Mars"

– Hva tror du kommer til å huskes best fra de neste 50 åra?

– Jeg tror nok en form for kolonisering av månen blir det første steget ut i romfartsframtida. Mars-reiser er skummelt på grunn av strålefaren, men jeg tror uansett at vi har landa på Mars før det har gått 50 år.

Månebaser og romheiser

Knut Jørgen Røed Ødegaard er astrofysiker og medieyndling, og har en egen astroblogg på NRK.no.

– Hvilken romfartshendelse har festa seg best hos deg? Hvorfor?

– Jeg er akkurat for ung til å huske månelandingene og da er det flere hendelser som konkurrerer: Den første hendelsen jeg husker var sammenkoblinga mellom USAs og Sovjetunionens fartøy i 1975.

Ødegaard forteller også om et sterkt forhold til romfergene, noe som fikk ringvirkninger i klasserommet.

– Da den første oppskytningen var satt opp hadde jeg snakket så intenst om prosjektet på skolen i så lang tid at tysklæreren flyttet en dobbelttime til TV-stuen. Der satt vi i to timer og fulgte med nedtelling i rykk og napp før det endte med utsettelse på ubestemt tid.'

• Les: Romfergestans forsinker "kjøkkenhage" på Mars

– Hva tror du kommer til å bli den viktigste romfartshendelsen de neste 50 åra?

– Jeg tror vi kommer til å oppleve tre revolusjoner: baser på månen, bemanna ferder til Mars, og romheiser. Selv om ingenting kan overgå menneskehetens første skritt på et annet himmellegeme, vil disse tre utviklingene prege samfunn og vitenskap de neste tiåra.

– Månelandinga gjorde inntrykk

Pål Brekke er solfysiker og har jobbet for ESA. Nå er han seniorrådgiver ved Norsk Romsenter.

– Hvilken romfartshendelse har festa seg mest hos deg? Hvorfor?

– Det er nok første mann på månen. Selv om jeg bare var åtte år fulgte jeg med på nyhetssendingene - særlig fordi min far var astrofysiker og langt over gjennomsnittlig interessert i romfart. Husker den dag i dag den gamle TVen og at jeg syntes det var ekstra spennende å se på månen rett etter dette og tenke at der oppe er det nå to mennesker som spaserer. Dette gjorde inntrykk.

• Les: Gåtefull måne sett frå romstasjonen.

– Hva tror du kommer til å bli den viktigste romfartshendelsen de neste 50 åra?

– Etter min mening det første mennesker som reiser til Mars, noe som absolutt ikke er trivielt. Særlig med tanke på den strålingen av skadelige partikler fra verdensrommet og Sola astronauter vil utsettes for på sin lange reise og under oppholdet på Mars.

– Her er det, i motsetning til Jorda, ikke noe beskyttende magnetfelt som skjermer for farlige partikler. En må derfor utvikle romfartøy med nye typer materialer som beskytter bedre.

USA eller Kina til Mars

Erik Tandberg er sivilingeniør, offiser i Luftforsvaret og romfartsekspert, kjent for å ha kommentert månelandinga på NRK.

– Hvilken romfartshendelse har festa seg best hos deg? Hvorfor?

– Månelandinga har festa seg best. Særlig utstigninga neste morgen - det var menneskehetens første skritt på en annen klode. De som var gamle nok til å registerere det er nok enige i at det er det største de har opplevd når det kommer til romfart.

• Les: Nytt romkappløp i emning

– Hva tror du kommer til å bli den viktigste romfartshendelsen de neste 50 åra?

– Det er vanskelig å si. Jeg tror nok det blir en bemanna romferd til Mars. Både USA, Russland, Kina og Europa har uttrykt at dette er det neste store målet. Jeg tipper noen klarer det rundt år 2035, og at det blir USA eller Kina som får æren av å gjøre det.