NRK Meny
Normal

Romfergestans forsinker "kjøkkenhage" på Mars

Forskere ved NTNU vil sende frø ut i verdensrommet for å finne ut hva som kan dyrkes på Mars og Månen i fremtiden. Men eksperimentene forsinkes av at de amerikanske romfergene nå settes på bakken for godt.

Romsyke planter fra ISS

NTNU hadde planter på den Internasjonale romstasjonen i 2007. Nå vil de fortsette eksperimentet, men forsinkes av at USA avslutter romfartsprogrammet sitt i juni.

Foto: NASA / NTNU

Vårskrinneblomst

Vårskrinneblomsten er forskernes modellplante. Dersom den kan vokse i verdensrommet, er det grunn til å tro at også større planter kan klare seg.

Foto: NASA / NTNU

NTNU har sendt frø ut i verdensrommet i flere omganger, senest i 2007 da den amerikanske romfergen Endeavour hadde med seg åtte spesialbygde kasser med frø til den Internasjonale romstasjonen (ISS).

Denne forskningen er viktig for internasjonal romfart fordi mennesker ikke vil kunne gjøre lange reiser ut i rommet uten å dyrke sin egen mat.

Skal undersøke endringer i genene

Frøene som ble sendt til ISS for fire år siden begynte å gro, men etter kort tid ble flere av plantene rammet av det som kalles romsyken. Plantene ble rett og slett slått ut av de barske forholdene, og noen av dem døde. Nå er forskerne klare for å sende nye frø ut i rommet.

- Plantene vi sendte opp i forrige runde fikk romsyken. Men vi tror plantene vil kunne tilpasse seg de tøffe forholdene etter hvert. Det vi vil undersøke nå, er hvilke gener som slås på eller av, og er årsaken til at planter oppfører seg annerledes i verdensrommet enn på Jorden, sier professor i cellebiologi ved NTNU, Tor-Henning Iversen til nrk.no.

Planter har cellevegg for å holde seg oppreist, men kanskje plantene ikke trenger cellevegg når de vokser i vektløs tilstand.

Tor-Henning Iversen, leder for Plantebiosenteret ved NTNU

Professor Tor-Henning Iversen leder de norske planteeksperimentene på ISS.

Foto: Per Harald Olsen/NTNU

- Vi vil følge spesielt med på de genene som deltar i dannelsen av cellevegger og se om de slås av når de vokser i rommet. Planter er rasjonelle og vil ikke produsere unødvendige komponenter, sier Iversen.

Forbereder middag på Mars

Professor Tor-Henning Iversen leder forskningen som gjøres på Plantebiosenteret ved NTNU i Trondheim.

- Vi trenger kunnskap om hvilke krav planter stiller for å vokse i verdensrommet både for å kunne dyrke mat på Mars den dagen Jorden blir for tett befolket, og for at astronauter som gjør pionerturer til Mars skal ha næring på reisene, sier Iversen til nrk.no.

I første omgang har forskerne brukt vårskrinneblomsten til eksperimentene på ISS, og de kan styre aktiviteten i veksthusene fra Plantebiosenteret i Trondheim.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Norwegian User Support Control Center, Plantebiosenteret ved NTNU

De norske forskerne kan styre plantedyrkingsenheten på ISS fra Trondheim.

Foto: NTNU

Selv om de bruker en næringsfattig modellplante i første omgang, vil kjøkkenhagen på Månen og Mars på sikt kunne bestå av raps og kålplanter, jordbær og tomater.

- Dersom vårskrinneblomsten kan vokse i rommet, er det rimelig å anta at også større planter vil klare det.

Amerikansk romfergestans gir transportproblemer

Men eksperimentet forsinkes altså av at USA på grunn av økonomiske hensyn vil sette sine tre romferger Discovery, Endeavour og Atlantis på bakken etter 135 romferder.

Discovery er på sin siste tur i verdensrommet nå i slutten av februar og starten av mars, mens planen er at de to andre romfergene skal på sine siste reiser i april og juni. Det vil bety slutten på USAs tretti år lange romfergeprogram.

- Dette gjør at vi får problemer med å transportere plantene tilbake fra til Jorden. Vi har utstyr på plass på den Internasjonale romstasjonen, og vi kan teoretisk få med frø opp i en av de to siste romferdene. Men vi får ikke plantene ned igjen, forklarer Iversen.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Den internasjonale romstasjonen

Forskerne vil la planter gro i minst 40-50 dager på den Internasjonale romstasjonen. Planen er å studere genene til vekstene.

Foto: NASA TV / AP

Og uten at noen kan ta med plantene som har vokst i vektløs tilstand tilbake til Jorden, er forskerne like langt.

For verken fartøyene til den Europeiske romfartsorganisasjonen (ESA) eller det russiske romfartsprogrammet har kapasitet til å ta med utstyret Plantebiosenteret bruker i dag.

Skal utvikle nytt utstyr

Forskerne skal derfor utvikle nytt utstyr som astronautene på ISS skal kunne bruke slik at forskerne skal få prøver fra eksperimentene ned til Jorden igjen.

Plantebiosenteret har fått kontrakt med ESA for å utvikle et slikt utstyr, men det er fortsatt bare på tegnebordet.

- Vi blir omtrent to år forsinket på grunn av at vi må utvikle dette nye utstyret som kan være med opp til romstasjonen.

Iversen er vant til forsinkelser i sitt arbeid med å få planter til å vokse i vektløs tilstand. Plantebiosenteret er blant de som har hatt flest planteeksperimenter i verdensrommet. Iversen har ledet arbeidet siden 1980-tallet, men nå begynner han å få dårlig tid.

- Jeg er 70 år nå og har et begrenset liv. Vi må skynde oss hvis jeg skal henge med videre, ler Iversen.